Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Kvalvær (Gårdsinformasjon)

I folketellingen 1664 er navnet på dette stedet feilskrevet— Qvalvig — men i matriklene senere er det derimot riktig: Qvalvær. Det var to oppsittere her i 1664: Esten Christophersen, f. 1624, og Torber Kaspersen, f. 1637. Etter alderen å dømme hadde Esten bodd her fra 1650-årene. Omkring 1680 ble Estens gård overtatt av Nils Jensen. Han var gift med Maren Andorsdatter, hun var datter til handelsmannen i Svellingen. Nils døde i 1700, og barna deres var: Jens, Kirsten, Johanna, Maren, Margrete og Lusia. Enka satt med gården i flere år.

Da det kom nye folk på gården, var det Anders Einersen og kone Agnete Olsdatter. De hadde disse barna: Ole, Einer, Hans, Anders, Karen og Agnette. Anders Einersen døde i 1733, omtrent til samme tid som sønnen Ole Andersen falt fra. Han hadde vært bruker av andre gårdparten i omtrent to år. Ole og hans kone Anna Olsdatter fikk bare ett barn, datteren Marit som var f. 1732. Enka giftet seg igjen med Ole Pedersen, og de drev hele Kvalvær til han døde i 1753. De hadde en sønn, Ole, f. 1744.

Den neste leilendingen var Ole Jakobsen. Han var gift med Kirsten Pedersdatter, søster til den forrige gårdmannen Ole Pedersen. Deres datter Berit var gift med sitt søskenbarn Ole Pedersen Dyrø. Gunhild var gift med Ole Olsen Kvalvær, sønn til Ole Olsen Kvalvær, så de var også søskenbarn. De to andre døtrene var Kirsten f. 1752 og Olava f. 1766. Moren døde på barnseng, Boet var fallitt. Ole Olsen fortsatte en tid på gården, men måtte så overlate det hele.

På skipperleiet Kvalvær bodde Andreas Koch, f. 1726, d. 1766. Han var fører av brigantinen «Nicolay». Foruten Kvalvær arvet han Yttersia, Tvervåg og Vågøy. Han var gift med Christianne Marie Zelius, f. 1732, d. 1785. Deres Datter Maren Marie Hegge Koch ble gift med bakermester Jens Rosenlund på Bakklandet, Trondheim.

Senere bygslet Christopher Pedersen Koch skipperleiet Kvalvær. Han var f. 1739 på Dyrøy som sønn av Peder Nilsen Koch. Han var gift med Marit Pedersdatter, f. 1726, og dette var tredje ekteskapet hennes. I 1778 kjøpte Christopher stedet av Christianne, enka etter Andreas Koch. Han solgte Kvalvær i 1795 til Iver Eriksen og beholdt for seg selv og hustruen på livstid litt uteng på nordsiden av været. Christopher Koch døde 62 år gammel i 1801 og var barnløs.

Iver Eriksen, som var gift med Ingeborg Kristoffersdatter, f. 1751. Barna deres: Maria f. 1779, Ellen f. 1781, Kristoffer f. 1783, Erik f. 1786, Lars f. 1789 og Iver f. 1797. Moren døde på barselseng. Iver og Ingeborg hadde tatt seg av konens mor, Marie Eriksdatter, f. 1725, og Ivers mor som het Elen Larsdatter, f. 1726, bodde i denne heimen etter at de ble enker.

En familie var husmannsfolk: Amund Svendsen, f. 1754, og kone Berit Andersdatter f. 1756. Deres barn var: Svend f. 1788, Hans f. 1794, Benjamin f. 1797 og Augustinus f. 1799.

Den tredje familien bodde til leie: Skredder Erik Eriksen Pravitz, f. 1754, og kone Anne Margrete Omejer, f. 1762. Deres datter Johanna Pravitz var f. 1791.

Iver Eriksen ble enkemann i 1801. I skiftet etter henne fikk barna arven sin utlagt i gården: Christoffer, Erik, Lars og Iver 4 1/5 mrkl. hver, Maria og Ellen halv brorslodd, som loven bestemte, 2 1/10 mrkl. hver. Faren fortsatte som gårdmann. I årene 1824—26 skjøtet faren to parter til Erik og likeså to parter til Iver. Dermed var Kvalvær blitt to bruk, som ved skyldsetning i 1848 fikk samme skyld.

304 a var Ivar Iversens gård. Hans kone Lorentine Jensdatter ble det skiftet etter i 1848. De hadde tre sønner. Anton Kristian, Iver og Jens Berntinus. Faren giftet seg igjen med Peternille Engelsdatter, og de beholdt gården til 1854, da tok de unna kår og overdrog gården til Anton Kristian. I 1872 delte han gården med broren Jens Berntinus.

Anton Iversen solgte sin gård til Nils Dybvik i 1878. Selgeren forbeholdt seg rett til hamning for 25 sauer på øyene mot vanlig betaling. Naboen Lars Eriksen forbeholdt seg hamningsrett på Nordholmen og Kalvøya og torvtak på Søndre Jamdungen.

Ved auksjon 1885 kjøpte Ole Nilsen Stølan denne gården for 3000 kroner, det samme som taksten lød på. Ole og kone Hanna Pettersdatter hadde fem barn: Petter, Martin, Cornelius, Hanna Ulrikka og Hanna Berntine.

Gården med løpenr. 304 b skjøtet Erik Iversen i 1848 til sønn Lars Eriksen og kone Birgitte Hansdatter. Han delte gården i 1876 og overdrog brukene til Ole Andersen og Johan Petter Johansen.

Ole Andersen og kone Eline Kristine hadde disse barna: Elen Berntine, Hanna Olise, Anna Lydia, Ingeborg Marine og Ulrik Kornelius.

*     *     *

Denne eiendom solgte Kristianna Koch til Kristoffer Dyrø i 1788. Iver Eriksen ble eier i 1795 og han leverte gården til sin sønn Erik Iversen i 1824. Han overlot en part til sin bror Iver Iversen året etter. Da Lars Eriksen overtok etter sin far ble det holdt delingsforretning i 1848 og begge bruk fikk omtrent samme matrikulskyld.

Gnr. 58, bnr. 1 var Iver Iversens gård. Skifte ble holdt her i 1848 etter hans kone Lorentine Jensdtr. Gården ble overtatt av sønnen Anton Kristian Iversen i 1854. Hans far forbeholdt seg å bruke halvparten av gården på livstid, og etter hans død skulle Antons stemor ha husrom på gården. Den ble delt igjen i 1872 og Jens Iversen fikk utlagt og skyldsatt nytt bruk, bnr. 3. Bnr. 1 ble satt bort på bygsel til Peter Olsen og han sees i folketellingen oppført som leilending. Peter Olsen var f. 1842 og kone Karen Fredriksdtr. f. 1852. De hadde to sønner, Fredrik f. 1871 og Karl f. 1874. Anton Iversen solgte bnr. 1 til Nils Dybvig i 1878. Selgeren forbeholdt seg hamningsrett for 25 sauer på Nordholmen og Kalvøen, samt torvtak på Jamdingen. Neste eier av gården var Ole Nilsen Stølan som kjøpte den på auksjon i 1885. Samme år ble skifte holdt etter hans kone Hanna Petersdtr. Deres barn er oppgitt i skiftet: Peter, Martin, Kornelius, Hanna Ulrikke og Hanna Berntine.

Utskiftning ble holdt over Kvalvær og flere andre gårder på inn- og utmark fra 1901—03. Så fulgte en ny deling av gården i 1913. Bnr. 1 sto da oppført i Ole Nilsens dødsbo og den fraskilte part, Fredheim, bnr. 5, ble overtatt av sønnen Martin Olsen Stølan.

Bnr. 2 overdro Erik Iversen til Lars Eriksen i 1848. Han var f. 1813 og hans kone Bergitte Hansdtr. f. 1815. De hadde to døtre, Eline Kristine og Lydia, som senere ble gårdmannskoner her. I 1876 delte Lars Eriksen gården og skrev skjøte til sine to svigersønner på hver sin halvpart. Bnr. 2 fikk Ole Andersen og datteren Eline. Bnr. 4 fikk Johan Peter Johansen og datteren Lydia.

Ole Andersen var f. 1836 og kona Eline Kristine Larsdtr. f. 1847. Deres barn var: Elen Berntine f. 1866, Hanna Olise f. 1870, Anna Lydia f. 1872, Ulrik Kornelius f. 1875 og Ingeborg Marine. Eline og Ole var strandsittere de første ti år etter at de ble gift og etter at de ble gårdfolk levde Eline bare noen få år. Skiftet etter henne ble holdt i 1880. Enkemannen satte bort gården på forpaktning til Johan Olsen Lillesandvik i 1896 på 6 års bygselskontrakt. Men før bygseltiden var omme solgte Ole Andersen gården på auksjon i 1900 og handelsmann O. Brændeland kjøpte den. Brændeland solgte så gården til Jørginus Foss i 1916. Under denne handelen ble retten til torvlandstykke på Husiheia omstridt. Det var visstnok i denne sak kirkesanger O. Rein la fram kontrakt om salg til Martin Olsen Kvalvær «hans i følge utskiftning 8/10 1879, stadfestet ved utskiftning av 1903, underrettsdom av 1911 og overrettsdom av 1914.» Jørginus Foss opprettet festekontrakt til Aksel Foss og kone Pauline Petersdtr. på et jordstykke, kalt Skaget, i 1925. Aksel Foss overtok gården bnr. 2 ved skjøte fra arvingene etter Jørginus Foss og kone Marie i 1929. Deres barn var: Aksel, .Johan, Gustav, Sofie, Thea, Johanne og Paul.

Bnr. 3 var som nevnt foran gården til Jens Berntinus Iversen, overtatt ved skjøte fra Anton Iversen i 1871. Jens Iversen var f. 1837 og kone Stina Olsdtr. f. 1846. Barna deres var: Iver f. 1868 og Lydia f. 1871, På gården losjerte Anton Enoksen, f. 1850 og Erik Enoksen f. 1852. Gården solgt til Elier Martin Edvardsen Gjessingen i 1893. Av ham kjøpte kirkesanger Oluf P. Rein gården i 1897, og han satte bort driften på bygsel til Johan Stene Berget til 1903. Ved første skyldsetning i 1916 frasolgte Rein en part, bnr. 6 Kalvøen, til Karl Fredriksen Dyrøen. Ved annen delingsforretning samme år ble bnr. 7, Jomnungene nordre og søndre, Jomnungskjærene og Sandbrandøholmen solgt til Lars Iversen Sæteren. Ved tredje delingsforretning samme år ble fraskilt bnr. 8, Nordstø, Lyngøholmen og nordre og søndre Bukkholmen, og solgt til Adolf Hansen Sæteren. Til slutt ble Husiheia samme år av Rein solgt til Odin Konrad Olaussen Sæteren.

Bnr. 4 overtok Johan Peter Johansen og kone Lydia Larsdtr. i 1876. Han var f. 1847 og Lydia f. 1850.

Kristoffer Kristoffersen Kalvø eide Kalvø i mange år og senere overtatt av enken Marine Kalvø. Hun overdro eiendommen til eldste sønnen Kristian Kalvø, som solgte den til direktør Selmer i Siemens.

Kristoffer Kalvø var bl. a. formann i skytterlaget i 5 år, han var med på stiftelsen av en forening for Redningsselskapet og formann i denne i flere år. Han var også med og stiftet Dyrøy og Seteren fiskarlag der han var formann til sin død i 1925.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *