Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte XI

Hjørnehuset på tegningen, Rådhusgaten 23, hørte til den bebyggelsen som skjøt opp etter at storbrannen i 1686 hadde lagt kirken og hele byen vest for den i aske. I disse strøk bodde det mest håndverkere som man forutsatte ikke var særlig formuende og alt Christian IV hadde derfor gitt dem dispens fra de opprinnelige byggeregler for byen, som bestemte at man bare måtte bygge steinhus innenfor vollene. Selv etter brannen ble det ingen endring i så måte, så da Rådhusgaten 23 ble bygd opp igjen var materialet fremdeles tømmer, men fasaden mot Rådhusgaten ble senere kalkpusset.

I 1707 sto rådmann Thomas Holter som eier av gården og senere i samme århundre tilhørte den sverdfeger, d.v.s. våpensmed Wentzel Freimann. Freimann må ha vært nokså velstående for han eide også en gård på hjørnet av Nedre Vollgate og Tollbodgaten og det er derfor mulig at Sværtfeierbakken har navn etter ham og ikke — som ellers har vært hevdet — etter generalkrigskommissær Ditlev Sverdfeger. Det gamle huset i Rådhusgaten 23 ble revet i slutten av forrige århundre og i stedet ble ført opp en leiegård av den da så alminnelige type med pusset fasade etter beste forbilde fra Berlin. Men også denne gården forsvant da arkitekt F. S. Platou i 1938 bygget sin store forretningsgård på tomten.