Internt referansenummer: 16.04.2011 – BOK
Kilde:
Grensebeboerne
Av Thor Krog
Klikk her for å lese forordet til boka

 

Kurer- og flyktningetrafikk

Det hadde vært mye arrestasjoner i grensetraktene i det siste. Folk spurte seg selv, og de spurte hverandre. Hvem blir den neste? Hvor skal dette ende? Og hvem står bak det hele?

Den 19. mars 1945, tror jeg det var, kom det et helt eller delvis svar på spørsmålene. Et svar som fikk de fleste krigsherdede mennesker til å fryse nedover ryggen. Bonden på Sletta, i nærheten av Ørje, skulle til fjøset om morgenen. Hva møtte han der? Ei kvige var borte. Den var leid vekk med et tau fra stallen. Det tok ikke lang tid å finne den. Bak låven lå den, slaktet og delvis partert. Kjøttet som var fjernet lå på forskjellige steder i nærheten. Hva tenkte denne mannen? Ble han redd? Ble han rasende? Det kan jeg ikke svare på. Men kviga var registrert, som nær sagt alt annet. Han måtte anmelde saken. Det ble ringt til lensmannen i Ørje, en ny og fryktet person, som hadde tatt over etter lensmann Lislegaard som hadde rømt til Sverige. Det ble fortalt at denne mannen allerede hadde fått «Likkista». Hva var det? Det var et lite skrin — en tro kopi av ei vanlig likkiste. Hvis denne ble tilsendt en mann, f.eks. en angiver, måtte han slutte med det. Ellers gikk det gjerne galt.

Lensmannen lovet å komme pr. sykkel. Men da han var lite kjent i trakten ytret han ønske om å bli møtt ved E 18. Sønnen på gården, som da var 15 år, tok sin sykkel og ledsaget lensmannen fram til gården. De nødvendige observasjoner ble tatt. Ved 11.30 tiden syklet lensmannen tilbake. Bonden og hans sønn sto igjen på tunet og diskuterte om lensmannen skulle greie å trå opp bakken mot skogkanten, eller om han måtte stige av. Lensmannen var nok i god form, for han hang på sykkelen i det lengste. Men det endelige svar på dette spørsmål fikk de aldri. Derimot fikk de en begrunnelse for slaktetragedien. Det smalt tre skudd fra skogkanten. Lensmannen veltet overende. Tre mann styrtet fram. Det smalt to skudd til. Etter en rask kroppsvisitering, tok de med seg lensmannsveska og forsvant. Det måtte være gutter i god trening, for de ble sammenlignet med rådyr da de forserte et piggtrådgjerde uten stans og forsvant i skogen i retning Sverige. Sammen med noen av grendas menn, kom legen til stedet for å beskue det dystre syn. Et skudd i skuldra, et i brystet og et i øyet. Sistnevnte skudd hadde slått ut bakhodet slik at hjernemassen piplet fram.

Omsider kom det en bil med tyske soldater. De forsto antagelig på dette tidspunkt at krigen var tapt. De lette ikke i skogen før dagen etter. Lastebiltransportør Håkon Kasbo kom til stedet. Liket ble lagt på lasteplanet og kjørt vekk. Kasbo måtte være en hard kar. Det fortelles at han beskrev denne transporten med følgende ord: «Det var som å kjøre et annet slakt.» Kanskje var han for hard. En tid etter kjørte han tømmer på svak is på Øymarksjøen. Bilen braste gjennom, og han omkom sammen med sin hjelpemann, Leif Sæthra.