Internt referansenummer: 30.01.2011 – A
Kilde:
HÆRTA TA HÅRT – Muntre historier og historikk fra Nannestad
Samlet og redigert av Asbjørn Tunold
Utgiver: Lions Club, Nannestad 1987
Klikk her for å komme til hjemmesidene til Lions Club Nannestad
Klikk her for å lese Forordet til boken

I uniform er alle like

Det var militærmanøver oppe i Nannestadåsene. Snøen lå meterdyp. Det var derfor strabasiøst å ta seg fram, selv på hærens brede langrennsski. Etter noen slitsomme dager i telt med våte klær og boksmat skulle endelig avdelingene tilbake til sivilisasjonen. Kronprins Harald var en av deltagerne Trett og sliten – som de andre krigerne, var han under veis til et avtalt møtested hvor de skulle hentes av en militærbil.

Erling holdt akkurat da på å kjøre ut gjødsel. Han kjente ikke Hans Kongelige Høyhet som slet seg fram mot hovedveien – og med medlidenhet i stemmen så han på den gjennomvåte kronprinsen – som kjempet seg fram de siste hundre meterne og brølte:

– Du får slenge deg bak på her!

Kronprinsen takket og smilte, men foretrakk å ta seg fram til fots.

Verre stilt var likevel Sverre og Knut som drev med tømmerkjøring i området. Utkjaste og svette satt de hutrende på dagens siste lass da en person med militære distinksjoner dukker opp i en staupet helling. Skiene hans kladdet tydeligvis, for mannen gikk som på stylter.

– Får je sitte på? spurte han høflig med høyre arm tungt balanserende mot lueskyggen.
– Nei, lød svaret slik det bare kan lyde når kreftene er nesten utebbet, og en bare lengter hjem etter tørre klær, en god stol i en lun stue og varm mat.
– Er du gal? irettesatte Sverre da de var kommet velberget til foten av bakken. Det var jo kronprinsen. De stoppet og så seg skamfulle tilbake. Men Hans Kongelige Velbårenhet var forsvunnet i skogsnaret – idet kveldsmørket la seg rugende over rimfrossen skog.

– Je ante jo itte at det var han, mumlet Knut med dårlig samvittighet.