Kilde
Lars Gjøviken senior
Klikk her for å gå til hjemmesiden som denne historien er hentet fra.

Huspost i mellomkrigsåra


Fortellinger fra virkeligheten i 1930 årene
Det var vanskelig med arbeid for jenter på landsbygda i disse åra. Derfor var det mange som søkte inn til byene.
Det vanligste arbeide som ble tilbudt der, var husposter.
Som oftest var det bare ei jente i huset. Arbeidsoppgavene ble derfor mangfoldige. Det var renhold, matlaging, servering av måltider, oppvask, re senger og holde familiens garderobe i orden.
Gårdmannsdatter var et gjevt varemerke for dem som søkte huspost i byen. Det var en betydelig sosial omvelting for ei jente fra en gard med en stab tjenere både inne og ute, når de skulle innordne seg en dominerende husfrue.
Det var f.eks uhyre vanskelig å få ei stund fri ut over den faste friettermiddagen og frisøndagen. Ei jente fra Nes som hadde huspost i en direktørfamilie, fikk ikke fri en dag i romjula, da hun skulle ha deltatt i bryllupet til broren.
 
Anna
Anna var fra en middels stor gard i Stange. På garden var det flere leide folk både inne og ute.
Når Anna søkte huspost i Hamar, var det for å komme ut og lære. Familien hun kom til var hos en avdelingssjef ved jernbanen. Huset var en av de store villaene i St. Olavsgate.
Det var mye å gjøre i huset. Anna fikk en håndskrevet liste over det hun skulle gjøre om dagen. Når familien reiste bort, ble lista forlenget med ekstra arbeid som skulle utføres som f. eks.: vinduspuss, garderoberydding mv. Fritida var nøye tilmålt. Anna hadde små søsken og ville gjerne være heime den kvelden. Løsningen ble at far hennes som hadde privatbil, kom og hentet henne om kvelden etter hun var ferdig med oppvasken. Faren reiste tilbake med henne før midnatt, da hun måtte være på post om morgenen og gjøre i stand frokosten. Anna hadde slik respekt for sine herrer at det var utenkelig for henne å be seg fri en ekstra kveld.
 
Ingrid
Det var ikke plass til alle jentene i familier i Hamar. Mange måtte reise lenger, og det var som oftest Oslo som ble målet. Ingrid var en av dem. Hun var bedre stilt enn mange andre, for hun hadde vitnemål fra husmorskolen på Graff i lomma. Hun hadde også slektninger i hovedstaden. Der kunne hun ta inn hos tante Thea, som vi kalte henne, for hun hadde rommelig leilighet.
Ingrid tok inn der mens hun studerte annonsene i «Tidens Tegn». En dag sto det : «Huspost ledig hos ingeniør Berg i Th. Efteysgt 2, 4. Etg». Ingrid skyndte seg til denne adressen. Da hun kom fram, så hun at hele trappeoppgangen var full av unge jenter som ville søke på jobben. Fra Hedmarken var Ingrid ikke vandt til å gå hovedinngangen til folk . Derfor søkte hun rundt huset, og på baksida fant hun en smal dør som hun gikk inn gjennom. Det viste seg å være kjøkkeninngangen til Berg, og snart sto hun på kjøkkenet der hun møtte fru Berg. Hun ble vennlig mottatt og viste fram attesten sin. Etter ei stutt samtale ble Ingrid ansatt, og frua ropte ut til flokken på framsida at posten var besatt. Ingrid likte dårlig spissrotgangen ut mellom de skuffede søkerne. Arbeidet hos fam. skilte seg ikke så mye fra andre husposter. Det var kr 30 pr. mnd. Fri en kveld i uka + annenhver søndag etter middagen. Hun hadde eget rom innenfor kjøkkenet.
Det var ikke stort rom for privatliv: En gang fikk hun besøk av ei venninne som kom sammen med forloveden sin på ettermiddagen. Ingrid spurte frua om lov til å ta dem inn på rommet sitt, og det var ålreit. Paret gikk etter ei stund. Dagen etter ble Ingrid tatt fatt av frua som beskyldte Ingrid for å bedrive lureri. Hun skulle ha sluppet ut jenta alene og beholdt gutten på rommet. Ingrid måtte forsikre at det ikke var tilfelle.
Ingrid ble svært krenket av denne beskyldningen. Hun våget å ta til motmæle og sa: «Nå er fruen direkte stygg» !
 
Et godt bad.
Ingrid hadde ikke noen adgang til bad. Hun måtte vaske seg i et vaskevassfat på rommet sitt. En dag frua gikk ut, fant Ingrid ut at det kunne passe at hun brukte badet som ellers var forbeholdt herskapet. Dattera i hust, den 16 år gamle Elisif var hjemme. Ingrid spurte denne om det var i orden at hun brukte badet. «Gjerne for meg», svarte tenåringen veslevoksent.
Da frua kom hjem, sto jenta sprekkeferdig av sladrelyst i entreen og fortalte mor hva hushjelpa hadde foretatt seg. Frua ble meget fortørnet og overfuset synderen med at det var uhørt frekt å nytte seg av anledningen så fort frua var ute av døra.
Ingrid måtte bare love at det ikke skulle gjenta seg.
Det er sikkert at noen våte handklær på gulvet eller render omkring badekaret hadde Ingrid ikke etterlatt seg.
 
Ferske rundstykker.
Ingrid hadde som fast oppgave hver lørdag å kjøpe inn ferske rundstykker til frokost. Men de måtte kjøpes hos Sim Solbergs bakeri. En morgen Ingrid kom til dette bakeriet , hadde de ikke rundstykker. Ingrid gikk derfor innom Mullhausen, for rundstykker måtte hun ha med seg heim.
Husfrua spurte om hun hadde vært hos Solberg. «Ja», svarte Ingrid, for hun hadde jo vært innom.
Frua ga seg ikke. Hun kjente sikkert at det var rundstykker fra et annet bakeri. "Jeg skjønner at det ikke nytter å lure fruen. Rundstykkene er fra Sim Solberg." innrømte Ingrid. Da tente frua fullstendig. Hun kunne ikke ha tjenere som ikke var ærlige. Ingrid var oppsagt fra neste lønningsdag. Hun måtte bare godta dette. Det var ingen arbeidsmiljølov den gangen.
Om søndagen kom det en uventet gjest til huset. Fruen spurte Ingrid om de hadde mat nok så de kunne be han til middag. Ingrid mente det lot seg gjøre, for hun kunne bake en rullade til dessert. Det var lita tid å gjøre på, men da frua før middagen kom ut på kjøkkenet , sto kaka ferdig. Frua ble nok imponert og sa at hun hadde tenkt over oppsigelsen, og funnet ut at hun kunne trekke oppsigelsen tilbake «for denne gangen». Ingrid ble glad over denne beskjeden, for det var ikke liketil å finne en ny plass! !
 
Hyttetur
I trettiåra var Lørenskog, Nittedal og Roa kjente feriesteder for Oslo folk. Familien Berg hadde sitt ferieparadis på Roa. Det var vanlig at de hadde med seg hushjelpen sin når de hadde ferie. Reisen gikk fra Oslo Ø på de gamle vognene med kupeer. En gang de satt rundt kupebordet ble tida litt lang. Fruen foreslo at de skulle ta en selskapslek, og de begynte med «mitt skip er lastet med». Det var ei bestemor i laget , og hun skulle spørre. Hun var ikke riktig inne i familiens rangsrutiner og stilte spørsmålet til Ingrid som satt for tur. Da grep Fruen inn og sa til bestemora: "spør Elesif!" Fam. Berg kunne ikke leke med tjenerskapet!
En liten episode, men Ingrid har ikke glemt den i sitt 90-ende år.
 
Husarrest.
Det hørtes jo fint ut at hushjelpen fikk være med på ferieturer. Det var et lite aber: Frua bestemte at Ingrid ikke måtte vise seg utafor huset. Det var unge gutter på Roa, og ingen måtte se at det var jenter i huset. Det førte til plystring, rop og uro rundt huset. Den 16 årige Elesif fikk ingen portforbud, men hun var kanskje ikke så attraktiv.
 
En god dessert
På hytta var det ofte mye god mat. En søndag var det en riktig fin dessert som Ingrid gledet seg til å spise. Desserten ble porsjonert ut på skåler til de som skulle ha. Ved middagen var det mye å gjøre med oppvartning og rydding. Hun ville derfor gjemme sin dessert til siden, så hun kunne nyte den i fred og ro. Hun tok derfor skåla med seg inn på rommet sitt og satte den i skuffen under divanen. Middagen gikk i riktige former.
Etter middagen skulle herskapet ha en drink. Da kom det for en dag at Berg hadde gjemt brennevinet sitt innafor skuffen under divanen på pikerommet. Det var et underlig gjemmested for husets drikkevarer. Kanskje var det smuglerrvarer som kunne bli funnet ved en politirassia, som ikke var utenkelig på Roa på denne tiden. I tilfelle ville det være fint å ha hushjelpen å skylde på. Desserten ble oppdaget og det ble et kraftig oppgjør for Ingrid som ble beskyldt for å stjele mat.
 
Ny kåpe
Ingrid har alltid vært glad i pene klær. Hun var også sparsom og fikk pengene til å rekke langt ved fornuftige innkjøp og god smak. Hun hadde lenge spart til ny kåpe. En dag var hun i stand til å gå til Molstad i Kirkegaten og ta seg ut ei kåpe som hun likte. Dette var på fridagen hennes, og da hun ikke hadde lyst på å drasse rundt i byen med ei stor pakke, spurte hun betjeningen om de kunne sende kåpa til Berg Th. Heftesgt 2 , 4 etg. Det var det ingenting i vegen for. Det var vel heller ikke mange kunder hos Molstad som bar med seg varene sjøl.
Da Ingrid kom heim, ble hun møtt av frua som hadde tatt imot pakka tidligere på dagen. Ingrid fikk en stor overhaling fordi hun hadde brukt arbeidsgiverens gode navn og adresse for å skaffe seg kreditt. Ingrid måtte fram med kvitteringen før frua droppet denne beskyldningen.
Det var også utrolig at det gikk an å spare så mye på den vesle lønna.
 
Fortellerens kommentar:
Ingrid klaget aldri over arbeidet sitt. Hun hadde det heller ikke verre en det som var vanlig den tida. Hun ble hos fam. Berg i 1 1/2 år og fikk en utmerket attest da hun sluttet.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *