Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Høgevarde på Norefjell

I gamle tider var Høgevarde vaktsted i krigstider. Efter sagnene var der vakthus og vedvarder som blev satt i brand når krigsfiender var i anmarsj. Lysningen fra Høgevarde kunde sees vaktstedene opover Hallingdalen, på Høgeberg i Nes og Sangenuten i Ål med flere, som da også blev antendte. Dette var varsel til krig, og når vaktmenn og anførere i bygdene så lysningen av de brennende ved-varder, så blåste de i „Krigsluren», som var varsel til alle våbenføre menn, at de med sine krigsvåben måtte være beredt til kamp, som ofte var hård og langvarig. Sådanne vaktsteder på høidene med ved-varder blev oprettet i hedningtiden omkring år 950, og var visstnok meget anvendt især i borgerkrigenes tider i vårt land. De var almindelig vedlikeholdt til omkring år 1800, men de siste blev avbrendte i 1812 under krigsuroen som Norge var utsatt for i den tid. Høgevarde er det høieste sted i vid omkrets (ca. 1500 meter over havet), og har fått sitt navn av høiden og vedvardene. Her passer godt et vers av S. Sivertsson, som er følgende:

„Norefjell med Jøkel blaa, dunkle Uroldsminde!
Over Skyens taager graa, Kneiser høit din Tinde.
I din rene Ætherluft — funkler Tidens Øie.
Om din Fod i Blomsterduft, grønnes Kjæmpehøie».

Det kan antas at flere av våre konger i gamle tider har vært i Krødsherad, (som i de første tider kaltes Fjordir eller Fjordum herad), både av disse mange små fylkeskonger og tillike av de eneherskende konger. Det er sagn om at kongefamilien Hadding i Haddingdalen døde ut omkring år 870, og da valgte folket i Haddingdalen „Harald», kong Halfdan Svartes sønn til konge. I den tid hørte Krødsherad til Haddingdalen, og Harald med en krigshær var kommet dit, med hensikt å fare opover dalen og underlegge sig den, men blev av folket frivillig valgt til konge. Dette er den bekjente „Harald Haarfagre», som med sin krigshær seiret over alle disse små fylkeskonger ca. 31, og i året 872 blev enekonge over bele Norges land. Tillike er det sagn om at kong Sverre i året 1177 med sin krigshær „Birkebeinerne» kom nedover Haddingdalen og reiste gjennem Krødsherad til Sigdal. Det er også sagn om at en hæravdeling som kaltes ”Ribalderne” med hærfører Hide (en slektning av kong Sverre) reiste gjennem Krødsherad i året 1201. Disse krigsmenn hadde den engelske konge sendt kong Sverre til hjelp for å vinne seier over sine motstandere „Baglerne», som også tilslutt lykkedes for ham. — Det kan antas at flere av våre norske konger i gamle tider har vært i Krødsherad for å søke støtte og hjelp til sine krigsforetagender, ti der har visselig folket alltid levet i velstand.

I de siste tider har flere både norske og utenlandske konger vært på besøk i Krødsherad. Kong Oskar II og hans sønn kronprins Gustav, den nuværende konge i Sverige, samt 2 av hans sønner prinsene Gustav og Erik. Kong Håkon 7de og kronprins Olav har flere gange reist gjennem Krødsherad. Av utenlandske fyrster kan nevnes: Kongene av Belgien og Spanien, samt flere høitstående embedsmenn og mange andre både utenlandske og innenlandske folk. —  Fra 1880-årene har mange byfolk besøkt Krødsherad, og tildels bodd der nogen uker om sommeren. På Norefjell er opført flere turisthoteller, hvor der både sommer og vinter er god søkning, og der er en storslagen natur med vilt utsyn til alle kanter, og en sund og opfriskende luft. Mange har besøkt, og flere bør besøke dette sted. —

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.