Kilde:
JÆRSK HUMOR
Av Theodor Dahl
I utvalg ved Knut Stahl
Stabenfeldt Forlag
Stavanger 1970

Jeg minnes en Frøylands-mann…

Det var nok ikke bare barna som var forvetne på apekattene og slangene når det var marken. Voksne også.

Jeg minnes en Frøylands-mann som jamnt reiste til byen dagen før
marken. Han kalte det markensaptan. Han måtte inn og sjå te færanne.

Om kvelden på heimvegen kom han alltid inn i heimen min og fortalte om
by'n. Alt det han hadde sett og opplevd. Det var sannelig ikke meget.
Det skjønner jeg nok nå. Men for ham den gangen var det svær
opplevelse. Han fortalte om det i kveldsdrøset utover hausten og
vinteren, og folk lydde på ham.

En gang hadde han sett en apekatt.

«Eg he allre i mi ti' sett et mennesk så va så lige han Mandius på
Brekko som denne abekatten,» sa han. «Ja, det var meg ein speiedel te
abekatt. Han togg tåbakk tue ga 'an og spiger og kæ så helst. Han va så
løyen at eg lo meg mest i hel å 'an. Og når han tok dæ løgna skjekkje
mæ kjepten, var det så eg såg Mandius i bare dagjen.
Dæ kosta fem og tjue øre te gå inn og eg sto så lengje at på slutten
vart eg udjagte. Men eg vil seia dæ atte de må endele inkje unnlada te
å gå å sjå an nå de kjeme på marken i måro!»

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *