Internt referansenummer: I-10.04.2020-1
Kilde:
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm

Lovundkutteren. Båtbyggervirksomhet på Lovund
Av Rune Bang

 

Lurøys første båtbyggeri ble etablert på Lovund, kort tid etter hundreårskiftet, – i motoriseringens barndom. Ennå er det vel noen som husker «Lovund-kutteren», denne trauste fiskebåt mang en fisker i vårt område fikk stifte bekjentskap med i de økonomiske oppgangstidene rundt første verdenskrig. Hvordan kunne det ha seg at det ble startet opp med båtbyggervirksomhet ute på ei øy, hvor nødvendig trevirke ikke fantes i mils omkrets ? Hvem var disse initiativrike personene som tok opp konkurransen med de store båtbyggerdistriktene i området? Ikke minst i Hemnes var det mange båtbyggere i virksomhet på denne tiden. Før et glemselens slør legger seg over denne spesielle næringsvirksomhet i vår øykommune skal jeg, med denne kortfattede oppsummering, forsøke å gi et lite bidrag i håp om å bevare noen av minnene fra båtindustrien ute i Lovund.

Utvikling av nye båttyper.
I siste del av 1800-tallet var det mange som arbeidet for sikrere og bedre bruksbåter for vår kystbefolkning, og regattaer og båtutstillinger ble arrangert for å utveksle erfaringer og ideer. Listerbåter og andre sneseilere begynte å dukke opp mellom de mange nordlandsbåtene, og diskusjonene var mange om fordeler og ulemper dem imellom. Disse nye båttypene fikk snart innpass i båtmiljøene på Helgeland, og tok til fulle opp konkurransen med den mer tradisjonelle nordlandsbåten.

Arbeidet med å finne fram til gode båt- og fartøytyper tok snart fart. Spesielt skulle to personer få stor betydning innen vårt område, idemaker Lars Johansen Finneide og båtbygger Eirik Iversen, begge fra Hemnes, – som utviklet «Canadabåten» og «Finneid-båtene» med hekk akterut. Det aktive båtmiljøet på og rundt Hemnesberget fostret mange meget flinke båtbyggere og deres båter høstet snart ros og heder ved regattaer og båtutstillinger i Nord-Norge og i Trøndelag. Fiskeriinspektøren gir «Hemnesbåtene» meget positiv omtale i 1890-årene, og mang en premie tilfalt deres båter. Spesielt berømmer han disse båtenes meget gode seilegenskaper.

En brytningstid med muligheter?
Ved hundreårskiftet var disse nye båttypene blitt vanligere og vanligere også innen vårt område, hvor ikke minst nordlandsbåten hadde vært enerådende gjennom flere hundre år. Det var på denne tiden klart for alle at denne båttypen tilhørte en forgangen tid. Andre behov styrte utviklingen av bedre og sikrere båter for kystbefolkningen. Nordlandsbåtens beste allierte i denne overgangsperioden var havnemangel, spredt bosetting og direkte fattigdom blant deler av fiskeribefolkningen. En fullt utstyrt listerbåt kostet tross alt 2 til 3 ganger mer enn en fembøring rundt hundreårsskiftet, en uhyrlig investering for svært mange i denne tiden.

Men i perioden 1905 – 1920 opplevde vi en økonomisk oppgangstid nesten uten sidestykke.

Vår egen distriktslege Glatved uttrykker i 1915 at «den økonomiske stilling er briljant» i kommunen! Han følger opp med likelydende ordelag i de kommende årene og i året 1918 ved å gi uttale om en «storartet økonomisk stilling i distriktet». Dette gir seg naturlig nok uttrykk på så mange vis, bl.a. i en storstilt utskifting av vår fiskeflåte. Våre fiskere går nå over til skøyter og kuttere, først med seil og senere får båtene i stadig større omfang innsatt motor.

Lokale «entreprenører»
Initiativrike personer finnes i de fleste samfunn, og det vil alltid være slik at noen ser muligheter som andre ikke ser. Uten disse spesielle personer ville mangt et lokalsamfunn vært fattigere på så mange vis, og det å bryte med de tradisjonelle primærnæringer i denne tiden, stilte nok disse «entreprenørene» på ofte uanede utfordringer. Tross alt livnærte de fleste av kystbefolkningen seg ennå på fiske og jordbruk, befolkningen her i øykommunen Lurøy var i så måte intet unntak. Det var nok dessuten mange lokale «forståsegpåere» som sådde tvil og dømte foretaket «nord og ned», da som nå.

Ute på Lovund hadde to slektninger «snakket sammen» angående oppstart av egen båtproduksjon her ute. De hadde nok også luftet ideen for noen av «karfolka» i det lokale fiskermiljøet. Kunne det være mulig å bygge båter her ute?     Hvordan skulle eventuelt nødvendig materialer kunne skaffes? Her på øya var det jo ikke annet enn krongelbjørk og småvokst rogn? Ideen om båtbyggervirksomhet her ville tydeligvis ikke slippe de to ungdommene, på tross av de mange begrensninger de nok ble påminnet om av sine sambygdinger. Slik treindustri var jo uprøvd og hadde ingen tradisjon ute på ei øy i havgapet.

Johan Hansa hadde allerede før hundreårskiftet giftet seg med ho Josefine, datter av Anton Hansen i Kroken. De bodde som inderst-folk på Jenshaugen, med yngstegutten Hilmar og jentene Jenny og Anna. Den andre, Jakob Kr. Jakobsen, var 8 år yngre og bodde ennå hjemme hos foreldrene på Storvold eller «Volla». Driver «fiskeri» står det om dem begge i folketellinga fra år 1900. Disse to, Johan Wilhelm Angel Hansen (f. 1874) og Jacob Kristian Ovidt Jakobsen (f. 1882), var i nær slekt og sannsynligvis nevenyttige karfolk som var flinke tre-arbeidere. Utsiktene til egen gård syntes nok på denne tiden umulig. Deres foreldre var «husmannsfolk» med hver sin lille jordflekk under Remmanjorda, og de var vel begge sterkt interessert i å spe på fiskeriinntektene med noe «attåtnæring». Den pågående store utskift-ingen av nordlandsbåten som nå foregikk over hele Helgeland, gav også disse initiativrike og «snekkerkyndige» ungdommene visse muligheter. Kanskje var det også mange som lokalt støttet dem i sine forsetter, personer som kunne tenke seg en av disse «nymotens» sneseilere eller motorkuttere? Det kostet jo tross alt ikke all verden å gjøre et hederlig forsøk med en båt eller to selv her ute i Lovund.

Båtbyggerivirksomhet på Lovund.
Initiativtakere til båtbyggervirksomheten i Lovund var, etter hva eldre på Lovund forteller, nettopp nevnte Jakob Kristian Jakobsen på Storvold og hans nære slektning Johan Wilhelm Angel Hansen på Jenshaugen. De første båtene skal ha blitt produsert ute rundt 1902/03. I hvor stor grad Jakob Jakobsen var aktivt med i denne første tida er noe usikkert, da han kort tid senere tydeligvis har fått andre planer enn å bli båtbygger på Lovund.

Han, som så mange andre på denne tiden, hiver seg på den store utvandrerbølgen, pakker reisekofferten og utvandret til Amerika med M/S «Tasso» i slutten av april året 1905.

De hadde som nevnt ikke eget «båtskøt» i starten og de første båtene måtte bygges ute i det fri. I denne båtbyggingens spede begynnelse her ute, var det noen «firinger» av nordlands-typen og spissbåter av samme størrelse som ble de første utfordringene i båtbyggingens kunst. Videre ble det også produsert noen små seilkuttere. En av de første kutterne som ble produsert i Lovund var bestilt av Emaus Olsen, Strand. Den skulle etter sigende blitt levert kort tid etter hundreårsskiftet og fikk navnet «Lovunden». Ut fra en nærmere redegjørelse nedenfor angående tidspunktet for oppstart av båtproduksjonen, må denne kutteren sannsynligvis ha blitt produsert noe senere, kanskje heller rundt 1906?

Jacob utvandret som nevnt i april 1905, og i den påfølgende tiden frem til rundt 1908/09, ble båtbyggeriet drevet av den «hjemmeværende» Johan Hansen Jenshaug, og da trolig av ham alene. Båtproduksjonen var imidlertid liten, og det er p.t. bare kjent tre kuttere fra denne perioden.

Amtmannens femårsberetning for årene 1901 – 1905 nevner ingen båtproduksjon i Lurøy året 1905, og ei heller i Lovund. Dette skulle tyde på at båtbyggingen i denne tiden var heller ubetydelig og uten interesse for amtmannens statistikk ? Det kan selvfølgelig være manglende innrapportering fra lensmann Riise. Dette siste er imidlertid mindre sannsynlig, idet det her finnes opplysninger om andre forhold i Lurøy dette året. Er det mulig å finne mer eksakte opplysninger angående tidspunktet for oppstarting av båtbyggingen her på Lovund?

En grundig leting i tilgjengelige kirkebøker kan i alle fall gi noen tilleggsopplysninger an-gående denne første tiden. Folketellinga i 1900 nevner som nevnt ingen båtbygging, og de er begge «fiskere». Da et barn blir båret til dåpen den 15. September 1903, er de begge faddere og presten har anmerket i kirkeboka følgende: «husmann og fisker Johan V. Hansen og hustru, dreng Jacob Jacobsen ….! Dette skulle vel tilsi at aktiviteten på båtbyggingens område var minimal? Imidlertid kommer presten på andre tanker den påfølgende våren. To familier fra Lovund hadde barn til dåpen i Lurøykirka den 23. Mai 1904. Det var barna til henholdsvis Albert Antonsen og Johan V. Hansen selv. Her er det skrevet Båtbygger Johan V. Hansen både ved sitt barns dåpsnoteringer og ved prestens noteringer av ham som fadder på det andre barnet ! Fra nå av tittelerer han seg som båtbygger i alle senere kirkelige handlinger, helt frem til sin død i 1932.

Jacob Jacobsen er ikke funnet med yrkestittel «båtbygger» i denne perioden. Ved sine barns dåp i 1910 og 1911 er han kort og godt «fisker», og han er selv ikke i denne aktive båtbyg-gingsperioden funnet som «båtbygger», verken i kirkeboka eller i likningsprotokollen? Begge båtbyggerne drev fiske i vinterhalvåret, men uvisst av hvilken grunn tittelerte tyde-ligvis bare Johan V. Hansen seg som båtbygger ifølge de tilgjengelige skriftlige kilder.

Kuttere – en ny båttype i Norge.
Kuttere er et uttrykk som stadig brukes av folk med tilknytning til kystfart eller fiske. Hva er så egentlig en kutter, hvor kommer båttypen fra og når ble de vanlige her i landet? Et stort antall kuttere ble oppkjøpt fra England i 1890-årene av nordmenn som hadde lært å sette pris på dette skarpbygde fartøyet, etter at engelskmennene selv utrangerte dem til fordel for damptrålere. Dette var først og fremst folk på Vestlandet, men fra nå av ble båttypen alt vanligere langs hele vår kyst. Kutteren var nok kjent i Norge før denne tiden og hadde også vært salgsvare på det norske marked gjennom flere 10-år , om enn i meget lite antall.

Ved århundrets store mønstring av fiskebåter i Stavanger året 1868, deltok flere kuttere i den store regattaen, både norskbygde og engelskbygde. Det som skilte dem fra de norske «sluppene» var et mye skarpere skrog med en helt rak forstevne. Dessuten var de dypere. Engelske oppslagsbøker sier at «cutter» er et enmastet fartøy som har løs klyverbom til å trekke inn på dekk. Enkelte føyer også til at det er et «skarpbygget» fartøy. Rundt århundreskiftet ble også betegnelsen «Canada-kutter» mye brukt om en kuttertype med liggende hekk, spesielt her nord i landet. I vanlig norsk språkbruk betyr kutter i dag rett og slett et hekkbygget fartøy med rett forstevne.

Den første tiden var de bygget for seil, men etter som tiden skred frem ble de nedrigget og fikk motor. Et stort antall ble også etter hundreårskiftet bygget for motor. Den typiske kutteren hadde et skarpt skrog med høyt bunnriss og stor styrlastighet. Forstevnen var rett, vanligvis vertikal. Alle kuttere hadde hekk som oftest var kappet tvers av øverst, sjeldnere var den rundet av i avslutningen. De var solide og velbygde, og var godt i stand til å takle «juling» i grov sjø. Kutteren hadde egenskaper som gjorde den skikket til det meste av det som foregikk på norskekysten, med god sjødyktighet og manøvreringsevne. Båttypen ble benyttet til fiskefartøy, selfangst, passasjerbåt og fraktefartøy. Siden de var bygget forskjellige steder og for forskjellige formål, var de naturlig nok ikke helt like. Men visse fellestrekk hadde de, og de var nokså forskjellige fra våre egne jakter og skøyter. Etter hvert begynte mange norske båtbyggere å etterligne disse fartøytypene i sin båtproduksjon. Typisk for de senere bygde kuttere, var at de hadde rund, såkalt elliptisk hekk.

Ny giv – «Lovundkutteren».
Amerikaturen kunne nok ikke ha forløpt slik som Jakob hadde lagt opp til, eller hadde den kanskje det ? Da han utvandret hadde han oppgitt «fiskeri» som formål med reisen. Imidlertid kommer han etter ca. 4 år hjem igjen, noe som kanskje var planlagt alt på utreisetidspunktet. Ei jente på Lovund hadde fanget hans interesse og de hadde muligens vært «småforelsket» alt før Jacob tok turen til Amerika? Kort tid etter hjemkomsten i 1909 gifter han seg med piken Bertha Dorthea Antonsen fra Kroken på Lovund, datter av gårdbruker og handelsmann Anton Johan Hansen og blir «strandsitter» i Lovund. Hun var søster av Josefine, kona til Johan V. Hansen, så det var svært nære slektsskapsforhold mellom disse to parene i Lovund.

Nå skyter båtbyggervirksomheten virkelig fart i Lovund. Jacob hadde muligens med seg ny-lært kunnskap fra «over there» om båtbygging av kuttere? Vi kjenner i alle fall til at han under Amerika-oppholdet, arbeidet en tid ved et båtverft der. Fra nå av utviklet og perfeksjonerte disse båtbyggerne den spesielle kutteren som etter hvert fikk betegnelsen «Lovund-kutter», en klinkbygd kuttere av størrelse 20 – 28 fot med liggende hekk. Rundt 1909/1910 blir også selve båtbyggeriet eller bryggebygningen oppført, og i den forbindelse tar Johan Hansa opp et pantelån på kr 400,- i Lurøy Sparebank med pant i nevnte bygning sommeren 1910.

Nå har virksomheten her i Lovund fått et slikt omfang at den setter spor etter seg selv i fylkesmannens papirer om industri og håndverk i Nordland.

Amtmannens femårsberetning for Nordland (1906 – 1910) gir noen små opplysninger angående denne virksomheten i Lovund for året 1910:

1 bedrift, 2 mann, 30 arbeidsuker i 1910
6 båter bygd i året 1910, kuttere
verdi av produksjonen  kr 3.000,-

Det er ikke tvil om at de to menn som arbeider her, er nevnte Johan Hansen og Jakob Jakobsen og at det gjelder en bedrift. Det er vel heller tvilsomt om Johans sønn Hilmar, som på denne tiden bare var 16 år, skulle være fullbefaren båtbygger? Vi vet jo også at han på et noe senere tidspunkt helst sto for smedarbeid og motorinstallasjoner ved båtbyggeriet. Ovennevnte anførsler i amtmannens femårsberetning forteller oss videre at de hadde bygget 6 båter i løpet av knapt 4 sommermåneder i året 1910!

Umiddelbart vil en vel stille seg tvilende til at disse to båtbyggerne skulle kunne klare å produsere 6 kuttere på denne korte tiden, hvilket tilsier knapt 3 uker pr. kutter? Tross alt måtte alt tilhogges, sages og høvles med rå håndmakt, av to båtbyggere som vel også skulle hjelpe til med gårdsarbeid. Men, på denne tiden var det jo i hovedsak et åpent «båtskrog» som ble levert, uten dekk, minimalt med overbygg eller øvrige spesielle innredningsarbeider. Båtprodusentene måtte imidlertid være vante arbeidere, dersom de skulle klare en slik akkord, og mye tyder derfor på at både Johan Hansa og Jacob Jacobsen måtte være fullbefarne båtbyggere på denne tiden.

Etter hva som fortelles skulle de ha bygget hver sine båter i denne første tiden. Dette har jeg verken kunnet bekrefte eller avkrefte. I alle fall regnes de å arbeide ved en og samme bedrift i fylkesmannens femårsberetning, opplysninger som var innmeldt av vår egen lensmann.

Likningsprotokollen i Lurøy kan også gi noen antydninger om disse båtbyggeres formue og inntekt i disse årene, uten at det er mulig å direkte skille fiskeri- og båtbyggervirksomheten. For året 1910 er det bare tre personer med høyere formue enn Johan Hansa og hans inntekt er med de høyeste i Lovund, dette gjelder også for årene både før og etter 1910. Hans formue gjør et «hopp» i 1909, så kanskje var det dette år han oppførte båtbyggeriet og fikk fart på båtproduksjonen sammen med Jacob Jacobsen?

Hva så med strandsitter og båtbygger Jakob Jakobsen? Da han drar til Amerika har han omtrent ingen formue og en inntekt på bare det halve av Johan Hansa. Etter at han kom tilbake er han langt bedre stillet, hans formue er seksdoblet, eget hus og penger(?), men når det gjelder inntekt har han i de årene han er i Lovund, bare halvdelen av «båtbyggeren» Johan Hansa Jenshaug. Jacobs inntekt ligger også på nivå med gjennomsnittet av karfolket her og det blir ingen «bedring» den tiden han er bosatt i Lovund.

Ut fra forannevnte, er det således mye som taler for at driver og hovedansvarlig for båtbygger- virksomheten var nettopp Johan V. Hansen. Bryggebygningen blir gjentatte ganger brukt av ham som panteobjekt ved opptak av lån i Sparebanken, i tillegg til fjøs og stuebygning på Jenshaugen. Hans formue og inntekt, da spesielt hans høye inntekt i forhold til Jakobs, skulle kanskje også kunne gi visse antydninger på «styrkeforholdet» dem imellom i de år de drev båtbygging sammen ute på Lovund?

Amtmannens femårsberetning for årene 1911 – 1915 tar også med båtbyggervirksomheten i Lovund:

Lurøy 1915
            1 bedrift, 2 mann, 12 arbeidsuker i 1915
skøyter, produksjonsverdi   kr 2.000,-.
Ingen nybygde båter i 1915

Det er tydelig at virksomheten i året 1915 har vært mindre enn hva tilfellet var ved forrige registrering i 1910. Hvorfor er vanskelig å si ut fra ovennevnte, men etterspørselen etter båter kan ha vært noe mindre enn vanlig. De hadde gjennom denne sommeren i 1915, bare hatt arbeid i båtbyggeriet for ca. en og en halv måned, og tydeligvis ingen «nybygg» på beddingen ved tidspunktet for innberetningen. Forklaringen til disse «vanskene» rundt 1913 – 1915, kan kanskje også forklares ut fra direkte familiære årsaker vi vil komme tilbake til?

I denne perioden ble både Jacob Jakobsen og Johan Hansa enkemenn. Johans kone døde i tuberkulose den 3. desember 1913 mens Jakobs kone døde allerede den 28.5 1911, kort tid etter at hun hadde født deres tredje barn. Tilbake satt altså de to unge ektemannen med flere mindreårige barn. Dette satte naturlig nok sitt preg på deres livssituasjon, med depresjoner og manglende overskudd for aktivt kroppsarbeid. De var vel også mindre aktive med å skaffe seg nye oppdrag i denne tiden.

En tid senere har Jakob funnet seg ei jente «i fra Ran`». Hun kom som tjenestejente ut til Lovund og i 1913 gifter han seg for andre gang med Jensine Birgitte Olsdatter fra Steinkjøn-nlia. De giftet seg hjemme i heimen som andre frikirkefolk her ute. I dette ekteskapet fikk de hele syv barn, fire sønner og 3 døtre, hvorav sønnen Ole var født på Lovund den 6. januar 1914. Han hadde en datter og en sønn som levde opp fra sitt første ekteskap med Bertha, og disse barna fulgte også med når han flyttet med sin familie til Rana. Noe senere har også Johan V. Hansen funnet seg en ny livsledsager, og den 5. oktober 1915 får han «ja» fra sin Jenny i Lurøykirka.

Hvilke motoråttringer og kuttere kjenner vi til fra denne første periode i Lovund?

Nummer Navn Lengde Byggeår Motor Eiere
  Lovunden ca. 28 f. 190?   Emaus Olsen, Lovund
N.28.R Favoritt 26 fot 1906   Peter Davidsen, Breivik i Rødøy
N.11.L Finn                   1) 29 fot 1907 Finnøy 8 Albert Nikolaisen, Sørnesøy
N.6.L Viking 32 fot 1911 Gideon 6 Arne Olaisen m.fl., Lovund
N.83.R Roal 24 fot 1911 4 ½ Hk Edvard Pedersen, Gjesøy i Rødøy
N.9.L Svanen 21 fot 1911 Gideon 4 Aksel Nilsen, Sørnesøy
N.87.R Midnatsol 30 fot 1912   Gustav Eliassen, Jens Bjørnø og

Edvard Rangsund

N.7.L Alken 27 fot 1912 Gideon 4 Anton Isaksen Lyngøy, Lovund
N.59.L Leif 27 fot 1912 Rap           4 H. Ulriksen m.fl., Lovund
N.5.L Valulla 26 fot 1912 Rap 5 Torleif og Aleksander Thomassen, Lovund
N.2.R Midnatsol 29 fot 1912 Rap 12 Hk Martin Langvik, Emil Langvik og

Olaf Bjørnø, alle Selsøyvik

N.14.BR Lykken             2) 29,5 fot 1913 Rap 9 Hk Partr. Albert Rødhylden, Brønnøy
N.74.R Laksen 23 fot 1914 3 Hk           ?? Martin Engvold, Sørfjorden

 

1) Ombygging/påbygging med hekk og dekk ble utført i Lovund, men noe usikkert om den opprinnelig var produsert her.

2) Solgt til Henry Jensen, Vevelstad i 1932/33, som fikk den ombygget noe Kutteren fikk nå registreringsnummer N.75.VS.

Kompanjongene skiller lag.
Bare kort tid etter at Jacob giftet seg andre gangen, bestemmer han seg for å forlate Lovund og således trekke seg ut av båtbyggervirksomheten her. Kanskje var det vanskelig å livberge to familier på denne virksomheten i tillegg til fiske eller hadde det oppstått uenighet mellom de to? Muligens var det hans andre kone fra Rana som ikke fant seg til rette i et kystsamfunn med hav på alle kanter? I alle fall flytter han til Rana i juni året 1914. Kort tid senere kjøper «strandsitteren» Jacob plassen Dalosen i Sjøenget, Mo ved auksjonsskjøte av 23. august 1916. Dermed flytter den flinke båtbygger med sin familie til Rana. Den første tiden arbeider han ved Båsmo Gruver, før han tar arbeid ved Mo Trevarefabrikk. Her arbeider han frem til ned-leggelsen midt i 1920-åra, og starter så opp med egen snekkerfabrikk ved Selforsjøen, en bedrift han driver frem til siste krig.

Fortsatt aktiv båtbygging i Lovund – perioden 1916 – 1931.
Hans kompanjong gjennom mange år, Johan Hansen Jenshaug, fortsetter imidlertid båt-byggingen i Lovund, nå sammen med sin sønn Hilmar Kristian Angel Johansen. Hilmar hadde nok allerede vært en god hjelper under båtbyggerarbeidet en tid og var nå blitt en fullbefaren voksen ungdom på 22 år. Han var også mer «mekaniker» enn faren, og fikk senere egen smie og motoragentur. Det er i alle fall tydelig at de ikke har noe problem med å fortsette med byggingen av båter i Lovund etter at Jacob Jakobsen flytter. Ut fra hva som er skrevet foran, og den fortløpende båtproduksjonen etter at Jacob reiste fra Lovund, er det mye som taler for at «båtbyggeren» var Johan V. Hansen Jenshaug, – den som hadde hovedansvaret for selve produksjonen. Jacob Jakobsen var kanskje den som i utgangspunktet satt på en del nyervervede kunnskaper når det gjaldt ideer, formgiving, finesser m.m. fra sitt arbeide ved et båtbyggeri i Amerika og var mer «utvikleren» i den nye kutterproduksjonen på Lovund?

På folkemunne heter det at den «store» båtbygger var Jakob Jakobsen, og at han holdt skjult visse av båtbyggingens finesser for sin nære slektning. Dette synes nokså urealistisk, all den stund at de over mange år samarbeidet på de fleste områder under båtbyggingen. Johan Hansa bygde også mange båter i den tiden Jacob var i Amerika, selv om vi p.t. bare kjenner til tre. Han er også tittelert båtbygger før Jacob Jacobsen utvandrer i 1905. I alle fall var Johan Hansa en fullbefaren båtbygger som produserte Lovundkuttere på egen hånd etter at Jakob flyttet til Rana i 1914, selv om det ble nok ble produsert flest kuttere pr. år i perioden 1909 – 1914.

Følgende motoråttringer og kuttere er kjent fra tiden etter 1914, hvor Johan V. Hansen sto for båtbyggingen med hjelp av sønnen Hilmar:

Nummer Navn Lengde Byggeår Motor Eier
N.41.R Grisen 23 fot 1914   Alfred Jensen og           Arnulf Hansen, Våga
N.2.L Sjølyst 27 fot 1915   Johan H. Andersen, Lovund
N.93.BR Trio             1) 34 fot 1916 12 Hk Hein Anders Kvaløy, Kvaløy i Brønnøy
N.113.L Sjøgutten                   *) 27 fot 1918 Skandia 5 Th. Otheliussen m.fl., Sørnesøy
N.1.L Bjørn 32 fot 1920 Finnøy           8 Johan Hansen, Lovund
N.24.R Blink 20 fot 1920 Atlanta 6 Hk Eilif Eliassen, Myken
N.82.L Mimmi 33 fot 1922 Finnøy           8 Albert Nikolaisen, Sørnesøy
N.45.L Sjøgutten 28 fot 1924 Gideon           4 Anton Isaksen Lyngøy m.fl.
N.105.L Fiskeren 24 fot 1924 Rap           6 Johan H. Andersen og Haltan Johansen, Lovund
N.104.L Astrid 27 fot 1924 Klauset           6 Johan Hansen, Lovund
N.116.L Brødrene 25,5 fot 1925 Brunvv.           5 Albert Antonsen, Lovund
N.21.TN Fuglen 20 fot 1927 Sabb           5 Fridjof Nilsen, Husøy
N.59.TN Per 22,8 fot 1928 Per 6 Hk Erling og Ragnar Larsen, Træna
N.131.L Strand 34,3 fot 1928 Rap           10 Johan Thomassen, Lovund
N.86.ME Havleik 27 fot 1928 10 hk Union Hagbart Slættan m.fl., Halsa i Meløy
N.58.DS Sjøpryd 32 fot 1928 Union 10 Hk O. Brandsnes m.fl., Nordøyvågen
      1929 Bolinder           15 Karl Rossvold, Mørsvikbotn, Sørfold
N.27.L Hjørdis 29,5 1930 Wichm.           7 Nils Antonsen m.fl., Lovund
N.167.L Neptun 28 fot 1930 Brunv. 10 Th. Thomassen, Lovund
  Æskulap 36 fot 1930   Distriktslege Hansen, Lurøy
N.66.TN Jarl               2) 22 fot 1931 Sterk           5 Hk Helmer Jensen Langskjær, Træna
N.183.L Nordlys 36 fot 1931 20 Hk Union Johan Hansen, Lovund

 

*) Motoråttring som opprinnelig ble solgt til Vesterålen. Gjenkjøpt av Bernhard Kristiansen og Thorolf Otheliussen, Nesøy som fikk den ombygget i 1937. Fikk nå navnet «Ildfluen».

1)   Andre eier av «Trio», var Hans Martinsen d.y., Høyholm, Vevelstad. Kutteren ble solgt til ham for kr 2.500,- i 1929. Brukt under Lofotfiske frem til 1934/35. Siste eier brukte registreringsnummer N.13.VS.

2) Dette var den siste klinkbygde kutteren som ble produsert i Lovund. Den er nå i Lurøy Kystlags eie, og er fullrestaurert med ny overhalt motor.

Det knytter seg naturlig nok noen usikkerhet om produksjonen av de to kutterne i 1914. Ble begge produsert før Jacob flytte? Kunne de begge eller kanskje bare den siste være produsert av Johan Hansa alene ? Alle muligheter ligger i dette tilfelle åpne for tvil. Det skal vel godt gjøre at en her har klart å få med alle båtene som ble produsert i Lovund gjennom disse nesten 30 åra, men de to ovennevnte tabellene er de Lovundproduserte motor-åttringer og kuttere en p.t. kjenner til. Sannsynligvis er dette langt de fleste av hva som ble produsert av båter i Lovund. De som ble solgt ut av nærområdet Lurøy, Rødøy og Træna, har det naturlig nok vært heller vanskelig å spore opp, men at båttypen var viden kjent og brukt også i andre distrikter, er udiskutabelt.

Johan Hansa hadde også motoragentur. Han leverte og monterte motorer, ikke minst til sine egenproduserte kuttere (?), men arbeidet med å montere motorene i båten ble i hovedsak utført av hans sønn Hilmar.

Båtbyggervirksomheten var ikke helårsarbeid, men ble i hovedsak drevet sommer og høst. Om vinter og våren drev de flittige båtbyggere fiske i Træna og Myken sammen med andre fiskere fra Lovund. Dette er også bekreftet av forannevnte amtmannsberetninger for tiden frem til 1915, og båtbyggingen forble i hovedsak et sommerarbeid.

Båtproduksjonen varierte nok en del i omfang. I «gode» år ble det levert opp til 6 kuttere, mens det i andre år kanskje bare ble levert 1 – 2 . Enkelte av de eldre i Lovund hevder at de delvis leverte hver sine kuttere, noe som i dag vanskelig kan bekreftes eller avkreftes. Etter hva som fortelles skulle Jacob Jakobsen ha levert i sin tid 10 – 12 båter i størrelse fra 14 – 30 fot i «sin» periode. Amtmannsberetningene viser imidlertid til en bedrift hvor det arbeidet to mann, – både i 1910 og i 1915. Følgelig skulle vi kunne anta at de produserte båter i fellesskap denne første tiden?

Hvor mange som ble levert fra båtbyggeriet i den påfølgende tiden hvor Johan V.Hansen og Hilmar sto for produksjonen, er mer usikkert, men ut fra ovennevnte tabell hadde de nok færre båter pr. år i de vanskelige 20-årene. Likevel leverte vel bedriften minimum 1 til 2 båter pr. år også i denne noe vanskelige tiden.

Vi har derfor grunn til å anta at det er blitt produsert minimum 35 – 40 kuttere totalt ved båtbyggeriet i Lovund (?). De klinkbygde kutterne var helst i størrelse 20 – 30 fot, men de to siste – «Nordlys» og «Æskulap»,     var på 36 fot og klaverte. Kutteren «Æskulap» var kommunens første legebåt, og ble brukt i utrykningsoppdrag både sommer og vinter av distriktslegen gjennom mange, mange år. Fører av båten var Sigvald Klippenvåg, Onøy.

Hvordan ble materialene skaffet?
Alt trevirke til båtene måtte hentes utenfra, helst fra Rana eller Hemnes, da det naturlig nok ikke fantes egnet trevirke på øya Lovund. Noe ble hentet av båtbyggerne selv, spesielt i Vallaområdet ved utløpet av Røssåga der hans kone hadde slekt. En del kom kanskje også med «Lokalen» ut til Lovund? De meste av materialene var nok i liten grad bearbeidet for formålet. Med de hjelpemidler båtbyggerne hadde til disposisjon, de hadde ikke egen sag, ble det mye høvling og øksing før båtene tok form. Alt skulle jo utføres som «håndarbeid».

Utgangspunkt for båtene de produserte var små tillagede miniatyrbåter – «halvinger» – av ca. 60 centimeters størrelse, som så ble forstørret opp til full/ønsket båtstørrelse. Dette var en produksjonsmåte som ble brukt av flere båtbyggere på Helgeland, og sannsynligvis også på andre steder.

Det var nok ikke like enkelt hver gang å skaffe kapital til de materialer som trengtes. Som jeg har vist til tidligere, blir det tatt opp mange pantelån av Johan Hansa i Sparebankene i området. Mange ganger måtte også den enkelte båtbestiller selv fremskaffe nødvendige materialer.

Fisker Karl Rossvold Mørsvikbotn ble i sin tid eier av en «Lovundkutter», og han ble helfrelst på båten etter at han hadde truffet en mann med denne båttypen i Skrova.     Rossvold tok umid-delbart kontakt med Johan Hansen Jenshaug, som sa seg villig til å bygge den ønskede båten for 500 kroner, «hvis Rossvold leverte de nødvendige materialene i Lovund».

Karl Rossvold tok ham på ordet, saget opp trevirket og fraktet dette med motorbåt til Lovund. Båten var ferdig 29. Juli 1919, og det ble satt inn en 15 Hk Bolinder og et Tennfjord garnspill.

De to siste båtene ble som nevnt bygget i 1930 – 31. På tidligvinteren 1932, mens han rustet seg til Lofottur, fikk den trauste båtbygger slag og etter et kort sengeleie døde han i en alder av 58 år. Med hans død var en tredveårig båtbyggerivirksomhet på Lovund slutt.

Hvordan var så disse «Lovundkutterne» på sjøen?
Ut fra hva som fortelles, var de Lovundproduserte kutterne meget gode sjøbåter, i all slags vær. De fleste av kutterne ble brukt i fiske, hjemme og i Lofoten, men i de mange øysamfunn ble jo båten brukt i de forskjelligste formål. Vi kjenner til bruk av båten både i legeskyss, jordmorskyss, størjefiske, handelsturer m.m., og denne lille kutteren tjente mange herrer gjennom alle de år den har vært i bruk.

Karlof Thomassen var med som mannskap på sin fars båt «Neptun» i år fra 1929 til 1947, og skulle således ha en med god kjennskap til «Lovundkutterens» oppførsel på havet, både i godt og dårlig vær, under transport og i praktisk arbeid på fiskefeltene. Han omtaler kutteren ennå i dag i meget rosende ordlag, og kan derfor få stå som et «levende» sannhetsvitne om Lovundkutterens mange kvaliteter, da vurdert i forhold til andre produserte fartøy på denne tiden.

Fortsatt er noen få av disse «Lovundkutterne» i aktiv tjeneste på havet i landsdelen og er levende minner om denne forgangne båtbyggertradisjon ute på Lovund i øykommunen Lurøy. Denne særegne lille kutteren hadde godt omdømme i fiskermiljøene langs vår langstrakte kyst. At to av de senest bygde kutterne nå har funnet veien hjem til «opphavs-kommunen», en ved Kystkultursenteret i Lovund – «Neptun» og en ved Lurøy Kystlag – «Jarl» , er derfor spesielt gledelig. For gammel og ung skulle det derfor nå være godt mulig å bli bedre kjent med denne trauste lokale kuttertypen. Det var godt håndverk som ble utøvd ute på Lovund i denne tiden.

Skriftlige kilder:
Kirkeboka for Lurøy
Folketellinga 1900
Merkeregisteret for båter, 1922, 1930, 1940, 1958
Amtmannens 5-årsberetninger, 1901-1905, 1906-1910, 1911-1915
Bygdebok for Rana, gårdshistoria
Lokalhistorisk årbok for Rødøy, nr. 2
Eivind Thorsvik: I storm og stilla – Fiskerihistorie for Nordland
Gøthe Gøthesen: Norske kystens fraktemenn
Aschehougs Konversasjonsleksikon
Panteboka for Nordre Helgeland, realpanteregisteret
Likningsprotokollen for Lurøy 1904 – 1913

Muntlige kilder:
Anton Kroken, Lovund
Karlof Thomassen, Lovund
Hermann Mindrum, Lovund
Alfred Olsen, Lovund
Alf Angel, Holandsfjorden
Karles Gullesen, Sørnesøy
Josefine Snefjellå, Langvassgrenda
Arnt O. Åsvang, Forvik
Alf Jacobsen, Selfors
Egil Thorvaldsen, Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *