John Nielsen (Bildet), født 9. september 1858 i Hegra – Død 2. september 1936
Lensmann i Øvre Stjørdal 1900 – 1928

Hentet fra: Historisk ÅRBOK 1996 – Historielaga i Stjørdalsbygdene

På side 107 i denne boken, kan vi lese følgende: Lensmann John Nielsens etterlatte skrifter
Nogle erindringer fra min Lensmandstid”

John Nielsen, f.09.09.1858 i Hegra, var lensmann i Øvre Stjørdal i 28 år, fra 1900 til han gikk av i 1928. Som ”gammellensmann” skrev han
”Nogle erindringer fra min lendsmandstid”. Med tillatelse fra etterslekt, gengis her hans erindringer. Språket er noe modernisert, men en har hatt som utgangspunkt at stilen skulle mest mulig beholdes.

En vinter for en liten pusling av en svenske og brøt seg inn på sætrene ved Langen og Fjergen. Atter kom ordren om å rykke ut. John Nustad ble med å skysse. Da vi kom opp på Fjergen, blåste det opp til en meget sterk snøstorm, så det var omtrent umulig å se noe. Hitenfor Midsundet hold vi oss på sørlandet. Der så vi tretopper, men etter at vi hadde passert Midsundet der sjøen er langt bredere, måtte vi la det stå til. Nustad ymtet frampå at vi kanskje måtte snu, men jeg gjorde det forståelig for han at det var umulig å kjøre mot været i denne vinden. Han var enig i det. Vi hadde stormen omtrent rett i ryggen, og da hesten var kjent og stø av se, lot vi han ta leia. Så godt gjorde han det, at han kom omtrent rett på Nustadsæteren. Her slapp vi imidlertid ikke inn, men da vi visste av en tømmerkoie like ved, satte vi kursen dit. Var lykken med oss, kunne vi kanskje også treffe folk der. Kommet så nær at vi kunne se koia, så vi også at det steg opp røyk derfra. Inne traff vi flere kjente meråkerbygger samt en som vi ikke kjente. Det viste seg imidlertid å være ettersøkte. Syntes nesten vi hadde hatt for mye flaks, men vi fortjente det vel under disse omstendighetene.

Stormen hadde nå lagt seg noe, og etter at hesten hadde fått hvilt ut, drog vi hjemover. For å være sikker på fangen, satte jeg på han transportjerna jeg hadde tatt med. Turen gikk bra. Fangen frøs noe, men da vi kom fram til Kopperåen, fikk vi plassert han ved en av smelteovnene, og da tinte han ganske fort opp. Neste morgen bar det til Levanger.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *