Internt referansenummer: 16.04.2011 – BOK
Kilde:
Grensebeboerne
Av Thor Krog
Klikk her for å lese forordet til boka

 

Kurer- og flyktningetrafikk

Jeg hadde lagt meg en kveld. Antagelig var dette på sommeren 1944. Plutselig hørte jeg en lyd fra vinduet. Det låt som det skulle komme en haglskur. Men så ble det stille igjen. Jeg lå og tenkte på dette. Kunne det være en drøm? Nei, det gjentok seg. Jeg gikk bort og åpnet vinduet. Der sto det en mann. «Er Jørgen hjemme?» kom det på klingende nordlandsdialekt. Jeg forsto da at det var Linas Hamarø som sto der og kastet grus på ruta. «Nei», sa jeg, og det ble stille. «Er det noe jeg kan hjelpe deg med?» spurte jeg. «Ja, det ville være fint,» var svaret. Og videre, «vi skulle gå over til Basmoen, og treffe en lastebil kl. 24. Vi er forsinket, og kan ikke greie det. Kan du reise bort og be dem vente.» Jeg tok sykkelen og ga meg avsted. I Kroksund tyvlånte jeg en robåt for å komme meg over Rødenessjøen. Hvorfor gjorde jeg det? Det kostet jo bare 10 øre å vekke fergemannen og bli fraktet over, den gang. Svaret var at fergemannen ville gjerne ha rede på hvor vi skulle hen, hva vi skulle der, og når vi kom tilbake. Derfor var det tryggere å ordne seg selv. Kanskje var det til slikt bruk disse båtene lå der ulåst? Jeg vet ikke. Jeg kom til Basmoen, leide sykkelen med meg inn i skogen, og sto der og ventet. Det var stille — helt stille. Plutselig skvatt jeg til. Det var en rev som satte i med noen forferdelig hyl, på nært hold. Så kom det en bil. Det var en lastebil, med høye lemmer, som seg forbi mot øst. Straks etter kom den tilbake og stoppet. Jeg gikk fram til sjåføren med mitt ærend, og gikk tilbake til skogen. Etter en tid hørte jeg skritt i grusveien, bare skritt, og ikke et ord. Baklemmen ble slått ned, og jeg telte til sju mann med ryggsekker som steg inn. Linas ble også med. Han skulle antagelig en tur hjem til Trøgstad. Jeg tok min sykkel og reiste til Kroksund. Her fikk jeg båten tilbake på plass igjen. Og jeg reiste hjem, med den tilfredsstillelsen at jeg ikke hadde truffet noen andre enn lastebilsjåføren. Det var altså ingen grunn til mistanke. Hva skulle så disse menn? Jeg antar de skulle utføre en bestemt sabotasjehandling mot tyskerne. Jeg fulgte godt med i avisene de etterfølgende dager. Men jeg greide aldri å konstatere hva de skulle gjøre, eller eventuelt hva de hadde gjort.