Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Folketellinga i 1801 oppgir ingen beboer på Leirvik. Det er derfor trolig at Arnt Jakobsen og kone Olava Christophersdatter var de første oppsittere her. Han fikk bygsel på Leirvik og Gavelen i 1812. I 1840 kjøpte han stedet med skjøte fra Lorents Riiber.
Maren Arntsdatter fikk i 1842 festebrev fra Arnt Jakobsen på plassen Gåsvik.

Den neste eier var Iver Pedersen som var gift med enka Olava. Iver overdrog eiendommen i 1853 til Daniel Arntsen, som var sønn til Arnt Jakobsen og Olava. Samme året var det holdt skylddeling, og Arnt Danielsen beholdt da 54 av eiendommen, mens mor han og Iver Pedersen skjøtet Va av eiendommen til Christopher Johnsen Dyrø.

Eline Iversdatter Leirvik, eller Gåsvik, f. 1863, ble gift med Ingebrigt Andersen Stordal, Hitra. De kjøpte senere Bjørnevik i Strømfjorden. Deres barn: Iver Andreas f. 1887 i Stordalen, Marit Mathilde, f. 1893 i Bjørnevik — gift med Peder Eliseussen Stabben, Titran. Den yngste var Ingebrigt Elias, f. 1901, d. 1924.

I 1868 var det utskifting mellom Leirvik, Bondenget med flere gårder.

Daniel Arntsen og kone Gurine Petersdatter overdrog gården i 1874 til Berntinus Andersen.

Leirvik.

Ved skylddeling i 1879 ble Christopher Johnsens gård delt. Han skjøtet en part til Elias Andersen Lervik, andre parten til Andreas Olsen Skaug, som straks overdrog denne parten til Anton Jørginus Jensen Dalen. Christopher og kone Stina Pettersdatter tok unna kår.

Elias Andersen solgte sin gård til Ole O. Løset i 1881. Han bestyrte Homlingsvær for Astrup og bodde på Storhallaren. Løset solgte Leirvik to år senere til Iver Meland, som var handelsmann.

Lervik og Gavelen ble skyldsatt som eget bruk med gnr. 48 i 1840, og det var Arnt Jakobsen som kjøpte stedet. Med Lervik fulgte plassen Grasvik, som Maren Arntsdtr. festet i 1842. En ny deling foregikk i 1853 og Lervik ble da skyldsatt i to bruk. Det var enka etter Arnt Jakobsen og hennes annen mann, Iver Pedersen, som solgte de to brukene: bnr. 1 til Kristoffer Johnsen Dyrø og bnr. 2 til Daniel Arntsen Lervik, Maren og Arnts sønn. Bnr. 1 ble igjen delt i to like bruk i 1868 og den fraskilte part, bnr. 3, ble solgt til Anton Jensen.

Kristoffer Johnsen på bnr. 1 og kona Stina Petersdtr. var begge f. 1820. Deres datter Stina var f. 1856. Gården ble solgt til Andreas Olsen Skau og Elias Andersen Lervik i 1879. De to kjøpte samtidig også bnr. 3. Disse gårdene gikk nå videre i handel, først solgt av Elias A. Lervik til Ole Olsen Løset i 1881, og fra ham til Ivar M. Meland i 1883. Samme år ble det foretatt utskiftning av innmark og torvland på de tre brukene. I 1908 kom det i stand utskiftning av jordstykket Strupen som lå under bnr. 1 og 3.

Bnr. 1 leverte handelsmann Ivar M. Meland og kone Petrine til sønnene Jakob Meland og Ivar Meland jun. i 1913. Under denne gård var det fire husmannsplasser: Lervikskaget, Aunet, Gåsvik og Oterskallet. To familier bodde i egne hus på tomt av gården, en på Aunet og den andre på Holmen, og de ble kalt huseiere. De som bodde på Lervikskaget var Iver Olsen Viklem, f. 1820 på Byneset, og kone Elen Svendsdtr., f. 1825. De hadde fire barn: Ove f. 1853, Berntine f. 1857, Johan f. 1860 og Oluf f. 1865. Husmannsfolk på Aunet var Peter Ingebrigtsen og kone Anne Jensdatter, begge f. 1827. De hadde tre døtre: Mathea f. 1866, Anne f. 1869 og Stina f. 1873. Gåsvik plass var i 1875 bebodd av Iver Olsen, f. 1824 i Horg, og kone Maren Mikalsdtr., f. 1837. De hadde visstnok flere barn enn de seks som her nevnes: Mette f. 1860, Eline f. 1862, Johan f. 1867, Johanna f. 1870, Tilla f. 1872 og Mathea f. 1875.

Plassfolk på Oterskallet var Johannes Olsen f. 1816 i Dolm sogn, Hitra, og kone Alette Olsdtr. f. 1814. Barn: Karl f. 1851, Otte f. 1853 og Maren f. 1856.

Johan Olsen fra Trondheim, f. 1836, var eier av hus på holmen. Han var gift med Regine Kristiansen, f. antagelig 1838 på Frosta. Barn: Hanna f. 1868 og Rakel f. 1872. Huseieren på Aunet het Johan P. Johannesen f. 1844, og kone Anna Petersdtr., f. 1853. Deres eldste sønn Aksel var f. 1875 og de hadde tatt til seg som pleiebarn Gurine Petersdtr. f. 1862.

Bnr. 2 overtok Daniel Arntsen i 1853. Han var f. 1815 og kona Gurine Petersdtr. f. 1821. De leverte gården til svigersønnen Berntinus Andersen Lervik i 1874. Han var f. 1843 og gift med Stine Dorthea Danielsdtr. Lervik, f. 1846. Barna deres var: Johanna Marie f. 1866, Sara Karoline f. 1868, Hanna Marta f. 1870, Anders f. 1872, John Kornelius f. 1874, Adolf Daniel, Elias, Martin Severin og Stina Berntine. Johanna ble gift med Anton Kristoffersen Skjønhals. Skifte etter Stina ble holdt i 1888 og Berntinus drev gården fortsatt i ti år, til 1897 da Ole Andersen Vågø kom hit som forpakter, eller bygsler av gården. Berntinus overdro så gården til sin sønn John Kornelius Lervik i 1912. Berntinus var da blitt gift igjen med Karen Nilsdtr.

Lervik bnr. 3 som var skyldsatt i 1879 med to eiere, Andreas Olsen Skau og Elias Andersen Lervik, ble solgt i to halvparter. Andreas Skau solgte sin halvpart til Anton Jørginius Jensen Valen i 1879. Kona hans het Elen Larsdtr., og skifte etter henne ble holdt i 1907. Det nevnes da disse barna: Jens Ludvik, Johan Peter, Inger Margrete, Fredrik Eiler, Johan Alfred og Alfred Elias. Eldste sønn, Jens Ludvik Lervik, overtok gården med skjøte fra sin far i 1921. Anton Lervik var da gift annen gang, med Grethe Guneriusdtr. og de fikk kår på gården. Grethe ble enke i 1922. Tre av sønnene til Anton hadde da tatt Wick som etternavn, bosatt i Amerika (eller Canada?): John Wick, Fred Wick og Alf r. Wick. Jens Ludvik Lerviks kone, Elen Beate, ble det holdt skifte etter i 1927, og deres barn var: Elen Sofie f. 1906, Peter Asbjørn f. 1908, Hans Bakken f. 1911, Paul Møller f. 1916 og Jonny Johansen f. 1918.