Internt referansenummer: I-10.04.2020-1
Kilde:
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm

«Havbrott» Kristelige Ungdomsforening, Lovund
Av Rune Bang

 

 

Sommeren 1935 avholdt Den Evangelisk Lutherske Frikirke synodemøte/årsmøte på Lovund. Til møtet var det stor tilstrømning av både tilreisende og stedets befolkning. For uten menighetens forstander på Lovund – Petter Bye – deltok mange tilreisende predikanter, hvorav kan nevnes Petter Ravnå, Jakob Engen, Henrik Gillberg, Julius Meløy, Arne Undhjem, Nils Ravnå m.f. Møtet som strakte seg over 4 dager – ble åpnet av presbyteriumformann Jakob Engen – utviklet seg etter hvert til en åndelig vekkelse både blant tilreisende og stedets innbyggere. I løpet av ettersommeren og høsten 1935 grep vekkelsen om seg på Lovund og mange unge, voksne og eldre ble omvendt.

I et personlig brev til redaktøren av «Budbæreren» i etterkant av møtet setter forstander Petter Bye ord på det som skjedde i lokalsamfunnet:

«Ja det er sjelden at der høres noe fra oss, men som før meddelt i «Budb.», besøkte Gud med vekkelse under årsmøtet i Lovund. Men det var mest veldig uken efter. Br. Arne Undhjem stanste sammen med mig der uken efter møtet, og nesten hele ungdomsflokken er jo kommet med, det er bare noen få igjen. Mange unge menn og deres hustruer er blitt med, og frafalne er kommet tilbake, gamle egenrettferdige har det gått i stykker for, og de har begjært forbønn og fått tro sig frelst, ja også barn er blitt med, og det ikke så få. Vi har i det siste hatt besøk av evangelist Knudsen fra Vesterålen, og det har vært godt å se at vekkelsen var ikke knyttet til noen person. Det er kommet   med noen hele tiden under virket av de forskjellige brødre, og så bør det jo være. Ja det er en glede for oss og en nåde fra Herren å få oppleve slike tider. Min sjel, lov Herren ! Ja, det er mer enn vi nesten hadde våget å tro. Vi har jo ventet på vekkelse nu flere år, og vi har sett at det var en del som Herren arbeidet med, og vi har undret oss over hvad som hindret fra å komme over. Nu avla mange det vidnesbyrd at de har gått lenge og hatt det vondt, ja bedt og grått og lest Guds ord, men manglet frimodighet til å bryte over og bekjenne, men nu kom det et mektig skred. Det har forekommet mig som om våren, når det ligger sne oppe i fjellet, så kommer regnet og så skrer det og det tar med sig både løst og fast. Slik har vi opplevd det nu. Ja det er blitt forvandling, både folket og hjemmene er forvandlet. Det er for oss et syn og høre de mange vidner om hvor fattig og tom gleden i verden var, og om den lykke og glede i samfundet med Jesus, og høre dem be til Gud og synge hans pris. Når vi nu har opplevd det at Gud har åpenbart sig slik til frelse, så skulde jo vantroen være utryddet, men den kommer med spørsmål: Hvordan skal det gå, skal de bli bevart? Men Gud som er mektig til frelse, han er mektig til å bevare. Han som har begynt den gode gjerning i eder, han skal fullføre den inntil i dag. Ære være hans navn. Vær med og be for oss !”

Forannevnte vekkelse fikk stor betydning for den kulturelle og åndelige oppblomstring på Lovund i flere 10-år fremover. Utover høsten 1935 møtes en del av de som ble med i vekkelsen til felles sammenkomster og ved årets slutt var det kommet en prosess som resulterte i oppstart av et kristelig ungdomslag på Lovund. I denne forbindelse er følgende anført i ungdomslagets møteprotokoll:

”Mandag den 30/12-35 samledes noen ungdommer sig på Lovund skolehus; for aa
drøfte spørsmaalet om aa danne en kristelig ungdomsforening…… Vigner Olaisen
leste     noen vers fra Ap. Joh. 1. brev og sa noen alvorlige ord til oss alle om å leve
som gode kristne……Siden blev ordet gitt fritt til aa uttale sig om aa stifte forening.
Einar Pedersen førte saken og leste de love som Norges Kr. Ungdomsforbund har
gitt. Følgende skrev sig som medlemmer naar de hadde hørt lovene for foreningen:
Vigner Olaisen, Einar Pedersen, Gudrun Pedersen, Emelius Vik (Mikalsen), Einar
Heløy (Eilertsen), Evald Thomassen, Karles Olaisen, Karl og Kaspara Mindrum,
Kaare Vik (Mikalasen), Kristine Pedersen (g. Thomassen), Olav Edvardsen,
Magnus Pettersen, Mary Stoksvik, Ivar Stoksvik, Arne Martinsen (Berglund),
Johan Jensen, Martin Mikalsen, Johanna Olaisen (g. Rognan)”.

Søndag 5. januar 1936 holdt Lovund Kristelige Ungdomsforening nytt møte – hvor 21 medlemmer møtte. Dette var primært et konstituerende møte hvor det ble valgt styre. Vigner Olaisen ble enstemmig valgt til foreningens leder. Til øvrige styreverv ble følgende valgt: Einar Heløy (Eilertsen) nestformann, Einar Pedersen sekretær, Olav Edvardsen visesekretær, Magnus Pettersen kasserer. Varamenn: Evald Thomassen, Emelius Vik (Mikalsen), Martin Vik (Mikalsen). Reviser: Ivar Stoksvik og Henry Heløy. Festkomite: Kristine Pedersen, Mary Stoksvik, Kaspara og Karl Mindrum, Johanna Olaisen, Karles Olaisen, Lindas Larsen.

Det ble besluttet at foreningen skulle ha en håndskrevet vandreavis, som skulle hete ”Brevdua”. Som første redaktør for avisen ble valgt Ivar Stoksvik. Som navn på foreningen ble valgt ”Havbrått” – som ”passet godt her ute i havskjærene”. Det ble også besluttet å innhente forbundets lover. Under det første ordinære møte ble 5 nye medlemmer innskrevet.

”Havbrott” kristelige Ungdomsforening ble tilsluttet Norges kristelige Ungdomsforbund – og dets lover ble gjort gjeldene – hvor bl.a. er anført i § 1: ”og har til formål å fremme levende gudsfrykt med harmonisk utvikling av ånd, sjel og legeme. Foreningen vil således føre unge menn og kvinner fram til et i sannhet frigjort og glad ungdomsliv og dyktiggjøre dem til å gavne kirken og fedrelandet. Foreningen må ikke drive partipolitikk”.

I de første årene ble det holdt ungdomsmøter hver 14. dag og i tillegg regelmessige bønnemøter. Medlemsmøtene de første år var meget godt besøkt – opptil 80 fremmøtte. Bønnemøtene var også godt besøkt. Medlemmene kom fra alle samfunnslag og medlemmer av Frikirken deltok ofte med innlegg og vitnesbyrd. Nevnes skal Ludvik Larsen, Johan Hermann Andersen, Petter Bye, Hilmar Hartvigsen m.f. Foreningen utviklet seg etter hvert til en ”folkebevegelse” på Lovund med en stor del av befolkningen som medlemmer – både ung og gammel. Medlemmene tilhørte både statskirken og frikirkemenigheten. Ungdomslaget fikk etter hvert også stor sosial betydning ved å være samlende for ungdommen. Selv om noen falt utenom – ble også disse ivaretatt på en god måte. I denne forbindelsen er Vigner Olaisen nevnt som aktiv brobygger mellom medlemmer og ikke medlemmer. Det ble lagt stor vekt på at ungdomslagets medlemmer skulle vise god vandel – og personer som ikke levde opp til foreningens etikkodeks ble suspendert. På styremøte 29. januar 1937 var det en sak om ”2-3 medlemmer som utviser et særlig dårlig ungdomsliv i foreningen”. Det forekom også at medlemmer meldte seg ut ved eget tiltak – men det var heller ikke uvanlig at de tegnet nytt medlemmsskap etter en tenkepause.

Møtene hadde ofte kulturelle innslag i form av prologer og spesielt opplesing av vandreavisen ”Brevdua” var etterspurt. Årlig ble det avholdt ”lofotkveld” for de som skulle på vinterfiske – med bespising og underholdning. Ved avslutning av møtene ble foreningens     bønnevers sunget stående:

”Kom lad oss kjærlig vandre og legge hånd i hånd
og holde av hverandre i dette trengsels land.
Som barn vi være må. På veien ikke strides.
Guds engler ved vår side. Som søsken med vil gå”.

Det viste seg snart at eget forsamlingshus var et savn. Folkeskolen ble derfor i stor utstrekning brukt til møtelokale, men også Frikirken når det var ventet stort fremmøte. Det var heller ikke uvanlig å avholde både friluftsmøter og møter ved utflukter til Helya og Kvalholmen og øvrige privathus. Tilreisende predikanter og misjonærer deltok ofte i møtene og sognepresten når det var anledning – noe som gav en åndelig ”vitamininnsprøytning” til laget.

I 1939 var ny skole bygd på Lovund. Gammelskolen ble da overflødig og ungdomslaget fikk etter hvert avtale med kommunen om leie og til slutt overtakelse av bygget. Gammelskolen ble senere flyttet til ytterkant av den nye skoleplassen og sommeren 1944 ble det drøftet hva foreningen skulle gjøre med bygget. Et alternativ var riving og lagring. I løpet av høsten fikk foreningen gratis tomt til bygget hos Ida og Lorentz Olsen på samme sted hvor Lovund kirke står i dag. Etter forslag fra Ida Olsen ble bygget gitt navnet ”Soar”.

Lagets økonomi bestod i hovedsak av medlemskontigent, som ved oppstart var 60 øre pr. år. Videre kollekt på møtene, overskudd av fester, utlodding og innsamling på lister. Loddsalg skjedde ikke bare på Lovund, men loddbøkene var ofte i sirkulasjon på omkringliggende steder og om vinteren også i Lofoten og Værøy. I 1937 var økonomien så god at det ble besluttet å sette inn kr. 450,- i Bodø sparebank ”på almindelige sparebank vilkår”. Og i 1938 ble kontoen økt med kr. 200,-.

Ungdomslaget ”Havbrott” fikk tidlig etablert sangkor, musikklag og andre aktiviteter. I 1943 ble det bestemt å opprette boksamling – som etter hvert vokste til over 50 bøker. Innkjøp av bøker ble finansiert ved bokpenger – en sum for lagets medlemmer og en større sum for ikke medlemmer. Medlemmene betalte 2 øre pr. dag for utlån utover 14 dager. Utlån til ikke medlemmer betalte 25 øre for første 14 dager og deretter 2 øre pr. dag. Ungdomslagets boksamling var etterspurt og bøkene var de første år konstant på utlån. Utlånsprotokollen viser at låntakerne var hele befolkningen. I 1944 var det 266 utlån. Boksamlingen hadde eget regnskap. Bøkene ble skaffet av overskuddet av utlån og ved gaver.

Allerede i 1939 skaffet laget 50 par kopper og tallerkener med foreningens logo. Serviset ble utlånt i forbindelse med begravelser og andre tilstellinger. Høsten 1949 fikk det gamle skolebygget bygd kjøkkenfløy. Men allerede i 1947 fikk ”Soar” innlagt elektrisk lys.

Ungdomslaget ”Havbrott” arbeidet aktivt for å realisere Lovund kirke. I 1958 måtte ”Soar” vike plassen for å gi plass til kirkebygget, som stod ferdig sommeren 1960. Ved rivingen ble materialene fra ”Soar” tatt vare på og koret i kirken er bygd av tømret.

På 60-tallet dabbet interessen for laget og medlemstallet gikk ned og oppslutningen på møtene sviktet. Siste medlemsmøte ble avholdt i form av årsmøte 26. januar 1964. Senere ble laget oppløst og midlene overført til Lovund kirke. Ved nedleggelse av ungdomslaget ”Havbrått” var en rik epoke over, hva åndelig og kulturell aktivitet på Lovund angikk.

Ved gjennomgang av lagets protokoller fremgår det at det var mange ildsjeler som var med å løfte lagets arbeid fremover fra oppstart. Men de som i hovedsak var pådrivere i laget fra oppstart til oppløsning var Vigner Olaisen og Einar Pedersen. Vigner Olaisen var med unntak av noen få år lagets formann og Einar Pedersen sekretær. De evnet å inspirere lagets medlemmene til å holde fast ved prinsippene i lagets statutter samt å støtte opp om lagets arbeid. Uten disse ildsjelene hadde det vært vanskelig å holde gløden vedlike. I noen år frem til sommeren 1945 var også lærer Vidar Akre til stor støtte og hjelp i ungdomsarbeidet, noe som fremgår av møteprotokollen fra hans avskjedsmøte, som samlet fullt hus.

Kilder:
Møteprotokollene fra ”Havbrott” Kristelige Ungdomsforening
Budbæreren nr. 29 og nr. 33 – 1935

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *