Internkode: 160109 A

Kilde

Hentet fra nettsiden http://home.online.no/~hbbrun/

Her er noen segner fra Træna slik de ble presentert i Håløygminne i 1933 av lærer i Lurøy, Fridtjov Dahl. Han var fra Senja( f 1893), tidligare lærer ved Trondarnes Folkehøgskole.
Disse segnene har vært trykt opp på nytt i Håløygminne nr. 1 – 2005.

Huldresegn

På Sandøy i Træna tente det ei jente som het Anna. En søndag var ho aleine heime, mens de andre var til kirke. Da ho venta kirkefolket heim, gikk ho opp på en haug og så etter båtene. Da ho gikk ned, så ho noe blankt nede i gresset. Først trudde ho det var en doggdråpe; men da ho bøyde seg ned og skulle sje etter, var det et gullur. Ho tok det i handa og så på det. Best som ho står slik, sanser ho at en mann står ved sida av ho. «Det var kjekt at du fann gulluret mitt», sa han. Ho trudde det var en fartøyskipper, og de gjekk sammen ned til gården. Da de skiltes sa han at de måtte treffes flere ganger. Om kvelden da ho gikk til fjøset, var han der, og siden hendte det flere ganger. Han fortalte at han ikke var av hennes folkerase; men han var glad i henne og ville ha ho til seg. Ho sa det gikk ikke an at ho kunne leve i lag med han. En morgen ville han at ho skulle være med og se heimstaden hans. Ho sa at dersom ho fikk komme heim igjen, så skulle ho være med. Det lova han. Då de hadde gått et stykke, vart marka så rar. Ho kjente seg ikke att, og med en gang fikk ho se en stor kvit gård, og nedføre landet låg mange fartøy oppankra. Da de kom nær huset, så ho det satt et par gamle folk på trappa. Han sa at dette var foreldra hans. Han fulgte henne siden heim til fjøset. Der fant ho melkebøtta si og gjekk heim. Senere flyttet jenta til Svolvær, og der vart ho gift; men kunne aldri bli heilt kvitt de underjordiske. De kom til henne flere ganger når ho var i fjøset, så til slutt måtte ho be presten hjelpe seg med å bli de kvitt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *