Kilde:
Namdal Historielag
Årbok for Namdalen 1967 side 100
Skriftstyrar: P.Jæger-Leirvik

Maren var nervøs og redd når det var lyn og tordenvær. Drengen var inne i stua, for å trøste henne. Han gikk og så ut gjennom glaset. Tora rulla sterkt og Maren satt sammenkrøket på en stol. Da sa drengen i det han så ut:
–    ”Æ tru den verst smeln er igjen”.