Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden

Krødsherad – en innledning av T. Myhre

Første bind av ”Hallingdalens Historie» som blev trykt i 1928 inneholder sagn og fortellinger fra tidene omkring år 700 efter Kristi fødsel. Der er også inntatt endel historiske meddelelser fra tidenes løp, for å få et sammenhengende syn på utviklingen i Hallingdalen, og tillike i hele vårt land til vår tid. Denne bok begynner med Hol herred og har et avsnitt for hvert herred nedover Hallingdalen til og med Flå herred, og tilslutt endel av forskjellig innhold.

Ifølge de gamle sagn så var hele Hallingdalen befolket og fast bebodd omkring år 700 efter Kristi fødsel. Senere, omkring år 750 blev dalen inndelt i herreder med hver sitt selvstendige rettsvesen og gudsdyrkelse. Krødsherad var i den tid et selvstendig herred, men tilhørte Haddingdalens kongerike under kongene Hadding, 4 efter hverandre. Se mere derom på flere steder i første bind av denne bok.

I den første tid hette Krødsherad ”Fjordir herrit”, eller ”Fjordum herad”, som visstnok vedvarte i flere hundre år i den hedenske tid. De hedenske guder som blev tilbedt og dyrket i Fjordir herrit, var Odin, Tor og flere av denne herskerfamilie, som kom fra Syden til Nordway ca. 70 år før Kristi fødsel. Flere av denne Odinfamilie blev efter sin død for ca. 2000 år siden, ophøiet til guder og tilbedt av folket i Norden i mange hundre år.

Tillike har visstnok sportens Gud „Ull» vært dyrket i Fjordir herrit, ti sagnene forteller at denne Gud var på Ullberg, der som gården Olberg nu er. Denne gård kaltes i gamle tider Ullberg, som har sin oprinnelse og navn av dette gudehov. Men guden Ull var ingen almindelig dyrket Gud i herredet, men en familie-Gud som enkelte tilbad ved siden av de foran nevnte guder, som ansåes for å være de storste og mektigste.

Fjordir eller Fjordum herad hadde i de første tider sitt landområde fra Gulsvik til Sundvollen, på bygge sider av fjorden, som da kaltes Krøkjefjord, og visstnok kommer av at denne fjord ikke er rett, men noget krokete.

Ifølge sagnene så døde Haddingdalens kongefamilie ut omkring år 870, og i den tid førtes krig av Harald Halfdansønn mot alle småkonger i Norge, som han overvant, og samlet hele landet til „Ett Kongerike». Det har vært sagn om at Harald med sine krigsmenn var i Fjordir herrit, og vilde opover Haddingdalen for å tiltvinge sig herredømmet, men folket der valgte ham frivillig til konge. Harald overvant alle småkonger 31, og blev enekonge over hele Norges land i året 872 med navnet „Harald Haarfagre», som blev stamfar til mange norske konger.

Omkring år 1050 blev kristentroen antatt av folket i Haddingdalen, og likedan i Fjordir herrit, men da fikk herredet et nytt navn. Sagnet forteller derom, at folket i denne bygd mottok kristentroen med nidkjærhet, og at „Korsets Evangelium fra Golgata» fikk straks rotfeste, og derfor satte de korsnavn på sitt herred. Dette har i tidens løp været skrevet således: Korsherrit, Krøsherad, X-herret, Krydsherret, Krødsherred, og nu Krødsherad.

Noen mener at bygden har fått dette korsnavn av korsveien fra Sokndalen til Sigdal nederst i bygden, ti denne vei danner et kors over alfarveien gjennem hele bygdens lengde. Dette står antagelig i forbindelse med kristentroen, og derav kommer visstnok navnet Krødsherad, og derav har fjorden fått sitt navn. I dalbunden fra Gulsvik til Sundvollen ligger fjorden ca. 40 km. lang og tildels bred. Navnet på denne er skrevet på flere måter: Først Krøkjefjord, så Krødirfjord, Krøren, nu Krøderen, men i daglig tak Krør’n.

I den katolske kirketid var Krødsherad et prestegjeld og et selvstendig herred, og der var flere kirker. Den første av disse var opført der som Gudehovet for herredet hadde vært i nærheten av Ullberg. Denne kaltes Olavs-kirke og stedet hvor den stod kalles ennu kirkehaugen.

For flere hundre år siden blev deleslinjen mellem Flå og Krødsherad flyttet (1 mil) ca. 10 km. lenger ned i bygden, på begge sider as fjorden. Dette foregikk således, at noen folk i Flå kjøpte gårdene med tilhørende skogstrekninger og fjellstrekninger øverst i Krødsherad og bosatte sig der. Disse folk soknet til Flå både geistlig og rettslig, Og således blev denne del av Krødsherad tillagt Flå herred, som ennu vedvarer. Den nedre deleslinje for Krødsherad var oprindelig ved Sundvollen, men den er senere i tiden blitt flyttet (1/2 mil) ca. 5 km. ned på Snarumsbygden, til et sted ved alfarveien som kalles „Skillemeia». Der har deleslinjen mellem Krødsherad og Modum herred vært i de sist forløpne ca. 200 år. Grunnen til denne delesflytning er følgende: En mann på Vassendrud kjøte av en dansk embedsmann (foged), omkring ar 1500 en stor jordstrekning øverst på Snarum som grenser inn til Krødsherad. Dette jordegods, som omfattet gårdene Lian og Ula med flere underbruk var antagelig ”Krongods” da fogden solgte det. (Se mere derom i beskrivelsen av gården Vassendrud). Krødsherad er nu ca. 35 km. langt, og har en betydelig bredde i øst og vest, med store skogstrekninger hvor der er mange fastboende folk. I Krøderfjorden er meget fisk av forskjellige slags fiskearter, hvor bønderne i bygden har fiskerett.

Det kan antas at i denne naturherlige bygd Krødsherad, har i gamle tider været kjempet for herreretten over bygden og folket der. Det er noen svevende sagn derom, men disse er så uholdbare at jeg ikke vil ofre noen plass til dem her.

Ved reformasjonen i 1536-årene blev Krødsherad tillagt Sigdal prestegjeld både geistlig og rettslig, og var et anneks dertil, som har vedvart til i den siste tid. Men i året 1900 blev bygden eget herred igjen, med sitt eget herredsstyre. Kirkelig er det ennu sammen med Sigdal, men tiden medfører at Krødsherad blir et prestegjeld; ti der er 2 kirker, og nu opføres en kapellkirke på gården Veikåker øverst i bygden. Når der blir 3 kirker, så blir Krødsherad selvfølgelig et prestegjeld som det var i fordums tider. Således er det foregått med Gol og Hol øverst i Hallingdalen. Se i første bind av denne bok derom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *