Kilde:
SKJÆRGÅRDSHISTORIER
Av Bjarne Moe Gumø
Hefte 2
BIBLIOGRAFISK FORLAG 1980
Sats og trykk: Naper, Kragerø
Klikk her hvis du vil kjøpe boken historien står i.

Om Gunulf Johnsen fra Langøy som berget

skuten ”Haapets Anker”

Karen, Ola og Aases datter overtok Egebråten etter foreldrene. (Les forhistorien her.)
Hun ble gift med Gunulf Johnsen fra Langøy. Gunulf var kjempesterk og en modig mann. Han likte å utføre farlige oppdrag. – Han entret opp i Knuteheia og hogg noen styggstore eiker, som ingen før hadde våget seg på å gjøre.

Gunulf var sjømann, en gang tok han ut med en skute ved navn «Kolon» med Kristoffer Hadsel som skipper. I Nordsjøen traff de et skutevrak – «Haapets Anker» . Den var nesten full av vann og så synkeferdig ut. Mannskapet hadde forlatt skuta. «Kolon» ble seilt borttil, og de undersøkte, og tok den på slep. Men hvem ville gå ombord i vraket? Annenstyrmannen og Gunulf meldte seg. De fikk opp seil på vraket, og den ene grep roret.

Men utpå natta blåste det opp til frisk kuling, og de to kom i stor livsfare da sleperen røk av i stormen og mørket. De ble overlatt til skjebnen. De tapre karene hadde lykken med seg og fikk kavet seg inn til Kristiansand. Der kom losen og ville på liv og død borde skuta og ta kommandoen samt fortjenesten ved redningen.

De to uredde karene var ikke så lette å lure. Da losene ble for nærgående og truet med å borde skuta grep de hver sin handspak, slo ifra seg og tok bare en los ombord.

Etter denne bedrift falt det 300 rd. på Gunulf, og for denne summen kjøpte han Risbråten. «Haapets Anker» ble reparert og solgt til Tønsberg, og seilte siden i mange år.

Før Gunulf kjøpte Risbråten, eide han Roligheten. Der hadde han kuene noen uker om sommeren, og Karen rodde dit på melking, og ved Langøy-gavlen hadde de hågarn som de så til flere ganger i uken – for et umenneskelig slit. Mannen var ikke alltid hjemme.

Da han senere overtok Risbråten måtte kona dit og stelle med høyet, og hadde småbarn med seg. En gang løp hesten på Vestre Gumøy etter henne i fullt trav. Karen sprang for livet med reivungen i armene.

Karen og Gunulf hadde 11 barn; sønnen Julius overtok etter dem.