Lensmann John Nielsen: ”Stramme Håndjern”

John Nielsen (Bildet), født 9. september 1858 i Hegra – Død 2. september 1936
Lensmann i Øvre Stjørdal 1900 – 1928

Hentet fra: Historisk ÅRBOK 1996 – Historielaga i Stjørdalsbygdene

På side 107 i denne boken, kan vi lese følgende: Lensmann John Nielsens etterlatte skrifter
”Nogle erindringer fra min Lensmandstid”

John Nielsen, f.09.09.1858 i Hegra, var lensmann i Øvre Stjørdal i 28 år, fra 1900 til han gikk av i 1928. Som ”gammellensmann” skrev han
”Nogle erindringer fra min lendsmandstid”. Med tillatelse fra etterslekt, gengis her hans erindringer. Språket er noe modernisert, men en har hatt som utgangspunkt at stilen skulle mest mulig beholdes.

Fra Gudå stasjon ble det meldt at fire anleggsarbeidere samt en kvinne som var sammen med dem, måtte kastes av toget på grunn av beruselse. Etter togets avgang hadde de gått løs på bord og stoler som stod ute på plattformen, og kastet dem ned i skinnegangen. Omsider hadde folk greidd å stenge dem inne i maskinstallen. Der slo de ut vinduer med bare nevene, og hadde på den måten skåret seg ganske mye.

Jeg reiste oppover om kvelden. De var enda ganske støyende, spesielt kvinnen. For om mulig å dempe dem, satte jeg håndjern på de verste, deriblant på kvinnen. Henne håndjern ble godt strammet til, dels fordi hun hadde små hender og således kunne få dem av, og dels fordi at jeg ønsket å få henne til å forstå at hun måtte oppføre seg ordentlig.

Utpå natten kom det bud om at jeg måtte komme å løsne på jerna. Det gjorde så ”jækla” vondt. Uten å forhaste meg stod jeg opp og gikk til den skjønne. Hun var nå omtrent fastende, og nå ba hun meg vakkert om å løsne på håndjerna. Istedenfor å løsne på dem tok jeg dem helt av, og da ble gleden stor.

Etter politimesterens ordre skulle hele selskapet transporteres til Levanger. Dette ble gjort om morgenen. På Hell byttet de tog. De ble henvist til Levanger-toget uten at de forstod at noe var galt før de var kommet et stykke på vei. Men da var det for sent.