John Nielsen (Bildet), født 9. september 1858 i Hegra – Død 2. september 1936
Lensmann i Øvre Stjørdal 1900 – 1928

Hentet fra: Historisk ÅRBOK 1996 – Historielaga i Stjørdalsbygdene

På side 107 i denne boken, kan vi lese følgende: Lensmann John Nielsens etterlatte skrifter
”Nogle erindringer fra min Lensmandstid”

John Nielsen, f.09.09.1858 i Hegra, var lensmann i Øvre Stjørdal i 28 år, fra 1900 til han gikk av i 1928. Som ”gammellensmann” skrev han
”Nogle erindringer fra min lendsmandstid”. Med tillatelse fra etterslekt, gengis her hans erindringer. Språket er noe modernisert, men en har hatt som utgangspunkt at stilen skulle mest mulig beholdes.

Lensmann John Nielsen: ”Ballongen”


Under verdenskrigen 1914 – 18 kom en luftballong over den østlige del av Fjergen. Den tok retning mot Kjølhaugen der den dalte ned. Etter ordre skulle ballongen fraktes fram, men det var så visst ikke noe lett arbeid da den var nokså stor. Jeg fikk tak i noen hester og fikk ballongen fraktet ned til østre del av Fjergen. Derfra skulle vi frakte den i båt over Fjergen, for så å kjøre den ned til Kopperåen. En skogsassistent ved navn Haugan var med meg og dessuten 6 finnlendere som lå oppe på skogshogst.

Alt gikk bra innover. Vi fikk ballongen lastet over på en stor og bred, men kort pram. Så festet vi slepetauet til en annen båt som finnlenderne skulle ro. Til å begynne med gikk det bra, men i nærheten av Midsundet kom en kastevind over oss, og det så ikke så hyggelig ut. Haugan og jeg satt i samme båt som ballongen, men vi hadde ingen årer. Finnene slet på livet løst, og enda jeg ikke er noen sjømann, så jeg at det var umulig å ta seg fram mot stormen med den lasten vi hadde. Det var noe ut på høsten, litt kaldt og stappende mørkt da vi hadde fortøyet båten. Vi likte svært dårlig å gå i ulendt terreng fram til folk ved dammen, men vi gjorde heller det enn å ligge ute. Vi slapp imidlertid begge deler, for plutselig støtte vi på en fiskerbu som var åpen. Her fikk vi opp varme, og enda det ikke var noe førsteklasses hotell, tok vi til takke med det. Litt kaldt ble det riktignok, og madrassene, noen barkrester, var ikke av det mest behagelige underlaget. Men vi hadde vel ikke fortjent det bedre.

Neste morgen var sjøen speilblank, og da var vi snart framme ved brukets hytte ved dammens vestside. Fikk så flere hester med støttinger oppover, og utpå ettermiddagen var vi i Kopperåen. Der ble den lastet over på jernbanen og kjørt til Hegra, og videre derfra med hester til mitt hjem.

Det var overmåte fint tøy i ballongen. Tauverket, nesten et helt lass, var også et slag som verken jeg eller de andre hadde sett før. En tid etter ble den beordret sendt til Oslo, og etter hva jeg har hørt senere, gikk turen videre til Oskarsborg.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *