John Nielsen (Bildet), født 9. september 1858 i Hegra – Død 2. september 1936
Lensmann i Øvre Stjørdal 1900 – 1928

Hentet fra: Historisk ÅRBOK 1996 – Historielaga i Stjørdalsbygdene

På side 107 i denne boken, kan vi lese følgende: Lensmann John Nielsens etterlatte skrifter
”Nogle erindringer fra min Lensmandstid”

John Nielsen, f.09.09.1858 i Hegra, var lensmann i Øvre Stjørdal i 28 år, fra 1900 til han gikk av i 1928. Som ”gammellensmann” skrev han
”Nogle erindringer fra min lendsmandstid”. Med tillatelse fra etterslekt, gengis her hans erindringer. Språket er noe modernisert, men en har hatt som utgangspunkt at stilen skulle mest mulig beholdes.

En handelsmann i Lånke ringte en dag og fortalte at det om natten var gjort innbrudd hos han. Kassaapparatet var borte, men senere funnet, oppbrutt og tømt. Han hadde ingen anelse om hvem som kunne være tyven. På en del forespørsler over telefonen ble det likevel opplyst , at det var sett en fremmed mannsperson overfor stasjonen. Da jeg hadde oppdrag for denne dagen som ikke kunne utsettes, sendte jeg min sønn til å ta turen. Dette var nok heldig, for hadde jeg reist selv, er det stor sannsynlighet for at det hadde gått galt. Nok om det, sønnen min reiste med formaning om å være forsiktig. Utpå ettermiddagen meldte han fra hvor han var, hvor han hadde undersøkt og hva han hadde funnet. Jeg visste at et stykke overfor stedet han ringte fra, var ei gammel smie. På spørsmål om han hadde undersøkt der, svarte han benektende. Jeg ba han om å gå dit, men ”du må være ytterst forsiktig”, la jeg til. Det var liksom noen sa meg at smeden var mannen, og at han ikke var helt ufarlig. Og det gikk som jeg ante. Mannen lå der inntullet i gamle skinnfellrester. Ved samtale med han fikk han vite navnet hans, og at han var artist, men for tiden uten arbeid. Han ble bedt om å være med til lensmannen da han var beskyldt for tyveri. Han ga uttrykk for at han ikke hadde noe i mot å bli med, og gikk ut av smien og bort mot garden. De var ikke kommet langt før mannen plutselig la på sprang. Den andre satte etter. Han ble ganske snart innhentet og så ble det en brytekamp mellom dem. Om litt bar det overende og artisten ble liggende underst. Folk på gården var nå blitt oppmerksomme på slagsmålet og det ble ropt om hjelp. Denne kom også etter en stund. Så ble det satt håndjern på mannen, og så kunne de reise seg opp. På valplassen lå det en nokså svær dolk som jeg har ennå. Turen nedover og hjem og videre til hotellet på Levanger, gikk som vanlig.   

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *