Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930


Dette er en artikkel som hovedsakelig inneholder informasjon fra Krødsherad, men da den også inneholder informasjon fra Sigdal, Flå og Nes har jeg valgt å også legge den inn under disse kommunene.

Knut Egil Kvarving

Krigsårene 1807-1814

Bildet er kun et illustrasjonsbilde og er tatt av Andreas Schelven Schroeter Bloch (født 29. juli 1860 på gården Hellerud i Skedsmo, død 11. mai 1917 i Kristiania.

De fra Krødsherad som deltok i krigen i disse ca. 8 år til fedrelandets forsvar, er følgende:

Befalingsmenn:

major Johan M. Neumann,
premierløitnant Amund Grøner,
sekondløitnant Gladtvedt.

Disse 3 var befalingsmenn over den hæravdeling hvori soldatene fra Krødsherad var innlemmet.

De vernepliktige er følgende:

Tambur Jon Roa,
Ole C. Wegager,
Ole O. Sorteberg,
Amund H. Sorteberg,
Stener H. Nore,
Bjørn H. Lesteberg,
Niels N. Bjøre,
Jon H. Raaen,
Knut J. Olberg,
Anders T. Bjertnes,
Ole A. Riishovd,
Mads R. Flaglien,
Glinder A. Slevigen,
Rejer J. Hamremoen,
Helge H. Skinnes,
Christopher J. Skinnes,
Thor Chr. Fyrand,
Gunbjørn J. Glesne,
Torgius H. Wassendrud,
Hans O. Wassendrud,
Knut T. Ringnes,
Jacob K. Wegager,
Knut S. Garaaen,
Christian I. Garaaen,
Rejer A. Sorteberg,
Niels K. Orpen,
Christopher H. Nore,
Eivind Maribraaten (Nore),
Bjørn N. Lesteberg,
Johannes O. Rund,
Helge J. Bjøre,
Anders N. Raaen,
Knut K. Olberg,
Niels M. Olberg,
Helge F. Bjertnes,
Erik G. Green,
Ole K. Riishovd,
Jon A. Slevigen,
Hans R. Hamremoen,
Ole A. Skinnes,
Glinder H. Sorteberg,
Hans E. Skinnes,
Even A. Fyrand,
Gullik T. Glesne,
Peder P. Glesne,
Erik Luntepladsen,
Kittil Øygardspladsen,
Gunder Tubbemyr (Hamremoen),
Kittil Indgjærdingen
Niels Pladsen, Rundskogen,

Dette er tilsammen 50 personer. Flere av disse er fra plasser under de innskrevne gårdnavne, og muligens har noen av dem vært i tjeneste der. De store gårde var i gamle tider av krigsmyndighetene pålagt å motta og opbevare de fra krigsvesenet utleverte gjenstande, 61 utskrevne mannskaper fra plasser og små jordbruk. Noen av disse gutter blev innskrevet med det gårdnavn hvor de hadde sitt vernepliktige tilhold; ti før i tidene skulde alle tjenestgjørende ha med sig hjem alt hvad de hadde fått utlevert, som var følgende:

Full klædning med kappe, samt belte med sabel, gevær (bøsse) med krutt og blykuler og ransel (ryggsekk) m. m.

Eierne av disse (soldat) legdsgårde var ansvarlig for at innehavaren av de utleverte krigsgjenstande holdt dem i god orden, og der skulde de opbevares på beste måte i den tid vedkommende person ikke var i tjenesten. Videre var eierne av sådanne gårde forpliktet til fritt å underholde disse personer ved alle fremmøter i stillingens medfør; og tillike skaffe dem arbeid i mellemtiden hvis de var uformuende og ikke selv hadde noget å gjøre. Denne ordning er for mange år siden ophevet, således at de utskrevne mannskaper til krigstjeneste ikke har med sig hjem disse klær og forsvarsvåben, som de har til bruk under tjenesten. Nu blir dem opbevaret på de militære depoer, eftersees og vedlikeholdes der.

I jubileumsåret 1914 blev i alle 6 herreder i Hallingdalen, ved de gamle kirkegårde, hvor krigsmennene fra denne tid 1807-14 er begravet ”reist bautasteiner” hvorpå deres navne er innhugget til heder og minne om de menn, som i den vanskelige og avgjørende tid vernet om sitt folk og fedreland.

Det er merkelig at folket i Krødsherad ikke har hedret sine krigsmenn fra denne tid på lignende måte, og reist en bautastein ved Olberg kirke hvor de er begravet, og derpå innhugget deres navne til minne om dem i de kommende tider.

Det er minnene om våre forfedres heltemot i kamp og nød for sitt folk og fedreland, som har stålsatt „det norske folk», og derved er gjenvunnet hvad som i hine tider ved slapphet og forglemmelse gikk tapt. — Derfor bør minnene bevares, og ære dem som i sitt liv i ord og gjerning utførte et grunnleggende og opbyggende arbeide til folkets og landets frigjørelse. — Derfor bør deres navne bevares og minnes i fremtiden.

I denne krigsperiode var mange fra Hallingdalen utkommanderet til krigstjeneste, som er følgende:

Fra Hol 79 mann.
Fra Ål 135 mann.
Fra Torpe anneks 21 mann.
Fra Gol 50 mann.
Fra Hemsedal 48 mann.
Fra Nes 73 mann.
Fra Flå 40 mann.
Fra Krødsherad 50 mann.

Dette er tillammen 496 mann som kjempet for sitt folk og fedrelands frihet og selvstendighet, hvorav flere av dem falt på slagmarken. „De tok sin Gud i sind og satte livet ind».

De fleste av disse utkommanderte krigsmenn var gifte og hadde kone og barn hjemme i sine distrikter, og de av disse som var uformuende fikk litt pengestøtte av krigskassen til det daglige behov, som kan sees av et brev fra denne tid som her nøiaktig gjengis:

Pro Memoria.

Da Fogderne no ere beordrede isteden for Kompagnie-Cheferne, at udbetale de udkommanderende Landeværns og Soldaters Koner den bevilgede Understøttelse, nemlig 2 Skilling daglig for Konen og 1 Skilling daglig for hvert Barn, saa maae jeg tjenestlig have Deres Velærvderdighed anmodet om at ville uvægerlig meddele de Udkommanderedes Koner de udfordrende Attester, og at disse maatte bevidne, om de der melde sig virkelig ere trængende, da ikkun saadanne ere berettigede til at nyde godt af denne Understøttelse.

Bærum den 2. August 1808.

H. Wedel Jarlsberg.

Disse skrivelser blev sendt til sogneprestene, som hver i sitt embedsdistrikt undersøkte om disse koner og barn til de utkommanderte krigsmenn trengte noen hjelp til sitt daglige ophold, som da besørget å utskrive de forlangte attester og sendte disse til fogden, som utbetalte den bevilgede understøttelse til vedkommende. Sådan understøttelse vedvarte til krigen var slutt, og soldatene hjemsendt i slutten av året 1814.

Vi som lever nu over 100 år senere i tiden synes dette var en altfor liten understøttelse til livets ophold, men folk i den tid var ikke så fordringsfulle som nu i tiden. Hele det „norske folk» var i den tid fylt med det ene felles ønske, „fedrelandets frihet og selvstendighet», og ingen klaget over de savn og lidelser som krigen medførte.

I den tid var over bele Norges land en dyp religiøs bevegelse, som i særdeleshet var opvakt av Hans Nielssen Hauge omkring år 1800, og senere av hans mange tilhengere som virket i samme retning og spredtes ut over hele vårt land. Denne åndsvekkelse dempet klagene over tidens nød for det daglige behov, og den satte dype røtter hos mange, og har båret gode frukter til vår tid. Et gammelt ordsprog i Hallingdalen er således : „Når nøden er stor, så kommer hjelpen enda større». — Vedbli å tro dette, så kommer nok hjelpen i sin rette tid. —

I gamle tider har i Krødsherad vært 2 ekserserplasse, en ved Olberg og en ved Skinnes, men disse er for lang tid siden nedlagte. Da ekserserte der de vernepliktige mannskaper fra Sigdal, Krødsherad, Flå og Nes, og de tilsammen dannet Krødsherads kompani, som senere kom inn under den 2nen Akershusiske brigade.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *