Harald Berger kom tidlig med som kurer og flyktninglos, sammen med Finn Fjellvang. Deres første tur besto i å lose en polis som kom fra Drammendistriktet, over til Sverige. Senere kom han i kontakt med Hans Østbye m/flere fra Mysen. Disse tok seg av den administrative del av ruta. Mens Berger og Fjellvang møtte ved Tyndelsrud, fikk flyktningene over Rødenessjøen og videre over skogen til Sverige. De hadde post og varer med tilbake. Varene ble tunge av og til, så de måtte bære to vendinger. «Jeg ble litt irritert en gang,» forteller Berger. Han oppdaget at han gikk og bar på en bildynamo. Den skulle brukes til en radiosender. Var det nødvendig å sette liv og helse på spill for en slik sak, når nesten alle biler i Norge sto stille på grunn av bensinmangel? En gang fulgte Berger en flokk unge, litt nervøse flyktninger. Disse spurte hvor lang tid det tok over skogen. «En time,» svarte Berger. Han tenkte på sin egen fart. Da de hadde gått 11/2 time, ble de mistenksomme, og noe aggressive. Da fikk Berger øye på en åpning inne i Saugbrugsskogen. Rask-tenkt som han var utbrøt han: «Her ser dere grensen, nå kan vi gå trygt gjennom skogen og fram til Dalen i Sverige.» En annen gang gikk de over Tiuråsen. Her kunne de se belysningen framme i Tøcksfors. «Mamma, se alle brannbombene» utbrøt ei lita jente. En gang kom ei lita jødejente, 6 mnd. gammel, i en sykebil helt fram til Sukken. Finn Fjellvang bar jenta over til Sverige.

I oktober 1944 ble Berger og Fjellvang arrestert, og ført til Halden. Her ble de satt i mørkecelle. De ble torturert og truet til å «si noe». «Jeg trodde jeg satt i mørkecelle et døgn», forteller Berger. Men i følge papirene i Møllergata 19 hadde det gått 5 døgn før han kom dit. Dette har han ingen forklaring på. Fra Møllergata ble han ført tilbake til Halden, for nye forhør. «Min forklaring stemte ikke med de andres. Jeg ble satt på gulvet, med håndjern på og forhørt av to tyskere. De sparket meg vekselsvis. Og det var ingen bestemte spørsmål. Jeg hadde løyet, men nå skulle sannheten fram.» Berger forteller at han hadde vondt i kroppen lenge etter denne behandlingen. Han ble ført tilbake til Møllergata 19, hvor han satt til midten av mars. Derfra til Grini hvor han ble til krigens slutt.