Internt referansenummer: 16.04.2011 – BOK
Kilde:
Grensebeboerne
Av Thor Krog
Klikk her for å lese forordet til boka

 

Kurer- og flyktningetrafikk

Det var ut på våren 1945, jeg ble spurt om jeg kunne frakte noen våpen fra Risen og fram til bygda. Jeg arbeidet mye på saga der oppe den gangen. Ofte hadde jeg med meg noe ved hjem. Så jeg tenkte at det kunne vel ikke være noe problem. Jeg tok Blakken og møkkakjerra. Dette navnet hadde kjerra fordi den vesentlig ble brukt til å kjøre ut husdyrgjødsel med. Men den kunne sjølsagt brukes til annen transport også. Jeg fikk noen våpen, og ganske mye ammunisjon ved Risensaga. Det var mer enn jeg hadde tenkt. Kjerrebommen ble neste full. Det ble liten plass til veden, som jeg skulle dekke det hele med. Heldigvis var det jo vanligvis liten trafikk på denne skogsbilveien. Likevel ble jeg nok noe forskrekket da jeg kom fram til Sandbakken. Der hendte det nemlig noe helt uvanlig. Tre hvitkledde menn kom mot meg. Vel, det nyttet ikke å snu. Det var bare å kjøre på. Jeg var meget glad da de passerte meg uten et ord, og uten et mistenksomt øyekast.

Det viste seg å være norske kurerer, i sine hvite forsvinningsdrakter, jeg hadde møtt. Disse visste nok at tyskerne nå var hardt presset. Og at kapitulasjonen var så nær forestående at de ikke behøvde være så forsiktige lenger. Det var jo langt lettere å ferdes på skogsbilveiene enn inne i skogen. Jeg kjørte hjem med lasten, og gjemte den godt i en hakkels-haug ute i låven. Min forundring var stor, da jeg fikk se at det var tre finske maskinpistoler med i sendingen. Jeg hadde ventet å finne bare engelske våpen. Disse var det trekolber på og de var så fint pusset. Det var faktisk pene våpen. Noe man slett ikke kunne si om de engelske maskinpistolene. Jeg ble faktisk litt forelsket i dette våpenet. Mitt ønske og mitt svake håp var derfor at de aldri skulle bli hentet. En slik pistol ville være et fint minne etter krigen. De ble liggende lenge også, faktisk til en tid etter den tyske kapitulasjon. Men en dag, mens jeg lå i vakttjeneste på Ørje, hadde det vært noen der og hentet dem.