Inntrøndelagen Fylke Av Det Norske Totalistlag

Internt referansenummer: 30.10.2014 – Mail
Kilde:
Gunnar E. Kristiansen

 

Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag

Av

Gunnar E. Kristiansen

Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Denne oversikten tar (foreløpig) for seg aktiviteten fram til årsmøtet i 1915.

Første rekke: Aake O. Verdal, Inderøy, Marie Kongelbæk, Steinkjer og Ole Kvello, Vuku i Verdal.

Indtrøndelagen kreds

Det ble avholdt konstituerende møte i det som kom til å hete Indtrøndelagens kreds av Det norske totalafholdsselskab på Bjørnhussalen i Steinkjer den 26. september 1890. Her er det sannsynligvis snakk om en festsal oppkalt etter skipper Iver Andreas Bjørnhus, som døde i 1885. Da hadde allerede Romsdal dannet egen krets i 1883. Og mens namdalingene fikk sin krets fra 1. januar 1889, var det blitt bestemt at Indtrøndelagen skulle ha sin fra 1. januar 1891.

Det midlertidige styret som var oppnevnt av hovedstyret i Det norske totalafholdsselskab representerte da 32 foreninger med i alt 2800 medlemmer, valgte klokker Karl Wanderaas til nestformann og Johan Petter Tønne til kasserer.

Følgende underskrev protokollen: A. S. Oksvold, som var formann, Karl Wanderaas, Johan Tønne og Johan Flækstad (Klokker Kr. Hjelde var ikke til stede).

Nye lag i Nord-Trøndelag

I 1879 hadde Ole Kallem vært på Steinkjer og fått i gang Stenkjær og omegns totalavholdsforening, og da samme mann var engasjert for foreningen i 1983, vet vi at han bidro til å få stiftet Solberg Afholdsforening i Beitstad, som på sin side igjen, avfødte Malmo Afholdsforening i Malm i 1886. 3. mars 1895 ble så Namdalseidets Totalafholdsforening stiftet med 31 medlemmer allerede fra starten.

Med Kristus i front

Det ble avviklet to styremøter før kretsmøtet på Steinkjer bedehus 11. og 12. juni 1891; først heime hos formannen Andreas S. Oksvold den 29. desember 1890 og så 28. mars 1891 hvor det ble besluttet å avvikle kretsmøtet i bedehuset. Stedsvalget var nok ikke helt tilfeldig, for i dette som andre lag i DNT ble det rettet stor oppmerksomhet mot Kristus og kirka, og som regel ble møtene i det minste åpna med en salme, men også gjerne en andakt.

Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag

Det første ordinære kretsmøte ble altså avviklet på bedehuset i Steinkjer. På møtets første dag; 11. juni 1891, ble formann Oksvold valgt til å dirigere møtet. Møtet startet med at de deputertes fullmakter ble framlagt.

A. Stubskind fra Vuku lag var den som fikk åpne forhandlingene med et innlegg formet som et spørsmål om hvorvidt man kanskje var for hard mot de mange måteholdsfolk, og at dette kunne være til større skade enn gagn for saken. Til dette fremmet klokker H. Strand forslag om å være «radikal mod den maadeholdne brug af de berusende drikke som drik», men «visdomsfuld og kjærlig» mot den enkelte, noe Strand rimeligvis fikk enstemmig tilslutning til.

Det første direkte valgte styret

Interimstyret ble nå avløst av foreningens første direkte valgte styre som fikk denne sammensetning: Formann: A. Oksvold (valgt med 36 stemmer) (Strand, Kjeldaas og Wanderaas fikk hver sin enkeltstemme)

Styremedlemmer: Wanderaas (33 st), Kjeldaas (27 st), Hjelde (21 st) og Strand (20 st).

Varamenn: Flækstad, lærer Nossum og K. Saugestad.

Revisorer: S. Tolstad og P. Kvarving.

Skolen

Etter at klokker Kjeldaas hadde innledet om «Afholdssagen og skolen» la klokker Strand fram forslag om resolusjon der man foreslo som et første steg at undervisning om den skade rusdrikken gjør på menneskekroppen ble tatt opp i skoleplanen, som et ledd i det man kalte «sundhedslæren». Men primært ønsket man å få utarbeidd ei lærebok om saken som kunne brukes i alle landets folkeskoler.

Skåltaler

Seminarist J. Tønne innledet så om uskikken med skåltaler og lignende. Klokker Jørgensen la da fram følgende forslag som nok ble enstemmig vedtatt, men som ser ut til å vært ment til innvortes bruk: «Forsamlingen uttaler som sin overbevisning, at skaaltale- og skaaldrikningsskikken er en taabelig og meningsløs uskik, som afholdsfolket under ingen omstendighet bør støtte».

Første dags møte ble avsluttet med bønn og sang, og neste dags forhandlinger ble åpnet med andakt.

Da ble det også kunngjort at fullmaktene var gjennomgått av J. A. Vik og O. Thun som ikke fant noen grunn til å ikke godkjenne delegatene.

Flere resolusjoner

Karl Wanderaas, som innledet om avholdsbevegelsens strategiske skritt, la fram forslag om at avholdssaken burde grunnes på «den enkeltes moralske ansvarsfølelse på kristendommens grunn», men la til at man også burde anerkjenne enhver støtte fra dem som hjalp saken – sett fra et annet synspunkt.

Etter J. Tønnes innledning om folkeavstemning og kommunestyrevedtak relatert til rusdrikkhandelen sa forsamlinga seg enige med S. Aarrestad i hans «votum i monopolkomiteen».

Til slutt mante Oksvold til at avholdsfolket i større grad burde rette sine bestrebelser utad, men stilte spørsmål om på hvilke måter og med hvilke midler, noe møtet tok opp til generell diskusjon uten at det kom noe vedtak i saka.

Formann Oksvold avsluttet møtene med å bære fram en stor takk til forsamlingens deputerte og ønsket «held og velsignelse over avholdssagen».

Styret konstitueres

25. juli 1891 ble Hjelde valgt til nestformann og Wanderaas fikk vervet som kasserer.

Stortingsvalg

21. september 1891 to styret fatt i hvordan man kunne benytte stortingsvalget i agitasjonen. Det ble vedtatt at formannen skulle forsøke å få lokallaga til å lage lister over kretsens valgte valgmenn som man visste var avholdsfolk, for så å «henstille» til en av dem om å «foranledige forelagt ve vordende tingmænd følgende spørgsmaal:

1. Vil De, når den sag kommer fore i stortinget, stemme for at samlagsoverskudet helt inddrages i statskassen?

2. Vil De virke for at folket faar anledning til ved almindelig afstemning at afgjøre, om der inden kommunen skal være udsalgs- og udskjænkningssteder? »

Årsmelding for 1891

De 34 registrerte laga, som i 1882 hadde om lag 2500 medlemmer var nok økt en del, men da bare 24 av de 34 sendte melding til styret for 1891, ble det nå registrert 2212 medlemmer.

Styreformenn i de første åra

Oksvold fraba seg gjenvalg i 1894, sjøl om han i realiteten allerede var valgt. Det ble lærer P. Nossum som da overtok fram til i 1896 da Oksvold igjen tok sin tørn fram til 1898 da Nossum igjen overtok. Da Oksvold nå ble valgt, satt han til i 1901, da Nossum igjen avløste – til i 1902. Nå var klokker, lærer og bonde A. O. Tønne (bror av Johan Tønne) kommet inn i styret fra 1901, og han ble da formann fram til i 1904 da Karl Wanderaas ble formann fram til i 1909. Nå ble det igjen Oksvold som tok styringa fram til i 1912 da Aake O. Verdal overtok formannsklubba og beholdt den til i 1915 da han fikk avløsning av bonde Ole Kvello.

Andre styremedlemmer

Blant styrets øvrige medlemmer i denne perioden finner vi blant andre redaktør Olai Hartmann, klokker K. Hammer, Anna Moe, Sersjant I. K. Bye, smed Ola Karlsen, lærer Mette Elden, lege Birger Øverland, lærer Martha Bogevold Melby, folkehøgskolelærer Martin Sivertsen, Marie Kongelbæk, lærer O. M. Grande og Conrad Holm. Dessuten ble klokker Albert Leira med i styret fra 1915.

Mange lag

Foran ser vi at organisasjonen fra 1882 besto av 34 lag på Innherred. Da sier det seg sjøl at det kunne være flere enn ett lag i hver kommune. Aake O. Verdal forteller at det hadde vært mellom 60 og 70 lag i «fylket», men om lag 20 av laga hadde opphørt å eksistere.

Per årsmøtet i Throndhjems Kreds i 1884, som ble avviklet på Namsos, finner vi disse 20 laga i Nord-Trøndelag:

«Beitstadens lag av D. N. T.», «Værdalens lag av D.N.T.», «Værrans lag av D.N.T.», «Overhalden og Grongs lag av D.N.T.», Stenkjærs lag av D.N.T.», «Bergums lag av D.N.T.», «Statlands lag av D.N.T.», «Namsos lag av D.N.T.», «Klinga lag av D.N.T.», «Nærø og Omegns lag av D.N.T.», «Ytterøens lag av D.N.T.», «Fladangers lag av D.N.T.», «Solbergs lag av D.N.T.», «Skogns lag av D.N.T.», «Vukkus lag av D.N.T.», «Fosnæs lag av D.N.T.», «Vikten lag av D.N.T.», «Lexvigens lag av D.N.T.», «Inderøens lag av D.N.T.», Ytre Overhaldens lag av D.N.T.», som til sammen hadde 1500 medlemmer av kretsens 3097.

Per 1915 var det mellom tre og fire tusen lagsmedlemmer i regionens DNT-organisasjoner.

Fra skriftet om DNT i Inntrøndelag ser vi at det i Sparbu var et lite lag, på Sandvollan likeså. I Snåsa kan det derimot virke som det var flere enn ett lag. I Stod var det lag både i Kvam, Følling og Forr. Men i Egge var det bare ett. Så ser vi på Beitstaden der det kan se ut til å ha vært bare ett lag, men av andre kilder framgår at det var flere. Mens det var minst to i Leksvik var det bare ett både i Mosvik og på Ytterøy. På Frosta var det flere som arbeidet godt for saken, mens det i Åsen skal ha gått trått. Og mens man sleit på Stjørdalshalsen, var det flere lag i Lånke og Hegra. I Meråker derimot gikk det trått. I Skogn var det et par lag – hvorav ett i Ekne og ett i Markabygda. På Levanger var det et lag i byen, et i Nordbygda og et i Sørbygda. Verdalen utmerka seg med heile åtte lag, og i Skatval var det og to. På Røra var lag og i Inderøy likeså. Steinkjer-laget ble stifta allereie i 1879. I Lierne ble Nordli-laget stifta 1902 og i 1910 fikk folket i Sørli også sitt lag.

Steinkjer bedehus.

Kilder

*Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden: kommune og allmenhistorie 1837-1904, Steinkjer 1969

*Verdal, A. O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915), Steinkjer U. Å. (1915)

*Det norske Totalafholdsselskab. Beretning frå kredsbestyrelsen for Throndhjems Kreds for Tiden fra 30te April 1883 til 30te April 1884. Afgivet til Kredsmøtet i Namsos den 1ste og 2den Mai d. A. Samt Referat af Forhandlingerne ved same Møde, Trondhjem U. Å.