Kilde:
NORSKE SAGN
ETTER FORSKJELLIGE KILDER
FORLAGT AV
CAMMERMEYERS BOGHANDEL
OSLO 1941

I Sigdal, mellom bratte bergvegger, står en eldgammel liten lovekirke, der det bare blir holdt gudstjeneste en gang om året, og det er søndag etter Sankt Hans. En mengde mennesker fra bygdene omkring samler seg her ved dette høve, og sjuke folk ofrer da i en gammel offerskål for å få tilbake helsa.

Denne kirken kalles Vatnås, og etter sagnet skylder den Hellig Olav sitt opphav. Dengang kong Olav dro om i landet for å innføre den kristne tro, kom han også til Sigdal. Da han godt og vel hadde kristnet folket der i dalen, gikk han på jakt med noen av følget sitt. På denne jakten gikk kongen og hans menn seg rent vill, slik at de hverken visste fram eller tilbake. Langt om lenge kom kongen inn i en trang dal; da var han både tørst og sliten. Han steg av hesten og gjorde det løfte at dersom han fant vann her, så ville han bygge en kirke på stedet. Ikke før hadde han sagt det, så sprang det ei kjelde ut av harde bergveggen. Kongen og hans menn, som holdt på å sette til av tørste, ble inderlig glade alle sammen og drakk av hjertens lyst. Kong Olav gjentok løftet og ville vende hesten for å ri videre, men i det samme fikk han øye på en tiur. Han hadde alt spent bogen, men i det samme fikk han se en liten kirke av pure gullet. Nå bød kongen at de skulle reise en kirke akkurat på dette stedet, og kalle den Vatnås kirke, og den skulle være i ett og alt som den velle gullkirken. I fjellet ved kjelda kan en den dag i dag se merker etter hesten til Hellig Olav.