Kilde
Søgnir frå Hallingdal 3. utgåva
Utgjevne av J. E. Nielsen
Det Norske Samlaget
Oslo 1968
Utgitt første gang i 1868

Imse søgnir

Stranda-hole

Ne'abrøtes å raki upp fyr nørdre Strønd i Åls huvusokn Iigg de ai holu i ain vasal grashek i ain hallbakki. Ho kan vera i storlaiki å sjå te som ait skikkele kjellarhol, men ho e so ovgryskile djup, at når ain kasta ængon stain ne'i ho fyr å få ait hot på djuplaikin henna, so hoyrest berre attimyljo klessidn tå hono, likesom han skvøtte tå ain bergsklant å på den are te djups i bergi; teslutte oma do berre i fløgo tå svarpo, som han giv knølto ne i grummunn. Her ska de no utgrainast tvau høve, som ha tegingi i henne.

Ai lang ævu se'a råmte ai gjait te å detta åt desse holunn, å trast ette føngo gjæslebødne hoyre ain gjaiteom ne'i henne, men sjå ho kunna desse inki, tå di de va stumendes myrkt ne i. Dai som åtte gjaite føngo då te lånings klukketaumadn or kyrkjunn, å so bidda dai ain umagi to å la se fire ne me lykt å ljøs.

Dai finde han ne åtjan flygti, fyrr han nådde dit, som detta krytyre va stana, å de va i ai stor tverskorte. Derette hovo dai fyst gjaite upp å se'a guten ettepå, å han fortalde då, at ne'i der ho va stana voro grummudn so store, å slike vi'åttu, som are gjøle låvehus. Han kjende både te kalde å mo'e jølgi me'a han for ne um skortudn, å i annekor skorte va de kaldt å i annekor mott.

De are høve va de, at ain gardakaiv me tinkle på ai gong skulde roki åv ne'i denna sama gloypa, å folk skulde hoyrt koss tinkle skrangla ne'i jordenn baint unde nørdre Strønd, å de e mangfelte tusend steg derifrå, som han datt ne'i. I Strandagrendenn nebnest denne holu jabnast Ljøtehole.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *