Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Kløven er kjent fra 1580, og navnet var da skrevet Klefe. Det kommer av landskapet. Helst har det vært klauv, bergklauv, og navnet ble til Kløven I embetsmennenes penn.

Navnet på oppsitterne er ikke kjent før på 1600-tallet. Erik Kløven var da boende her, og sønnen Jakob Eriksen, som var f. 1610, fortsatte driften av gården. Den ble imidlertid delt av landherren Riiber, og slik kom Karl Kløven til å bygsle halve gården. Omkring 1670 ble Kjeld Kløven bygselmann, og en kan av matrikkelen 1692 se at han da var bygsler av hele gården. Om forholdene etter hans dager er ukjent. Sannsynligvis var det en gårdmann i nabolaget som drev Kløven uten å bo der.

Anders Christophersen, en bror til Ole Christophersen Dyrøen, kom til Kløven som bygselmann senere. Kona hans var Elisabet Mortensdatter, og barna deres var tvillingene Anna og Elisabet, f. 1750, og Jens f. 1757. En søster til kona var gift med Christoffer Kjølsø.

Da Gabriel Koch ble eier, delte han gården mellom fire leilendinger og satte også ned en husmann her.

Gunnar Mikkelsen, som var f. 1744, hadde først gården alene i mange år. Hans kone Margrete Pedersdatter var f. samme året som mannen. Barna deres var: Maria f. 1766, gift med naboen Anders Olsen, Peder f. 1772 og bygslet senere en part av gården, Johanna f. 1775, Jakob f. 1779, Mikelia f. 1782, Johan f. 1784 og Karen f. 1786.

Peder Gundersen fikk bygsel på en part av gården i 1796. Han var gift med Ingeborg Olsdatter, og de fikk disse barna: Gunder f. 1798, Ole f. 1803. Mikkel f. 1805 og Ingebrigt f. 1807. Moren døde i 1813, og Ingebrigt døde før henne. Johan Gundersen var dreng hos broren her på gården.

Den tredje gårdmannen var Anders Olsen, bror til Ingeborg som er nevnt foran. Han var f. 1762 og gift med Maria Gundersdatter. Også de hadde en sønn som het Gunder, f. 1796.

Fjerde gårdmannen var Johannes Olsen, f. 1775, og visstnok bror til Anders. Kona hans, Berit Larsdatter var f. 1778.

Så var det husmannen Clement Andersen, f. 1761 og gift med Siri Torstensdatter, f. 1764. De hadde to sønner, Andreas og Peder, f. 1796 og 1798.

Jakob Gundersen overtok bruket etter far sin i 1802 med bygselbrev fra madam Anna Margrethe Koch. Hun overdrog Kløven med flere gårder året etter til Petter Andreas Koch.

Gunder Andersen bygslet ene gårdparten i 1815, og sønnen Andreas Andersen fortsatte som leilending fra 1830.

Eierforholdet ble etter P. A. Kochs død ordnet med heimel til enka Maren Testmann Koch på skifte i 1855. Den ene gården ble videre overdratt til Hedvig Klingenberg Koch og hennes mann Johan Chr. Røe. Andre gården ble tilhjemlet Petroline Ingerlava Koch med mann Andreas Riiber. Til denne parten hørte Sørskaget. Andreas Riiber solgte samme året til Ole og Karl Anderssønner Dyrvik. Denne gården var løpenr. 256.

Løpenr. 255 kjøpte Andreas Olsen Nesset og Magnus Jahansen Kløven i 1863. Karsten Klausen og kone var forbeholdt rett til sin stuetomt på gården så lenge de levet. Utskiftning ble holdt for de 4 gårdene, begynt 1864 og avsluttet 23. juni 1866.

Gården med løpenr. 257 kjøpte Jonas Jensen på auksjonen i Johan Røes dødsbo i 1856. Han overdrog gården til Isak Jonasen og Lars Pedersen i 1876. Gården ble delt og skyldsatt i tre bruk, sik at 1/6 part ble frasolgt til Johan Gunnerius Jonasen.

Løpenr. 254 solgte Andreas Riiber i 1865 til Gunder Olaus Andreasen. Kjøper ytet kår til Andreas Andersen og kone Andrea Kjeldsdatter. I 1876 deltes gården i to like bruk, og Gunder Andreasen overtok det ene.

Også denne gård tilhørte Kochslekten. Johan Chr. Røe og hustru Hedvik Klingenberg bodde i 1850 i Indre Kløven som da var kalt en husmannsplass. Andreas Riiber, som var gift med Petroline Ingerlava Koch, overdro Kløven til Gunder Olaus Andreassen Kløven i 1865. Han var sønn av Andreas Andersen og kone Andrea Kjeldsdtr. Gunder Kløven kjøpte i 1890 gården Nesset, gnr. 30, bnr. 1.

Gunder Andreassen Kløven, f. 1842, og kone Jobine Lorentsdtr. f. 1846 i Åsen i Nord-Trøndelag. To sønner: Anton Julian f. 1868 og Adolf Leopold f. 1872.

Som annen familie bodde på gården Peder Ingebngtsen, f. 1835 på Byneset. Han var inderst og gift med Gjertrud Olsdtr. fra Hevne, f. 1831. Barna deres var Peter Olaus f. 1873, Maren Anna f. 1868 og Johanna Ulrikke f. 1870.

Kårfolk på gården var Gunders foreldre, Andreas Andersen f, 1801 og kone Andrea Kjeldsdtr. f. 1809. Sønn Anders — se nedenfor. Hos kårfolka bodde som inderst Karl Dietrichsen f. 1842 og kone Jonetta Johannesdtr. f. 1839 på Frosta. Deres datter Hendrikka f. 1868.

Anders Andreassen Kløven var f. 1839 og gift med Maria Johannesdtr. f. 1832 i Ringsaker. Deres barn: Johan Arnt f. .1864, Anna Margrethe f. 1868 og John Albert f. 1872. En stedatter Ulrikka Pauline Ågesdtr., f. 1861 i Fillan.

Det ble holdt utskiftning på Kløven i årene 1864—66, og ved skyldsetning i 1876 ble gården delt mellom to brødre, Anders på gnr. 29, bnr. 1, og Gunder på bnr. 2, med skjøte fra deres far Gunder A. Kløven.

Anders Kløven opprettet bygselkontrakt i 1897 med Martin Antonsen Aas som skulle drive gården i fem år, men han gikk fra kontrakten året etter. Det ble gårdmannens sønn, Albert, som tok på seg å drive gården i 1898—1904. Etter at storskiftet var avsluttet, holdt eierne av Kløven og Nesset utskiftning av utmark og torvland i 1903—04. Albert Andersen Kløven fikk skjøte på gården fra sin far i 1916, og han døde allerede i 1929.

Gunder Kløven overlot gården i 1897 til sin sønn Julian G. Kløven. Han var også handelsmann her på Kløven. Han skjøtet gården til Anders T. Mjønes i 1919. De to gårdene som ovenfor er omtalt hadde løpenr. 254 før gårds- og bruksnr. kom i bruk.

Gården med løpenr. 255 solgte madam Røe i 1863 til Anders Olsen Nesset og Magnus Johansen Kløven. De holdt deling- og skyldsetning i 1889. Anders Olsen Kløven var f. 1814 og hans kone Margrethe Petersdtr. f. 1836 og var fra Melhus. Barn: Johan Petter f. 1858 og Ulrikke f. 1863.

Kristian Johansen Dahl bodde her som inderst. Han var f. 1848 i Hitra, gift med Gjertine Johansdtr., f. 1854 i Hemne. Deres eldste sønn, Johan Gabriel var f. 1874.

Anders Olsen overdro gården til sin svigersønn Adolf Martinussen i 1889, med unntak av at sønnen Johan Petter Andreassen fikk bruke 1/3-part av gården i foreldrenes levetid. Det førte til ny deling i 1890 og Johan Petter Kløven fikk utlagt sin part av gården som fikk bnr. 9. Martinussens gård var bnr. 3. Av denne gård festet Johan Pedersen et jordstykke, kalt Orvik, i 1910 og året etter kjøpte han stedet sammen med et hus som stod der fra før. Omkring samme tid bygslet Henrik Hansen plassjord her og bygde stue, uten at navn er oppgitt på stedet.

Bnr. 4 var Magnus Johansens gård. Han var f. 1838, gift med Karen Magnusdtr., f. 1845. Deres sønn Karl Johan var f. 1866. På samme gård bodde skomaker Johan Sivertsen Dahl fra Trondheim, f. 1801. Hans kone Kjerstine Petersdtr. f. 1815, og de hadde et pleiebarn, Karen Pedersdtr., f. 1861. Som tredje familie bodde her Johan Andersen Udbye fra Trondheim, f. 1833, han var tømmermester og snekker, gift med Petronelle Pedersdtr., f. 1835 i Melhus.

Magnus Johansen overdro gåren til sin sønn Karl Magnussen i 1894. Hans kone, Margrethe Larsdtr. døde i 1917 og enkemannen fikk heimel på gården etter takst 5670 kroner. De hadde fire døtre: Karoline Charlotte, Eline Alfrida, Konstanse Gunelie og Ingri Johanna.

Bnr. 9 fikk Johan Petter Andreassen, som foran nevnt, skjøte på i 1891. Gården ble solgt til Aksel Toresen Kløven i 1912.

Andreas Riiber solgte i 1855 bruket med løpenr. 256 til Ole og Karl Andreassen Dyrvik. De delte gården og ble eiere av hver sitt bruk i 1859. Ole Andreassen Kløven, f. 1821, og kone Anna Gurine Olsdtr. f. 1825. En sønn Ole Andreas f. 1861. Her bodde inderstfolk Morten Simonsen fra Kvikne, f. 1852, og kone Johanna Matisdtr. f. 1849.

En plassmann ble nedsatt her i 1886, Morten Simonsen, på jordstykket Trøa. Ole Andreassens gård fikk bnr. 5, og etter hans død ble gården solgt av dødsboet ved auksjon i 1888 til lærer Isak Jonassen Kløven.

Ulrik Olaussen Næsset var forpakter av gården i årene 1898— 1904. Ved en skyldsetning i 1916 ble Sanden fradelt og fikk bnr. 10 og kjøpt av Elias O. Sand. Dette var et jordstykke av Indre Kløven og det sto en stue der fra før, som Sand betalte 1000 kroner for. 1000 kroner betalte han også for jordstykket. Sand bygde slip på stedet.

Under bnr. 5 festet Johan Johannessen plassen Kleivhaugen i 1927.

Fra Johan Røes dødsbo kjøpte Jonas Jensen i 1856 gården med løpenr. 257. Jonas Jensen Kløven var f. 1816 på Frosta, og hans kone Anne Marta Ingebrigtsdatter var f. 1811 på Frosta. Barn: Gunerius f. 1839, Ingeborg Anna f. 1850, Isak f. 1852, ble gårdbruker og skolelærer. De 3 barna var f. på Frosta.

Gunerius Jonassen Kløven var gift med Ingeborg Pedersdtr. f. 1836. Deres barn: Johan Peter f. 1866, Mette Jørgine f. 1868, Anton f. 1871, Martin f. 1873. Jonas Jensen overdro gården til sin sønn Isak Jonassen og Lars Pedersen i 1876. Året etter ble skyldsetning og gården delt i tre bruk. Delingen viser at bruket til Isak Jonassen (257 a) og bruket til Lars Pedersen (257 b) var omtrent like store, mens Johan Gunerius Jonassen fikk en mindre part. Isak Kløven satte gården sin bort på forpaktning til Ulrik Mikalsen Myren i årene 1898—1904. Lars Pedersen Kløven solgte sin gård, bnr. 7, til Paul Tobias Guneriussen. Men en finner i panteboken et skjøte fra Lars Pedersen og hustru Ingeborg Anna Jonasdatter til Anton Larsen Vavik på parsell Vavig i 1910. Jonas Gunerius Jonassen — som fra 1897 til 1900 forpaktet gården til Oluf Hansen Næsset — solgte gården til sin sønn Paul Tobias Gunneriussen i 1910. Både far og sønn skrev seg visstnok for Vavik.

På plassene under Kløven bodde det 7 familier i 1875 og de nærmeste årene der etter.

På en plass under Kløven bodde Karsten og Regine. Hun var fra Kristiansund og var jordmor. Deres barn: Karl f. 1851, Johan Mathias f. 1853, Augusta f. 1857 og Karen f. 1864.

Karl Karstensen var gift med Petroline Eliasdtr. f. 1849 og deres eldste sønn het Ludvig Kornelius f. 1875. Johan Mathias Karstensen var gift med Maria Kristiansdtr. f. 1852.

På en annen plass bodde Hans Ulrik Karstensen, f. 1808. Etter ham ble datteren Hanna, og svigersønnen Karsten Ingebrigtser. boende på plassen. Han var fra Ekne i Skogn og begge f. 1831. De hadde 4 barn: Kristian f. 1862, Anton f. 1865, Pauline f. 186S og Odin f. 1873.

Så var det en plass med to familier: Husmann var Simon Mortensen, han var tømmermann av fag. Kona het Ingeborg Johansdatter. Begge var fra Tønset i Østerdalen, han var f. 1815 og hu: f. 1820.

Lorents Lorentsen f. 1846 på Hitra og han var inderst på pløsen. Kona Ingeborg Anna Kristiansdtr. var fra Stjørdal, f. 1847. Deres barn; Karl f. 1871 og Margrethe f. 1873.

Plassmann på den fjerde plassen var Jakob Olsen, f. 1835, og kone Karen Arntsdtr. f. 1840 i Børsa. En sønn, Elias Olaf, f. 1871, og konens sønn Anders Andersen f. 1865.