Hentet fra artikkelen:
”Av skiidrettens saga i Innherred”
av Kjell Saxvik
Hentet fra Årbok 1977
Nord-Trøndelag Historielag
Redaksjon: Olav Skevik og Jarle Skjei
I kommisjon hos Steinkjer Bokhandel AS
STEINKJER TRYKKERI A.S 1977


Indherreds Skiløberforenings renn i Verdal 1871



Vintrene 1869 og 1870 var det praktisk talt ikke skiføre i Indherredsbygdene, i alle fall ikke i lengere tidsrom i bygdene ved fjorden. Det er derfor naturlig at det ikke finnes noe om skirenn i disse årene arrangert av Indherreds Skiløberforening. Men i 1871 var det i alle fall til sine tider en god del snø, og selv om været var ustabilt, våget skiforeningen den 22. februar å kunngjøre et renn på gården Vist i Verdal den 6. mars.

Innbyder var Indherreds Skiløberforening ved løitnant Peter Holst på Stiklestad, ”for Formanden”, som det stod i annonsene i ”Indherreds-Posten” og ”Nordre Throndhjems Amtstidende”. Påtegning kunne skje til rittmester Fougner, som nå var flyttet til Sandvollan, handelsmann Bech i Steinkjer, skolelærer Støre i Levanger, komm. Sersjant Kvello i Vuku og dyrlæge Anziøen, Verdlsøra.

I innbydelsen hette det ellers at det til bane for rennet ville bli valgt:

”en Strækning cuperet Terain hvormed Skiløberne vil kunne vise sin Færdighet, ei blot at staa i en Brat Bakke, men idetheletaget at komme godt og hurtig frem paa Ski”.

Dette viser klart og tydelig at man allerede beveger seg bort fra de telemarkske skioppvisninger og over i et terrengløp som de militære ledere var mer interessert i, og som for øvrig passet bedre til det skiutstyr man hadde.

Forut for rennet i Verdal fikk man en rekke store snøfall avveklsende med mildvær og regn, og til dels storm, og det spøkte sterkt for avviklingen av rennet hvor det var påmeldt 37 deltakere, hvorav 17 ukonfirmerte. Men nettopp den dagen rennet skulle gå, slo været om og forholdene ble de beste man kunne tenke seg.

I rennet i Verdal var løypa blitt 3000 alen, d.v.s. ca. 1.900 meter. Den besto i en kortere, meget bratt bakke der løperne gikk ut. Deretter fortsatte over en slette, videre oppover ei li til en høyde hvorfra det var utforrenn til utgangspunktet der ”prisdommerne” noterte den medgåtte tid.

Som en vil se ble rennene stadig mer lik nåtidens langrenn. Oppvisningsløpene var det snart slutt på. Umiddelbart etter løpene var det premieutdeling ledet av formannen, rittmester Fougner, og premielisten så slik ut:

Voxne:
1. premie    1 Fiskespade                        Daniel Troseth af Skogn
2. premie    1 Par Spiseskeer                  Olaus Haukaa, Værdalen
3. premie    1 Uhrkjæde                         Fr. Bjertnæs, Værdalen
4. premie    1 Spiseskee                         Lasse Høilo, Værdalen
5. premie    1 Snadde med Sølvbeslag    Mortinus Kjesbu, Værdalen
6. premie    1 Snadde med Sølvbeslag   Olaus Buraunet, Levanger Landsogn
7. premie    1 Pibekradser af Sølv          Iver Sjaastad, Skogn

Smaagutter:
1. premie    1 Uhrkjæde                    Christian Lynum, Levanger
2. premie    1 Spiseskee                    Johs. Okkenhaug, Levanger Landsogn
3. premie    2 Theskeer                     John Moe, Værdalen
4. premie    1 Theskee                      Carl Aas, Levanger
5. premie    1 Theskee                      Oluf Sneve, Værdalen
6. premie    1 Par Lænken                Johs. Hallemsvald, Værdalen

Ski
(Det var utstilt i alt 10 par)
1. premie    1 Sølvtomling                Andreas Roel, Inderøen
2. premie    1 Par Sølvteskeer         Furer Balhald, Værdalen
3. premie    1 Sukkerskee              A. Rostad, Værdalen

Etter premieutdelingen var skiforeningens styre, skiløpere og skimakere, m.fl. i et antall av 35 personer samlet til en gemyttlig middag å¨gården Vist. Der ble det – som skikken var den gang – utbragt en masse skåler. Først og fremst for ”Skiløbersagen”, men også for Centralforeningen, Indherreds Skiløberforening og for vertskapet. Det heter at ”Selskabet fortsatte udover Aftenen under belivet Stemning og i hyggelig Samlag indtil Kl.11”.

Av interesse er det kanskje også å nevne at det hyggelige ”Samlag”, der det var mest verdalinger tilstede, ble gjort opptak til å gjenopprette ”vort hendøende Værdalens Skytterlag” ved at 20 personer gjorde avtale om det og tegnet seg som medlemmer.

Etter skirennet i Verdal i 1871 blir det plutselig stille om Indherreds Skiløberforening. Foreningen gikk sannsynligvis i oppløsning. Jeg har iallfall ennå ikke funnet livstegn av den etter 1871. Etter hvert ble det også skytterlagene som overtok skiarrangementene. Det var også lettere for disse lokale lag å få i stand skirenn, enn for IndherredsSkiløberforening å samle deltakere fra hele Indherred. Som en vil ha sett av premielistene, var deltakerne fra de bygder som sognet mest til arrangementsstedet, og de var hovedsakelig fra de bygder som tradisjonelt var skiløperstrøk. Men en savner, som en vil ha sett, deltakernavn fra for eksempel typiske skiløperbygder som Snåsa og Stod. Det skyldes nok at det ble for langt å dra til Verdal og Levanger – og kanskje også Steinkjer – for å renne litt på ski!

Det er imidlertid på det rene at i de første 1870-årene kom et tilbakeslag for skiidretten. Det er det nok flere grunner til. Den viktigste var sikkert den at både 1872, 1873 og 1874 var dårlige snøvintrer. Riktignok falt det av og til en del snø, men værlaget var så urolig at det ikke var mulig å få i stand skirenn.

Men det manglet noe på interesse også mange steder. I Steinkjer hvor skytterlaget hadde tatt seg av rekrutteringen til skiidretten, og i slutten av 1860 fått adskillig oppslutning om arbeidet, stilnet det også av. Ganske typisk er det som hendte da tre Steinkjerborgere i slutten av februar 1873 tok initiativet til å få i stand et skirenn for voksne og ”Børn” den 9. mars, og de i ”Indherreds-Posten” 4. mars måtte meddele at ”det før averterede Præmieskirend ikke kan blive afholdt paa Grund af den fuldstendige Mangel paa Interesse”.

Fra 1875 kom imidlertid skirennene for gutter i gang igjen i Steinkjer, og utober bygdene begynte man å røre på seg igjen, og fra februar 1877 kjenner vi bl.a. et premieskirenn på Fosnes i Beitstad.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *