Internt referansenummer: I-10.04.2020-1
Kilde:
http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm

M/K «Sjøgutten» N-37-L
Av Cato Rødsand

 

I Lurøyboka fra 1992 fortalte Martin Skoglund i artikkelen «En ungdom etablerer seg i mellom-krigstida» om både ungdomstid, ekteskap, bureisning og fiskeryrket. Martin var medeier i «Sjøgutten»,. For noen år siden fortalte Jørgen Jakobsens sønn, Bjørn Jakobsen, om gamle dagbøker fra Sjøguttens historie. Disse ble leita fram og forteller viktige detaljer fra båtens historie helt fra slutten av 20-tallet. Sirlig ble både inntekter, utgifter og leveranser nedskrevet, og her får vi inntrykk fra både prisnivå gjennom et halvt århundre, skyssturer, motorskifter, lotter, «båtfliæ» og mye mer. Noe av dette stoffet er kanskje kjent for våre eldste lesere, mens andre detaljer kan være med å sette hendelser i et videre perspektiv.

Ungdommer kjøper M/K «Sjøgutten» i 1927
M/K «Sjøgutten» ble i 1927 kjøpt til Lurøy av Jacob Jacobsen, Konsvik. Av en godt bevart blåkopi av kontrakten, kan vi lese følgende:

Kjøpekontrakt

Undertegnede Rødø Sparebank og Jacob Jacobsen, Konsvik i Lurøy, har d.d. oprettet med hinanden følgende kjøpekontrakt:

Rødø Sparebank selger til Jakobsen vor M/S «Sjøgutten» for omforenet kjøpesum, stor kr. 2.500,00 – totusenfemhundrekroner.

Kjøpesummen avgjøres således:

Av vekselobligasjonslån, stort kr. 2.600,00 – totusensekshundre – som 4/8 1927 blev mig innvilget av selgeren, betales den hele omforenede kjøpesum. I tilleg til kjøpesummen betaler kjøperen 1% salgsprovisjon til selgeren. Kjøperen bærer alle omkostninger vedrørende overdragelsen.

Med i handelen følger hvad der d.d. forefinnes ombord i M/S «Sjøgutten», som selges i den stand, hvori den ved salget forefinnes.

Rødøy, 5. august 1927

Som selger                                                             Som kjøper
Rødø Sparebank                                                     Jacob Jacobsen
v. Carson                                                                Konsvik

Mannskapet ombord i «Sjøgutten» var, foruten Jacob Jacobsen, Jørgen Jacobsen, Martin Jacobsen (Skoglund) og Sigurd Jensen. Den gangen båten ble anskaffet, var innstillingen preget av en god porsjon viljestyrke: «Dersom de en gang fikk tak i en båt, ja da skulle det gå bra!»

Uten penger – ingen handel
For å få låne penger i datidens Rødø Sparebank, måtte det skaffes kausjonister. Jørgen Jensen og Jørgen Olsen i Konsvik sa seg villige, men det godtok ikke banken. Gode råd var dyre. De dro så til Johan Jensen på Kvarøy (bror av Jørgen Jensen) og la fram sitt ærende der. Han ble godtatt av banken, og dermed var båten på Lørøyske hender.

Brukt til sesongfiskerier
«Sjøgutten» skulle tjene trauste lurøyfjerdinger i nesten 40 år, før den sommeren 1965 ble solgt til Værøy. Kutteren ble først og fremst brukt til de tradisjonelle sesongfiskeriene. Det var fast takst å dra til Lofoten når skreifisket kom i gang, og «Sjøgutten» deltok også i vårfiske på Finnmarka en del år.

Fra 1954 ble det hvert år seifiske med not her på Helgelandskysten, et fiske som «Sjøgutten» deltok i fram til 1964. Mang en ungdom fikk sin første læretid ombord i kutteren om somrene i denne 10-årsperioden. Bjørn Jakobsen ramser opp de som han husker i farta: Thorbjørn Staulvik, Asbjørn Løvdal, Finn Risøy, Otto Karlsen (Theikmann), Anton Ostad, Bjørnar Osmo, Albert Karlsen, Johan Teigen, Torstein Martinussen, Kato Martinussen, Torolf Aslaksen, Trygve Jørgensen, Martinus Martinussen og Hans Larsen. Foruten disse var Inge Løvdal med på torskefiske på Finnmarka. Av de litt eldre var Arnold Nilsen og Kåre Didriksen ofte med.     Det faste mannskapet på vinterfiske var Martin Jakobsen (Skoglund), Jacob Jacobsen, Jørgen Jacobsen, Petter Jensen og Sigurd Jensen. Sigurd gikk etterhvert ut av laget, og Ivar Thorleif Naustvoll ble med disse etterhvert.

På ettersommeren og høsten deltok båt og mannskap i det tradisjonelle feitsildfisket på kysten langs Trøndelag og Nordland. To vintre midt på 50-tallet var de også med drivgarn på storsildfisket.

Kutteren var liten, med små bekvemmeligheter. Det ble fyrt med oljeovn i lugaren som rommet 6 mann og alle deres private gjøremål. Etter at maten var kokt og fortært, var det ofte så varmt at det var rene torturen å skulle sove eller hvile seg i køyene. To mann i hver av de tre køyene var helt vanlig. Det hendte vi var 7 mann ombord, og da sov jeg på en brisk i motorrommet, forteller Bjørn Jakobsen, og der var det iallefall litt svalere.

Fiskekjøpere her i området
Seinota var ny til sesongen i 1954, og denne sommeren ble det levert sei for omlag 30.000 kroner fra «Sjøgutten». Man leverte der det var mest praktisk og minst kjøretid. Denne sommeren ble det levert sei utelukkende til henging hos disse fiskekjøperne: Johan Hågensen på Sellotøya, Asworth Olsen i Demma/Kattholmen, Træna Samvirke, Konrad Kroken i Lovund, E. Fjellgaard i Lovund, Arne Olaisen i Lovund, Ole Ottesen i Skibbåtsvær og Lars Kvitvær på Sjåholmen. Ellers ble det også levert til Reidar Risøy på Røssøya. Seinota det her er snakk om ble solgt til Einar Enoksen i Bodø samme året som båten ble avhendet.

Faste fiskevær i Lofoten
Til å begynne med var Skrova hovedfiskeværet for ungdommene ombord i «Sjøgutten». Senere ble det fast leveranse hos Einar Henriksen i Henningsvær. Bjørn Jakobsen kan huske andre vinteren han var i Lofoten i 1953. Da holdt nemlig Henriksen fest for mannskapet vårt, etter hele 25 års leveranse ved samme sjøbruk. Alle de eldste ombord fikk hver sin sølvfisk, men Bjørn fikk ikke for han var «skårunge» og nettopp begynt. Men Bjørn forteller at flere lurøyfjerdinger var med på festen, bl.a. Ragnvald Johannesen. Det ble servert et par drammer på hver av oss, og det var da Ragnvald kommenterte at drammen var så svak at den mest ligna på «Festvåg-vatn».

Tekniske data
Byggeår: 1916 (ombygd 1947)
Material: Tre (gran)
Lengde: 44,3 fot (etter forlengelsen)
Bredde: 12,4 fot
Dybde: 5,7 fot
Drektighet: 14,37 br. tonn
Motor: 12 Hk Bolinder 1927 / 18 Hk Volda 1939 / 22 Hk Volda 1950
28/45 Brunvoll 1953 (ca. 7 knop fart)
Utstyr: Ekkolodd og radiosender
Rigget: For kystfiske med garn og snurpenot

Ombygd og forlengt
«Sjøgutten» ble ombygd i 1947 i Oldervik (Sørfjorden) i Rødøy. Det var rasjonering på det meste og vanskelig å få tak i materialer. De som dro til Namsos, fikk som regel det de trengte av materialer både til båtbygging og husbygging. Men denne gangen måtte mannskapet selv i skogen og hogge for at de skulle få nok. På denne tida gikk nærmest all material til Finnmark og gjenoppbygginga der. Før ombygginga, reiv de av rekkene og mer til, så skøyta gikk snepp og snau nordover til Oldervika. Der deltok de tre brødrene Jacobsen for at ikke arbeidet skulle bli så dyrt. Under ombygginga gjorde de kappa bredere, slik at de kunne få ei sykebåre ned i lugaren. Før måtte sykebåra stå i rommet ved transport til sykehus.

I 1951 ble «Sjøgutten» forlengt med 2 meter. Dette arbeidet ble gjort på «innerslipen» hos Hovind på Hemnesberget. Forlengelsen kostet en god del penger, og det førte iflg. regnskapet til et underskudd på kr 1499,23 dette året. Her ble også båtpussen eller «fliæ» utført helt fram til først på 50-tallet, da dette arbeidet forgikk hos Anders Lien i Kvina. Når kutteren kom heim etter båtpuss, ja da var den søkk lasta med materialer til husbygging. Mang et hus i Lurøy er fraktet som returlast enten fra Vefsn, Rana, Namsos eller Hemnes. De var også flere ganger på Storselsøy på Hestmannen etter «Selsøystein» til grunnmur når hus skulle bygges.

Hele fire motorer
Den første motoren ombord i «Sjøgutten» var en 12 Hk. Bolinder. Denne ble erstattet med en 18 Hk Volda i 1939. Bolinderen brukte Anders Lien senere til slippoppdrager i Kvina.

Erfaringen med Volda’en var tydeligvis god, for i 1950 satte de inn en 22 Hk Volda. Motorer fra Volda var nokså vanlige i slike båter, og med årene ble kravene til fart også endret.

Allerede tre år etter, i 1953, ble det så montert en brukt 28/45 Brunvoll, og denne motoren var fremdeles drivkraften da båten ble solgt ut av kommunen i 1965. En marsjfart på 7 knop var ikke allverden, men god motor var det.

Forsikring
M/K «Sjøgutten» var i alle år forsikret i Nordland Gjensidige Skibsassuranceforening «Nordlys» i Bodø. Premien den første tidea var kr 60,- pr. år. Nesten 40 år senere var premien steget til kr 900,- pr. år.

Tilbakeblikk på året 1929
Med penn og blekk har høvedsmannen i god skikk ført båtens regnskap gjennom alle år. Året 1929 er fra historien kjent for det store børskrakket. Europa er midt mellom to verdenskriger. Ikke alle kunne nyte overflodssamfunnet vi i dag lever i. Alt tyder på at disse ungdomsfiskerne levde nøkternt. Ikke minst ut fra skiftende forhold i næringen. I tillegg måtte de fleste etablere småbruk i tillegg for å berge seg og sin familie.

Utgift år 1929 Indtekt år 1929
På boken fra Lofotturen  kr               85,07 Kassebeholdning kr                 36,71
Sendt Rødøy Sparebank kr 200,00 Netto lotter fra Lofoten  kr 1322,56
Regning fra J.Lorentsen kr 191,75 Solgt en kjetting    kr   35,00
Regning fra Nils Raghell  kr 339,47 Favn ved til Lofotturen kr               11,00
På boken fra Hemnesturen kr 217,22 Netto av sommerfiske kr               37,37
Regning fra Dehlin for Netto fra Lurøyturer med
Standsetting av sylinderen fradrag av en del parafin kr               16,00
samt reiseutgifter  kr               25,70 En tur til Langnes  kr                 5,00
I løpet av sommeren på bok  kr               18,47 For notslep sommeren 1929  kr               50,88
Restpremie til «Nordlys» kr                 9,15
Sendt Rødøy bank  kr 200,00
Ifølge regning fra Megård kr               25,00
På boken fra høstturen  kr               49,16
Leie for en dory I.Stoksvik kr               10,00
Betalt N. Olsen for slep kr 87,50
kr 1458,49    kr 1514,52
Kassabeholdning pr. 1/1 1930 = kr 56,03

 

Slike regnskapsoversikter forteller i grunnen mye. For det første ser vi at avdrag til banken og forsikringspremien betales punktlig. Andre poster tyder på at Bolinderen slår seg vrang, og at de til og med må punge ut for slep av han N. Olsen. Ikke alle hadde egen dory til disposisjon. Dette året ble ihvertfall en dory leid hos Ivar Stoksvik, som guttene hadde vært mannskap hos tidligere. Det var vanlig å regne 2-2,5 lotter på båten, og da kan vi regne med at hver mann sitter igjen med en lott på omlag 500 kroner fra sesongen i Lofoten. Slett ikke verst! Å ruste seg til Lofottur betydde også en del ekstra utgifter. For å spe på litt ekstra solgte de ei favn ved til elleve kroner! Innimellom sesongene tar de på seg en del skyssoppdrag, og tjener også gode penger på notslep sommeren samme året. Regnskapsbøkene forteller at de første årene på 30-tallet på langt nær ga samme fine lott for mannskapet ombord i «Sjøgutten».

Stort sett alle skøyter av dette slaget skysset folk når anledningen bød seg. og det ble ofte noen kroners inntekt i løpet av et år.

Hva kostet det?
Kan du forestille deg hva de forskjellige varer og tjenester kostet fra slutten av 20-tallet og frmover. Vi gir her eksempler, slik at leserne kan få filosofere litt omkring utviklingen fram til i dag.

År  Vare/tjeneste Pris
1927 En presteskyss kr               8,00
1928 1 boks patent kr   5,50
1929 1 fat solar  kr             25,60
1930 Kjøpt en dory kr             80,00
1932 En flyndretrål kr             50,50
1938 Dongeriklær til Jacob kr             15,00
1940 En petromaks kr             38,50
1944 To par årer kr             12,00
1945 1 boks maling kr   3,75
1952 En tur til Sandnessjøen kr 190,00
1955 Havnepeng (avgift)    kr   1,50
1957 1 kg torsk (seddel) kr   0,77
1960 En kost kr   1,75
1962 5 kg kjetting kr             23,00

 

Kilder:  
Bjørn Jakobsen, Onøy
Lurøyboka 1992
Regnskapsbøker og fangsbøker fra «Sjøgutten»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *