Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977
Klikk her for å lese ”Forordet”.


Litt om sjøfolk fra Tjøme

Guanolasten

Som ung hadde en sjømann jeg kjente, tatt hyre som lettmatros på en helt ny Tjømeskute, en ganske stor bark. Turen gikk til Australia med trelast. Ut fra Sydney gikk de imidlertid med forseglet ordre. Den unge lettmatrosen mente at slikt kunne man ikke finne seg i, og oppfordret de eldre matrosene til å kreve grei beskjed av skipperen. Men respekten for ham var altfor stor, ingen våget å spørre.

Turen gikk til en øy i Stillehavet, hvorfra man tidligere hadde utskipet guano til Europa. Selskapet som stod bak denne utskipningen, hadde imidlertid innstilt driften da den ikke lenger var lønnsom. Men trallskinnene var intakte, og vogner stod igjen, så det var bare å sette i gang. De la inn til «pier’en» (kaieh) der, og mannskapet ble beordret i land for å grave guano. Noen gravet og lesset på, andre trillet ombord og lastet. I lang tid holdt de på med dette. Skuten hadde nesten full last — da inntraff det noe. For å få tak i guand hadde de gravet seg innover i bakken, og så langt innover hadde de gravet at mannskapet nektet å grave mer før taket var stemplet opp. De hadde nemlig merket antydning til ras. Annenstyrmannen ble da sendt innover med lykt og noe utstyr. Han var kommet et godt stykke innover da raset kom. Styrmannen ble begravet under massene, men mannskapet som fulgte etter på noen avstand, gikk klar. Mannskapet sprang øyeblikkelig til og arbeidet febrilsk for å få styrmannen ut av massene før det var for sent. Det klarte de også — tilsynelatende. Da de hadde fått ham frem, gjaldt hans første spørsmål mannskapet. Hadde de gått klar? Han fikk jo et bekreftende svar på dette. «Gudskjelov for det da», kom det fra ham, og det ble hans siste ord. Det ble ingen hjemkomst og giftermål på Hvasser for den unge, sympatiske annenstyrmannen.

Kursen ble nu satt for Nordeuropa, og i England eller Frankrike ble lasten solgt. Etter sigende fikk de så meget for den at de så å si fikk betalt hele skuten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *