Internt referansenummer: I-10.04.2020-1
Kilde:
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm

I et hus ved havet
Av Olaf M.Gylseth Selnes

 

I et gammelt kinesisk ordtak heter det at:

«Den som glemmer sine forfedre,
er som en bekk uten kilde
og som et tre uten rot.»

Det sies at folk som reiser med båt gjennom Aldersundet for første gang, ikke så sjelden spør om hva det er for slags hus som ligger helt nede ved strandkanten ved kaia på Aldra. Dette huset har etter hvert fått mange navn:

1. «Brygga» er antakelig et utnavn oppstått i den tiden da huset var bygd sammen med kun ei brygge/ett pakkhus. Se eksempler i Lurøyboka (Bang 1989, s. 103; s. 104). Brygge nummer to ble bygd på 1930-tallet (Pedersen 1980).
   2. «Alfheim» (gårdsnummer 36, bruksnumm er 10) er det juridiske navnet på hele jordeiendommen som huset står på.
   3. «Gammelbutikken» og «Handelshuset/handelstedet ved Aldrasjøen» er ord og uttrykk som brukes i lokal kulturhistorisk sammenheng.
   Dette er altså noen av de navnene vi kjenner til

Hit var det farfaren min flyttet i 1898. Den 16. mai dette året ble en merkedag for Oluf Kristian Elias Olsen Selnes. Det fremgår av handelsbrevet hans at han fra denne datoen hadde tillatelse til å drive handelsvirksomhet på Aldra. Derfor ble det vel trolig flagget på Aldra både den 16. og 17. mai 1898.

Jeg står og betrakter han der han sitter ytterst på «landgangen», det som står igjen etter kaia som stormen tok. Det er oppholdsvær, og sommerdagen kjennes forholdsvis mild. En østlig bris rusker litt i det som er igjen av det hvite håret hans. Fra fastlandssida i sundet høres lyden av en lastebil (Jentoft Roel 1997, s.24), og kyrne på Aasneset og i Aasgården rauter. Han sitter der og studerer sundet og fastlandet i den gamle kikkerten sin. Det slitte, brune futeralet som lukter godt av lær, har han lagt i fanget. Han sitter der så lenge. Det oppleves som en hel liten evighet for en gutt på seks og et halvt år. Han er så intenst opptatt med sitt at han ikke ser ut til å merke at jeg står der. Han sitter ganske stille og gransker omgivelsene. Det er vel fordi han forholder seg så rolig, at han er godt kledt. Ullunderskjorta stikker litt opp under kraven på skjorta. Uttapå der har han en grov, grå jakke, og på føttene har han ullsokker og tøfler.

Vi skriver juli måned i året 1947, og stedet er Alfheim på Aldra. Dette er det siste minnet jeg har av Oluf, farfaren min. Jeg har ingen anelse om at da jeg kommer neste sommer, er han der ikke mer.

Ja, han tar det med ro nå; fylte 81 år i forrige måned. Det er ikke ofte det kommer noen på butikken hans nå lenger. Forresten så er det stort sett bare litt krisevarer igjen og noen nødvendigheter av enkelte kolonialvarer, som for det meste anvendes i hans egen husholdning.

Slik og i andre situasjoner kan jeg huske Oluf Selnes som en snill og svært tålmodig bestefar, men det er dessverre ikke så mange faktiske opplysninger jeg har om han. Ca. 27 år gammel etablerte han landhandel på hjemmegården på Selnes. Denne virksomheten drev han selv fra 1893 og frem til da han flyttet til Aldra. Etter den obligatoriske skolegangen skal han angivelig ha vært sjømann. I sin tidligste ungdom var han elev ved amtskolen i Hemnes og løste senere handelsbrev. På begynnelsen av 1900-tallet skal broren Peder Selnes først ha fungert som filialbestyrer av butikken på Selnes og senere som handelsbetjent i butikken til Oluf Selnes på Aldra (Bang 1989, s.102) og søsteren Dortea bestyrte husholdet den første tiden.

Oluf som kom fra Selnes og Kristine (f. Nilsdatter/Olsen 18.02.1881) som kom fra hovedgården på Aldra (Allern 2001, s. 4) reiste til Trondhjem høsten 1903 og giftet seg i Bakke kirke (Hilton 1979). Kristine døde så tidlig som i 1925. Jeg refererer derfor her til andres karakterbeskrivelser av henne. Sognepresten i Lurøy (Ottesen 1897) skriver bl.a. om «Kristine Nilsdatter Alleren af Lurø» da hun var nær 16 år:: «Hun har meget gode evner og meget godt nemme, og hun har megen lærelyst. Hennes stillfærdige og sømmelige vandel gjør henne værdig at komme i betrakning ved uddeling af stipendier ved amtskolen på Næsne» og her er litt av det Rikka Dahl, Rødøy (Dahl 1901) skriver i en attest da Kristine var 20 år:…»har ca. 1/2 Aar … vært hos os som Husholdningselev. … Jeg vil gratulere den Familie, som faar hende i sit Hus,…»

Hva slags handelssted var det så Oluf Selnes overtok? Kanskje reisverket i selve krambua/butikkrommet kan gi oss en pekepinn om det. Johanne Sognnæs, fra daværende NTH, Trondheim (hun er nå byantikvar i Tromsø) besøkte handelsstedet på 1980-tallet, og etter hennes vurdering ble det opprinnelige bygget satt opp en gang i perioden 1860-90. Reisverket i butikken bærer preg av at det kan ha vært brukt tidligere i en annen bygning. Kan da dette andre bygget ha stått et helt annet sted? Var det i så fall fra denne eventuelt andre bygningen eller butikken ved Aldrasjøen at den legendariske bergenseren John Steffensen (gjestgiver, kjøpmann, ordfører og for en kort tid også kirkeeier) drev handel? Dette er spørsmål som andre muligens kan svare på. Det er vel likevel ikke urimelig å anta at det rundt midten av 1800-tallet var kun en butikk på stedet Aldra, og at denne butikken av praktiske grunner lå ved sjøen og var tilknyttet kaianlegg. Det tenkes her på vareleveransene til butikken og at mange av kundene kom med båt. Vi vet også at Steffensen drev handel med sete på øya og disponerte egen skute (Bang 1992, s.40) nemlig jekta Dorothea Elisabeth (Roland 1992, s. 106).

Butikken til John Steffensen skiftet trolig eier eller ble nedlagt da han gikk konkurs 77 år gammel i 1884 (Allern 2001, s 1). Hovedgården på Aldra som Steffensen hadde overtatt etter sin svigerfar, tjente blant annet som en form for gjestgiveri (Roland, s. 44) og ble i hvert fall solgt i forbindelse med konkursen. (Som en digresjon kan det nevnes at kjøperne av hovedgården var oldeforeldrene mine Augusta f. Zahl og Nils Olsen Sandnes, Nesna samt grandgrandtante Anna Malene f. Zahl og grandgrandonkel Ole Andreas Olsen Sandnes, Nesna. (Kfr. Allern 2001, s. 2, 3, 4, 5)).

Det en kan si sikkert ut fra skriftlige kilder, er at i 1891 lå handelshuset der det ligger i dag, og at den daværende eieren av handelshuset, presumptiv eier nummer en eller to, hette Anton Eliassen. Han kom angivelig fra Levang. (Jensen 1984).

Landhandleren hadde anmodet om at det skulle avholdes branntakstforretning, og slik forretning ble utført 6. oktober 1891. (Kfr. Roland 1985, s. 42 om branntakster i Lurøy på siste del av 1800-tallet). Det var lensmann Steen (Bang 1984, s. 20; Bang 1996-97, s.149 ) som denne høstdagen fikk overlevert det utfylte standardskjemaet som ble benyttet i forbindelse med slike branntakster. Det som er særlig interessant ved avskriften av takstforretningen, er at den gir oss opplysninger om hvordan handelshuset med tilbygg så ut den gangen i 1891.

Huset var 10,10 m langt, 6,35 m bredt og 4,5 m høyt til taket. Huset besto av 2 etasjer. I 1. etasje fantes krambod, kontor, pakkbod, fordør; i 2. etasje lå entre, kjøkken, dagligstue, 2 små kammers, dvs. soverom og videre fantes det pakkloft og kleskammer. Det var mørkeloft over hele bygningen. Om hovedbygningen står det videre i avskriften: «Tilbygget Bislag paa Nordsiden 2,40 m langt, 2,40 m bredt, 2 m høit og tilbygget vareskur på sydsiden, 6,30 m langt, 5,10 m bredt, 2,50 m høit, tækket med Sjingel, utbygget Kai 30,50 m lang, 2,20 m bred.»
(Artikkelforfatteren stiller spørsmål ved om himmelretningene er riktig angitt i denne takstforretningen?)

Oluf Selnes foretok i sin tid på Aldra (1898 – 1948) en del påbygninger og andre bygningsmessige endringer av huset. Huset fremsto etter dette i 2 og 1/2 etasje, med 5 meters tilbygg i full høyde på nordsiden samt som tidligere nevnt, med 2 brygger (pakkhus) på østsiden og dessuten med overbygd glassveranda m.v. i full høyde på vestsiden. Mesteparten av kaia ble tatt av uvær rundt årskiftet 1939-40. (De siste opplysningene er bygd på kryssjekking av to kilder; dels på en personlig meddelelse fra Karla Grønbeck, Aldra og dels på Oluf Selnes sine selvangivelser for årene 1939 og 1940).

Av pantebog nr. 9, fol. 842, for Nordre Helgeland Sorenskriverembede fremgår det at Anton Eliassens svoger, Jacob Bye Eliassen i 1894 avga en erklæring på at eventuelle kjøpere av Anton Eliassens hus på Aldra skulle ha rett til å la husene forbli stående og til å drive handel og dampskipsekspedisjon mot en årlig avgift på kr 20,00. I dette samme året døde John Steffensen (Roland 1992, s. 108), den presumptivt første eieren av handelshuset.

Ikke mange årene etter dette skiftet handelsstedet ved Aldrasjøen eiere i nokså rask rekkefølge. Etter Anton Eliassen fulgte Eldor B.Jørgensen, Aldra og etter han brødrene J.Lind Jørgensen og J.H.Jørgensen, Vik i Helgeland, og så overtok altså Oluf Selnes.

Brødrene Jørgensen fra Vik i Helgeland var så interessert i handelshuset at de kjøpte stedet på auksjon i 1901 etter at Eldor B.Jørgensen, Aldra hadde gått konkurs. Brødrene var imidlertid så pass gamle at det aldri ble noe av planene deres om nyetablering på Aldra. I årene 1898 til 1902 ser det ut til at Oluf Selnes leide handelshuset, først av Eldor B.Jørgensen og senere av brødrene Jørgensen fra Vik.

Det ser for øvrig ut til at brødrene Jørgensen tjente bra på forretningstransaksjonene sine for ved ekstratinget 28.11.1921 gjorde Sorenskriveren i Rana følgende vitterlig: «Ved tvangsauktion i Eldor B.Jørgensen, Alderens konkursbo, 26. august 1901 over boets handelshus med vareskur og kai fik J.Lind Jørgensen og J.H.Jørgensen, Vik tilslaget paa nævnte huse for kr. 1500,00, hvilket bud efter det oplyste er approbert. Nævnte kjøpere har ved kjøpekontrakt av 16.juni 1902 overdrat bl.a. de ved auktionen kjøpte huse, stue og krambodbygning med pakhus og kai med tilbehør staaende paa gnr. 9 i Alderen til Oluf Selnes for en kjøpesum kr. 2500,00 hvilket beløp oplyses at være betalt,……». Brødrene fikk med andre ord 66 2/3 % avkastning på investeringen sin i løpet av knapt ett år (dvs. 82,76 % p.a.).       (Gårdsnummeret 9 er feil betegnelse. Bnr. 36, gnr. 9 tilhører «Sørjord», den gården som ligger lengst mot sør på stedet Aldra, ca. 1 km fra det aktuelle handelsstedet).

Oluf Selnes kjøpte ikke bare alle bygningene som hørte til handelsstedet, men også jordeiendommen, gnr. 36, bnr. 10, Alfheim, som Eldor B.Jørgensen hadde fått skylddelt i 1897. (Kfr. Panteregisteret for Lurøy og Træna I (1830-1935), vedrørende dokument nr. 8, tinglyst på Alfheim).

Som arrondering ble to mindre deler lagt til jordeiendommen Alfheim. Den første delen dreide seg om tomtegrunnen på øversiden av handelshuset. Denne tomtegrunnen ble overtatt via et makeskifte i 1902 mellom Jacob Bye Eliassen, Aldra og Oluf Selnes. Den andre delen berørte tomtegrunnen for kaia og pakkhuset og noe av tomtegrunnen for våningshuset. Denne tomtegrunnen ble først leid (kfr. kontrakt 1902) og senere kjøpt (kfr. kontrakt 1947) av Oluf Selnes. På 1990-tallet oppsto det grensetvist mellom eierne av naboeiendommene Nyheim og Alfheim om nettopp disse to mindre delene av jordeiendommen Alfheim. Tvisten endte imidlertid med forlik.

På nordsiden av handelshuset ble det anlagt en parklignende hage som av oss kalles «Lilleparken». Hvilken tid dette skjedde, er vanskelig å angi nøyaktig. Rognealleen som strekker seg tvers over eiendommen i tilnærmet nord-sørretning, ikke så langt fra strandkanten, ble imidlertid plantet av Fredrik Pedersen, Remman (farfar til Karsten Pedersen, ansatt i kirkeetaten i Lurøy) og Fredrik Pedersen døde i 1930-årene. Følgelig må jo Lilleparken være anlagt før den tid. I sørenden av Lilleparken ble det i 1990-91 bygd et lite lysthus.

Til handelshuset med brygger og kai hørte også et båthus og en ekspedisjonsbåt, et bakeri (angivelig bygd på Eldor B.Jørgensens tid) et kombinert naust- og ishus med isdam anvendt i forbindelse med mottak av fisk (Andreassen 1996-97, s. 157). Videre kan det nevnes jordkjeller, sommerfjøs, låve- og fjøsbygning samt fjellhytte med båthus (Gylseth Selnes 1998-99, s. 115 – 119). Da det oppsto behov for et separat «oljehus», et lagerhus for olje og bensin, sto grandonkel Peder Selnes trolig ansvarlig for både kapital, bygging og drift. Peder hadde kjøpt naboeiendommen Solheim på nordsiden av det gamle handelsstedet og etter hvert kom han i gang med egen butikk der, men bodde fremdeles hos broren Oluf. Dette bofellesskapet besto helt frem til Peder døde på slutten av 1930-tallet. (Objekter markert med uthevet skrift, angir at objektene ikke eksisterer i dag).

De siste årene har Jan Aasvik, Bratland utført en suksessiv restaurering av det gamle handelshuset. Han er med sikker hånd i ferd med å fullføre det omfattende og vanskelige arbeidet det er å skifte alle vinduer og ytterdører, legge ny ytre bordkledning osv., på et så gammelt hus.

Gamle hus har sjel, påstås det. Jeg føler meg i hvert fall knyttet til dette gamle handelshuset, først og fremst fordi det minner meg om de som har bodd der tidligere. Her finner du for eksempel Oluf-værelset og Kristine-værelset (rommene til farfar og farmor), Peder-værelset (grandonkel Peders rom), Dortea-rommet (grandtante Dorteas rom som etter hennes tid, en periode fra 01.04.1944 (Fløtten 2002) ble brukt til postkontor) og Einar-værelset (rommet som ble brukt til utpakningsrom når handelsreisende kom innom, men som ble ominnredet i forbindelse med at mor og far giftet seg i 1930).

*******************************************************************

Det er nå blitt fire slektsledd i familien vår som har bebodd dette huset i kortere eller lengere tid og blitt glad i huset og naturen her. De to første versene av Halvdan Sivertsens vise «I et hus ved havet» får stå som avslutning på denne artikkelen og som uttrykk for natur- og frihetsfølelsen som kan oppstå når en bor så nær sjøen og i så vakre omgivelser.

Sjøen vasker strand og steiner
her hvor jeg vil bo.
Lyset skifter.
Lufta lever.
Her kan sjela gro
Lykka er et lån.
Det er sant,
men dagen er en gave,
og himmelen er så klar i blant
rundt et hus ved havet.

Vær hos meg når månen danser
over stille vann.
Alle har en drøm om frihet.
Her er drømmen sann.
Lykka er et lån.
Det er sant,
men natta er en gave,
og himmelen er så stor i blant
rundt et hus ved havet.»

(Artikkelforfatteren (f.1940) er oppvokst i Glomfjord, men har tilbrakt somrene i Lurøy. Jeg har det meste av mitt yrkesaktive liv arbeidet som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning ved Tambartun kompetansesenter for synshemmede, Melhus ved Trondheim, bl.a. avbrutt av kortere engasjementer som universitetslektor i Trondheim og Oslo og som en av universitetene i Oslos forelesere i Indonesia).

Kildehenvisninger:
Afskrift af Brandtaxtforretning fra Lurø Lensmannsdistrikt, Nordre Helgeland Fogderi.
(Taksten ble innlevert til lensmannen 06.10.1891, klokken «9 Efterm.» og registrert av
Brandforsikringskontoret under Departementet for offentlige Arbeider, Kristiania 04.12.1891).
Allern, Tor Helge 2001.   Slektstreff for Sigurd og Kristianna Olsens etterkommere. Upublisert skrift.
Andreassen, Alf 1996-97. Minneoppgaver fra eldre. Artikkel i Lurøyboka, s. 153 – 166.
Bang, Rune 1984. Lensmenn i Lurøy og Træna 1687 – 1983. Artikkel i Lurøyboka, s. 17 – 22.
Bang, Rune 1989.   Bygdefotografer i Lurøy. Artikkel i Lurøyboka, s. 89 – 114.
Bang, Rune 1992. Litt om nordlandshandelen på 17-1800-tallet. Artikkel i Lurøyboka, s. 33 – 40.
Bang, Rune 1996-97. Bygdelensmenn i Lurøy.   Artikkel i Lurøyboka, s. 133 – 152.
Dahl, Rikka 1901. Attest av 21.02. vedr. 1/2 år husholdningsundervisning.
Fløtten, Johan 2002. (poståpner og skipsekspeditør på Aldra i perioden 01.03.1985- 30.05.1998).
Meddelelse i form av postverkets summarisk-historiske oversikt vedr. Aldern poståpneri fra 01.07.1887.
Grønbeck, Karla. Personlig meddelelse.
Handelsbrevet til Oluf Selnes.
Hilton, Karl Frode 1979. Utskrift av kirkeboka for Lurøy, 14.03.
Jensen, Ansgar 1984. Streiftog på Nord-Helgeland: Kulturhistorisk på Lurøy. Artikkel med foto i Nordlandsposten, 05.11.
Jentoft, Aud Helga Roel 1997. Barndomstid i Aldersundet 1929-1945.
Kjøpekontrakt av 11.11.1947 mellom Ditlef Elias Bye og Oluf Selnes.
Leiekontrakt av 19.07.1902 mellom Jacob Bye Eliassen og Oluf Selnes.
Ottesen, S.A. 1897. Anbefaling vedr. «..uddeling af stipendier ved amtskolen på Næsne.»
Panteregister for Lurøy og Træna I (1830 – 1935).
Utskrift av bl. a. dokument nr. 8, tinglyst på eiendommen Alfheim, gnr. 36, bnr. 10.
Pedersen, Frits 1980-tallet. Personlig meddelelse.
Roland, Kåre 1985. Innledning til «Utskrift av Brandtaksasjonsprotokollen for Lurøy 1845 – 1890.» Artikkel i Lurøyboka, s. 42.
Roland, Kåre 1991. Litt om brennevinshandel i Lurøy i gammel tid. Artikkel i Lurøyboka, s. 38 – 46.
Roland, Kåre 1992. Ordførere i Lurøy. Artikkel i Lurøyboka, s. 100 – 114.
Selnes, Olaf M. Gylseth 1998-99. Litt om hyttekultur og Lurøys første (?) private hytte. Artikkel i Lurøyboka, s. 115 – 119.
Selnes, Oluf.   Avskrift av selvangivelsene for inntektsårene 1939 og 1940.
Sivertsen, Halvdan 1991. Hus ved havet. Soloplate nr.10, melodi nr. 6, s. A, Plateselskapet AS.
Sorenskriveren i Rana. Utskrift fra møtet i ekstratinget 29.11.1921.
Statsarkivet i Trondheim. Utskrift av pantebog nr 9, fol. 842, for Nordre Helgeland Sorenskriverembede.