Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Langø (Gårdsinformasjon)

Longø og Kvernø tilhørte også Strømø. På disse øyene var bosittende folk i 1801. Folketellingen nevner således Langø, Hågstenø, Vågø og Kvernø. Volden, eller «Vollavika» er derimot ikke nevnt. Hågenstø er vel identisk med Håkavik, eller «Haukavik», og det navnet er også brukt om Volden i panteregistret.

På Langø bodde det bare te mennesker i 1801: Enkemann Jens Jespersen, f. 1744, og hans datter Karen, f. 1787.

Det var Andreas og Gunerius Pettersønner Vågø som kjøpte Langø fra Bings bo i 1856. I skjøtet er landskylden feilaktig oppgitt til 12 mrkl., eller 34 skilling. Det riktige skulle være 2 ort 6 skilling.

Langø ble solgt i 1862 til Petter Andreas og Melchior Pederssønner. Foreldrene deres, Peder Olsen og Johanna Nilsdatter fikk kår. Petter Andreas var gift med Anne Knudsdatter, og de hadde tre barn: Kristian Petter, Johanna Marie og Anna Pauline. Johanna var gift med Andreas Pedersen, og det var disse som overtok gården ved skylddeling i 1867. Det kom vel av at Petter Andreas ble enkemann året før, så han like godt kunne overdra gården til datter og svigersønn før jo heller. Johanna døde i 1880, og de hadde bare en datter, Ingebarg Pauline. Fra før hadde Johanna et barn, Anne Jensine Eriksdatter.

Johan Petter Langø fikk i 1877 festebrev fra Andreas Pedersen på plassen Sjåskaget.

*     *     *

Da dødsboskiftet etter grosserer Bing var gjort opp, ble hans mange gårder solgt på auksjon. Også Langøen kom slik under auksjonshammeren i 1856, og kjøpere og eiere ble Andreas og Gunerius Petersen Vågø, De var da gardmenn på hver sin gård på Vågøen og de flyttet visstnok ikke til Langøen. I folketellingen for 1875 er de ihvertfall oppført som gardmenn på Vågøen. De solgte Langøen til sønnene av den tidligere leilending på gården, Peder Olsen Vågø, som bygslet Langøen i 1827. De to nye eiere var Peder Andreas og Melkior Pedersen Vågø. Så skyldsatte de Langøen i to bruk og fikk hver sin gård.

Peter Andreas P. Langø var eier av gnr. 53, bnr. 1. Han sløyfet første navnet og kalte seg Andreas Pedersen. Han var f. 1828 og var gift to ganger, første gang gift. med Anne Knudsdtr. som det ble holdt skifte etter i 1867, og de hadde to barn, Kristian f. 1854 og Anna Johanne f. 1865. Peter ble annen gang gift med Jensine Jensdtr., f. 1836, og deres barn var Ingeborg Pauline f. 1875. Jensines mor, Beret Andersdtr., f. 1794, bodde hos dem. De hadde et pleiebarn, Anne Knudsdtr., f. 1865. Karoline Ingebrigtsdtr., f. 1847, var tjenestejente og hun hadde en sønn Anton Enoksen f. 1872.

Andreas Pedersen ble enkemann igjen, skiftet etter Jensine skjedde i 1880. Anna Johanne var fremdeles hjemme, hun hadde en datter Anne Jensine Erntsdtr. I 1889 overlot Andreas Pedersen 2/3-parter av gården til sønnen Kristian A. Langø, hans gård fikk fremdeles bnr. 1. Resten av gården ble solgt til Robert Aas og denne parten fikk bnr. 3. Utskiftning over Langøens inn- og utmark, samt torvland, ble holdt i årene 1908— 11. Kristian Langø leverte gården til sin sønn Ole K. Langø i 1922.

Under gården lå to plasser, Sjåskaget på Langøen og en plass på Hestøen. Oppsitterne eide selv sine hus og ble kalt huseiere, ikke plassmenn. På Sjåskaget bodde Johan P. Pedersen, f. 1845 og kone Olise Ingebrigtsdtr. f. 1840. Deres barn: Peter f. 1868, Inger f. 1872 og John f. 1875. Her losjerte Hanna Hansdtr., f. 1847, og hennes sønn Edvard Ingebrigtsen f. 1875. På Hestøen bodde Ole Johansen, f. 1815 i Aure, og kone Beret Svendsdtr. Deres barn var: Søren f. 1850 og Karen f. 1871.

Melchior (Melkjør) Pedersen Langø, eier av bnr. 2, var f. 1835 og hans kone Anna Andersdtr. f. 1845. Barna deres var: Johan f. 1866, Adolf f. 1868, Mathea f. 1870 og Eiler f. 1873. Melchiors mor, Johanna Nilsdtr. var f. 1806 og hadde kår her på gården i sin alderdom. På gården bodde også en inderstfamilie, Sivert Jensen, f. 1838, og kone Sofie Pedersdtr. f. 1832. Deres datter Lydia var f. 1862. Peter Eliasen Langø overtok gården i 1919, med skjøte fra Melchior Langø. I 1923 ble opprettet en kjøpekontrakt mellom gårdeieren og Emil Hilmarsen Sulen og Sigurd Hammervik, Sula, på torvland på Valøen. Under gnr. 2 hadde Edvard Olsen bygd hus. Han var f. 1836 i Levanger og kona Jensine Pedersdtr., f. 1841.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *