Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Kverven (Gårdsinformasjon)

Dette stedet har ikke vært bebodd før 1630, da er Kverven første gang nevnt. I 1664 oppgis stedet som øde igjen. Riiber var nå eier, og det lyktes ham fra 1670 å få to leilendinger til å bosette seg i Kverven. Det var Ole Halstensen og Erik Olsen Kverven. Ole Halstensens første kone, Magnhild Christensdatter, døde i 1697, og de hadde da sønnen Halsten. Enkemannen giftet seg med Lisbet Olsdatter. Hun var datter til Ole og Kirsten Adriansdatter Vikstraum på Hitra. Bror hennes Lisbet, Gunder Olsen, levde i mange år på Tvervåg. Ole Halstensen og Lisbet omkom på sjøen i 1700. Naboen, Erik Olsen, som også omkom samtidig, hadde tre barn: Ingeborg, Torsten og Marit. Av disse var Ingeborg død, og hennes to barn, Birthe og Sigrid Johnsdøtre, hadde bestefaren tatt hånd om. I andre stua var Halsten alene igjen, men farmoren Ingeborg Olsdatter tok seg av ham.

Nå kom det innen året var ute to nye leilendinger til gårds. Det var Nils Pedersen, f. 1675, gift med Kirsten Svendsdatter, og Nils Olsen, f. 1678, gift med Beret Olsdatter. Nils og Berets barn var: Nils f. 1701, Peder f. 1704, Gjertrud f. 1714 og Ole f. 1721.

Ole Nilsen ble senere leilending her og avløstes av Jon Mikkelsen. I midten av 1700 var Kverven et bra sted for to familier. En part av gården var Sørskaget, og der bosatte det seg en mann som het Jakob. Det var den første vi kjenner til som bodde der.

Jon Mikkelsen Kverven døde i 1792. Barna hans var Anders, Mikkel, Jakob, Ole, Marta som ble gift med Ole Olsen Gåsøen, og Andrea som var første kona til Helge Jakobsen Sørskaget. Mikkel Jonsen ble leilending etter faren. Tanken var at Anders Jonsen skulle ha halve gården, men Gabriel Koch som da var eier av Kverven, utstedte bygselbrevet til Mikkel, så fikk de to brødrene ordne seg som de ville.

Anders Jonsen var f. 1749 og gift med Mortina Andersdatter, f. 1761. Barna deres var: Andreas f. 1785, Anne f. 1786, Lorents f. 1789, Jonetta f. 1792 og Berit f. 1798.

Mikkel Jonsen, f. 1751, og kone Anne Olsdatter, i: 1761. Barna var Andrea f. 1795, Jon f. 1798 og Marta Maria f. 1805. Hos disse bodde enkemann Halvor Iversen som leieboer, f. 1731. Enke Ingeborg Andersen, f. 1745, stelte for ham. Både Mikkel og kona døde i 1808, og det ble holdt auksjon etter dem. Det ble 470 rdl. til deling mellom barna.

Sørskaget ble bygslet av Jakob og Helge Jakobsønner i 1782. Helge var, som alt nevnt, gift med Andrea Kverven. De fikk to sønner, Jakob og Rasmus, f. 1783 og 1786. Da hun døde, giftet han seg andre gangen med Marit Andersdatter, men hun også døde etter et kortvarig ekteskap i 1792.

Jakob Jakobsen var gift med Elen Hansdatter. De fikk datteren Maren i 1782, og to år senere døde moren. Det kom da nye husmenn til Sørskaget. Den ene huslyden var Ole Sivertsen, f. 1766, og kone Marta Iversdatter f. 1762, og barna var Zephorina f. 1793, Elen f. 1796 og Anne f. 1800.

Den andre husmannen var Johan Classen, f. 1767, og kona hans, Siri Sivertsdatter, var ett år yngre. Barn: Dorthea f. 1791 og Jonas f. 1799. Her losjerte enke Marit Nilsdatter, f. 1748, med sitt barn Anne Monsdatter, f. 1785.

Hos Ole Sivertsen var det også losjeringsfolk: Arnt Sørskaget, f. 1775, og kone Sigrid Sivertsdatter — søster til Ole — f. 1771. Deres datter Gunhild var f. 1800.

Kverven fulgte Koch-slekten fremdeles. Petter Andreas Koch fikk skjøte fra moren i 1803. Etter han var madam Maren Testmann Koch eier, og i 1855 ble datteren Hedvig Klingenberg Koch eier. Hun var gift med Johan Christian Røe. De overdro Sørskaget til Petroline Ingerlava Koch med mann, Andreas Klingenberg Riiber.

Løpenr. 288 og 289 ble solgt til Enok og Kristian Mathiassønner i 1853. Deres bruk ble skyldsatt i 1855. Enok og kone Oline Lorentsdatter hadde tre døtre, Karoline, Anna og Ellen Marie, den siste var gift med Hans Bentinus Hansen. Det var holdt skifte etter Enok i 1883. Enka og svigersønnen solgte da gården til Karl Johansen Dyrø.

Gården med løpenr. 287 ble solgt ved auksjon over Røes bo i 1855 til Hans og Anton Mortenssønner Dragsnes. Anton var gift med Mette Oline Jørgens datter. Som enke giftet hun seg igjen med Lorents Lorentsen. I første ekteskap var det bare en datter, Berntine Margrethe. Lorents ble enkemann i 1862, og han gikk inn i sitt andre ekteskap med Beret Gurine Henriksdatter. Hans barn var: Henrik Ludvig, Laurits Berntinus, Martin Marius, Berntine Margrethe og Johanne Kristine. Lorents ble enkemann igjen i 1880.

Hans Mortensen solgte sin gård i 1864 til Fredrik Kristiansen, som var gift med Jensine Andreasdatter. Da hun ble enke, solgte hun gården til naboen Lorents Lorentsen, og de to brukene ble slått sammen.

Sørskaget (290) kjøpte Andreas og Lorents Kristiansønner ved skjøte fra Andreas Koch i 1860.

I 1857 festet Ole Pedersen og kone Mortina Johnsdatter plassen Heien. Plassen Kvervavikskaget ble i 1860 festet til Lars Jensen.

*     *     *

Denne gård var i lang tid Kochslektens eiendom og drevet i tre bruk, og to av dem i sameie. Brukene hadde hvert sitt løpenr., så de hadde langt tilbake i tiden vært tre bruksenheter.

Løpenr. 287 ble i 1855 solgt på auksjon og kjøpt av brødrene Hans og Anton Mortensen. De var visstnok fra Dragsnes. Samme året holdt de skyldsetning og gården ble delt i to bruk. Hans Mortensen festet bort plassen Heien til Ole Pedersen og kone Mortine Johnsdtr. i 1857, og husmannsjord Kvervaskaget til Lars Jensen i 1860. Det ble Fredrik Christensen som overtok gården etter Hans Kverven, og det var i 1864. Han ble en kortvarig bruker av gården, da han døde to år senere. Enka Jensine Andreasdatter ble da sittende med gården fra 1866 til 1874, da hun overdro den til Lorents Lorentsen som dermed ble eier av begge bruk av den gamle gård med løpenr. 287. Sammenføying til ett bruk ble tinglyst i 1876, nemlig gnr. 16, bnr. 1.

Anton Mortensen og kone Mette Oline Jørgensdtr. fikk ikke lang arbeidsdag ilag på sin nye gård. Skifte etter Anton ble holdt i 1862 og Oline var allerede gift igjen med Lorents Lorentsen. I løpet av året døde også Oline og Lorents fikk hjemmel på gården på skifte etter henne. Anton Mortensens eneste arving var datteren Berntine Margrete. Lorents Lorentsen var da blitt eier av begge bruk av løpenr. 287, som foran omtalt. Han ble gift annen gang med Beret Gurina Henriksdtr. og de hadde fire barn: Henrik Ludvik, Martin Marius, Berntine Margrete og Johanna Kristine. Da Lorents ble enkemann annen gang i 1870, var barna hjemme unntatt Johanna Kristine som da var gift med Anton G. Flatval.

Henrik L. Kverven ga Elias O. Kverven rett til å bygge hus på plassen Rabben i 1912, sannsynligvis ble dette rommet gitt bruksnr. 3 under gnr. 16.

Vi må her gå tilbake til bnr. 1 som Henrik Lorentsen overtok etter sin far i 1897, med samtykke av sine søsken. Han gjorde opptaket til å få i stand utskiftning av utmark og torvland på gårdene Kverven og Sørskaget, gnr. 17, bnr. 1, i årene 1903—05. Enka etter Henrik Kverven, Eline, overdro gården til sin manns bror Marius Lorentsen, tinglyst skjøte i 1919, men han hadde overtatt noe tidligere. Det viser bl.a. en bygselkontrakt fra Marius Kverva i 1918 til Gustav Gundersen Sandvik og kone, samt til barn i annet ledd på et jordstykke kalt Solheim. Edvart O. Kverven fikk bygselkontrakt fra Marius Kverva på plassen Berga i 1923. Marius Kverva overdro gården til sine sønner Lars og Arne Kverva i 1924.

Så kommer vi til de to brukene som hadde vært drevet ilag fram til 1855, da en offentlig deling ble holdt og to selvstendige bruk skyldsatt. Eiere var Enok og Kristian Mattiasen Kverven. Delingen fikk ikke noen betydning, de to drev sin jord ilag og hadde hus sammen. Alt «gikk på gammelt vis» uten særlig forandring til 1862, da kvittet Kristian seg med sin gårdpart ved å skjøte den til broren Enok, som dermed fikk det hele i ett bruk. (Sammenføyingen tinglyst 1866).

Skifte ble holdt etter Enok Kverven i 1883 og hjemmelsbrev på gården ble utferdiget til enka Oline Lorentsdtr. og datteren Elen Marie, med mann Hans Berntinus Hansen. De fallbød gården samme året og fikk flere tilbud, men salg kom ikke i stand før i 1885, da Karl Johansen Dyrø ble ny eier. Laksegrossisten M. Thams leide fra 1903 en del av Karl Johansens brygge til ishus.

I 1908 skrev Karl Johansen kontrakt til Jens N. Kverven og kone Nella på et jordstykke, og dette ble da bnr. 2. Ved leiekontrakt bortforpaktet Karl Johansen til Kornelius Nikolaisen og kone Ragnhild Hansdtr. jordstykket østre Strømskaget. De bygde hus der og kalte plassen Strømskag, og deres sønn Karl K. Kvervavik fikk skjøte på bygningene på plassen fra gårdmannen i 1928. Karl Johansen solgte gården til S. Witzøe i 1922. Kornelius Andersen bygslet plassen Kvennavik.

Kverven bnr. 1, Lorents Lorentsen, f. 1833, og kone Beret Henriksdtr. f. 1844. Deres barn var: Laurits f. 1868, Henrik f. 1870, Berntine f. 1872, Johanna f. 1874, Marius og Oline.

Kverven bnr. 2, Enok Mathisen f. 1827 og kone Oline Lorentsdtr. f. 1829. Barna deres var: Karoline f. 1856, Elen f. 1858, Anna f. 1861 og Karen f. 1868. Drenger på gården var Martinus Pedersen, f. 1865 på Alstadhaug i Skogn, og Gustav Petersen Skarsvåg, f. 1860.

Plasser under Kverven var Kvervheien, Myren og to plasser Kvervviken. Husmann på Kvervheien var Ole Pedersen f. 1825 på Byneset og kone Ragnhild Olsdtr. f. 1837 i Hemne. Hans barn fra et tidligere ekteskap Anna f. 1861 og Petra f. 1862.

Plassen Myren: Gudbrand Helgesen, f. 1844 i Ringsaker, og kone Beret Jensdtr. f. 1847. Barn: Karl f. 1870, Hans f. 1873, Julie, Augusta og Berntine.

Ole Benjaminsen fra Alstadhaug, f. 1842, hadde den ene av plassene Kvervviken. Han titulertes fisker og skredder. Kona Marie Andreasdtr. f. 1840. Barna deres var: Robert f. 1862, Laura f. 1866, Johan Ulrik f. 1870, Adolf f. 1874, Sofie f. 1883 og Olaf han reiste til Amerika.

Før Gudbrand Helgesen kom til Kvervviken bodde Lars Jensen der, han var f. 1811 i Kvenvær og hans sønn Andreas f. 1845. Johan Peter Sivertsen var inderst, f. 1840, og kone Sofie Eriksdtr. f. 1821. Deres barn Albert f. 1859 og Eline f. 1863.

Her kan henvises til bind 2, side 232, Kya, hvor Kvervviken omtales. I 1869 fikk to menn som kalte seg Kvervenvig et pantelån hos Lossuis og Møller på Sula, mot 1. prioritets pant i bygningene på Kvervenvig, en stue og en sjøbod, samt i deres fiskebod på Kya. Sorenskriveren anmerket at det ikke fantes noen gård med det navn i Hitterens prestegjeld — men det var altså disse husmennene på Kverven som her omtaltes. De eide nok sine hus på plassen og pantet var da sikkert i orden, og det hadde nok eierne av Sula full greie på, så de trøstig lånte karene 50 spdlr.

Også bnr. 2 hadde fra 1900 og noen år fremover en fiskerbu på Kya.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *