Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

En gammel i nærheten av Frøylandsvatne lå på det siste. Presten kom. Men det hadde den gamle ikke bedt om.

Alvorlig og stille kom presten inn og tenkte på et Gudsord.

De snakket noen ord, så sa gamlingen i senga:

«Vil presten vera gjilla og gå bort åd vinnøye.»

Presten gjorde det.

Den gamle sa mens han glodde trøttøyd mot rutene:

«Alt det presten ser av grønt og mold frå huse her ned te vatne heve eg dyrka. Kver bidige målen med dei nevane her.»

Han lettet de fingerkrøkte nevene i været.

«Det var storartet!» svarte presten.
«Å adle dei lange tvilødde steingarane heve eg au lødd med dei same nevane.»

På nytt rettet han hendene i været.

«Ja, det er enestående godt gjort!» sa presten.
«Trur presten atte Vårherre kan venta meir av en mann?»
«Nei, det tror jeg ikke,» sa sjelehyrden.
«Dæ samme trur eg au!» sa den gamle i senga.
Så ble ikke sagt stort mer.