Internt referansenummer: 03.06.2011 – Bok
Kilde: Sagn frå Rogaland
Utvalgt og gjenfortalt av: HANS EYVIND NÆSS
Stabenfeldt Forlag
ISBN 82-532-0335-7
Trykt i Aktietrykkeriet i Stavanger 1978

Klikk her for å lese “Forordet”

Huldrebølet i Nipå

I Årdal er et fjell folk kaller Nipå. Der var det et huldrebøle i gamle dager. På gården nærmest fjellet bodde en mann som var mer nysgjerrig enn de fleste. Han tenkte med seg at det skulle nå være rart å se nærmere på disse huldrene. Det skulle være både gull og sølv der de holdt til!

Så var det en solskinnsdag han tok staven fatt og ruslet oppetter liene mot fjellet. Men bratt var det, og trett og svett ble han, og til slutt måtte han sette seg nedpå en sten og ta en pust i bakken. Men da han satt og tørket svetten, kom han til å gløtte opp mot Nipå. Det var ikke fritt for at han tenkte så forskjellig om det han hadde begitt seg ut på, og han mintes salmeverset «Jeg går i fare hvor jeg går». Men slikt slo han fra seg, kom seg opp og travet videre oppover.

Han var godt kjent her oppå fjellet, der han hadde gjett som dreng. Han kjente derfor godt til et hull i fjellet som han aldri hadde skjønt hva var. Nå ville han finne hullet igjen og se om han kunne komme inn og til bunns i det.

Vel fremme tok han skoene av så han kunne krype lydløst innover hulen. Det var ikke fritt for at hjertet banket fortere enn vanlig der han krøp. Best som det var, satte han kneet mot en sten som løsnet og falt ned med et brak. «Gud hjelpe meg, nå hender det noe,» sa mannen med seg selv. Og i det samme var det som en dør åpnet seg og en gammel kall kom ut med et rødglødende greip i neven. Han satte greipet i mannen og hev ham rakt ut av fjellet så mannen slo seg bevissløs da han ramlet ned i uren utenfor hulen.

Da han endelig kom til seg selv og klarte å fote seg, ga han seg på hjemveien. Kroppen verket og benene med, så han måtte sette seg nedpå både titt og ofte for å samle krefter. Og hver gang tittet han opp på Nipå og sa med seg selv: «Det var da Fanden til folk som holdt til der og ikke bød meg til gjestebud!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.