Internt referansenummer: 23.11.09 – A
Kilde:
Kampen for tilværelsen – Fra min barndoms gate
Av:
AUDUN HETLAND
Illustrert av Audun Hetland
Gyldendal Norsk Forlag – Oslo – 1982
ISBN 82-05-14162-2
Klikk her for å lese mer om Audun Hetland
Klikk her for å lese ”Fortale”

Løpiser

En løperguttjobb var det rift om. De største guttene i gaten avgjorde ofte på forhånd hvem som skulle få jobben med et godt slagsmål.

Min bror konkurrerte med en kamerat om en jobb. De skulle kappspringe til A. Neeven & Co. papirforretning i Kong Oscarsgaten. Begge hadde tatt på seg turnsko for anledningen. Siggen, kameraten til min bror, hadde lånt øosteren sin sorte badedrakt. Den var alt for stor og Siggen var et kostelig syn. Han jogget og varmet opp før starten, min bror gjorde også alvorlige forberedelser. Han pustet og peste og fylte lungene med luft. Det var tegnet en strek over gaten og dommerkomiteen ropte: — Innta plassene! Så la de seg i knestilling med innbitte vinnerfjes, min bror hadde snudd sixpenceluen på travelt.

Kampen_for_tilverelsen-Side0059

Så ble det ropt klar – ferdig – gå!!

Da skjøt de avgårde og ble hilst med heia og hurrarop.

Min bror vant. Det skulle bli et familieforetagende med tre brødre etter hverandre. Det var jobb fra 4 – 8 om kvelden.

Kampen_for_tilverelsen-Side0060Anna Neeven holdt så vidt hodet over vannet, men hun var aristokrat og kjente alle de fine fruene på Kalfaret. Det var en opplevelse å høre henne snakke i telefonen med fruene. Hun var fin-bergenser og brukte infinitivsmerke at. Det var en frue som skulle ha en toilettrull helt opp til Kalfaret. – Selvfølgelig frue, det skulle bare mangle, gutten ligger i startgropen allerede og gleder seg til turen, jeg håper bare det ikke haster for meget. Hvordan er det apropos med Deres fordøyelse og henrivende Begonier? De sier ikke det. Sa De et dekket bord til tredve, det må vare en opplevelse med Deres strålende bergens-sølv – å frue de skulle vært på museum – sølvet altså. Ha- ha, De kan spøke også De! Nei nå sender jeg gutten på lageret etter Deres toilettrull. Adjø adjø frue – og god fornøyelse.

Lageret var F. Beyers papirfabrikk i Lodin Leppsgate. Der fikk vi dorullen på kreditt, og så var det å begynne den lange marsjen til Kalfaret. Det var selvfølgelig ikke snakk om penger til trikken.

På Kalfaret var det hageporter som ønsket oss velkommen, vi ble advart mot hunden som var løs og bet. Og lenger ned på døren: «Betling strengt forbudt» — og endelig «Bud bedes gå kjøkkenveien». Det var rød løper for oss.

Men hvordan i all verden skulle vi unngå hunden?

Det gjorde vi ikke heller, vi kom ut igjen med ræven i fatle — og alt for en netto på 10 øre til fru Neeven.Kampen_for_tilverelsen-Side0062
Kampen_for_tilverelsen-Side0061
Mange av guttene solgte aviser. Siffen som såvidt var begynt på skolen skrek ut fire aviser.

Han var så liten og tynn i røsten at det låt som spebarnsgråt:
Bergenstidendeaftenbladetarbeiderbladetdagen!

Siffen lå i siste kommodeskuffe hjemme. Han førte enkelt bokholderi. En snuseske var kassen, den lå oppe på kommoden, og foran den utslåtte skuffen stod gummiskoene pent anbragt. Sånn var Siffen — et ordensmenneske.

Det vrimlet av løpergutter i alle aldre. Enkelte var løpergutter på livstid, det var en tid da sepeguttene i barbersalongen hadde artium.

Jeg husker engang en bordscene hjemme. Vi hadde hørt et rykte om en gutt som gjennom bekjentskap hadde fått sepeguttjobb. Han skulle være fra Nordnes.

Å hjelpe meg, vi snakket om ham gjennom en hel fisk og fiskesuppe – og den ble nesten kald.

Kampen_for_tilverelsen-Side0063

Vi hadde hørt rykter om en gutt med artium som var så heldig at han hadde fått jobb som sepegutt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *