Kilde:
Husker du
Gamle Trondhjemmere forteller
Forfatter: Esther Nordmark
Strindheim Trykkeris Forlag 1989
ISBN: 82-90551-48-7

Magnar Linge forteller,

født 1893 (fortalt 1983 – 1986)

Jeg vokste opp på Møllenberg, og begynte på Bispehaugen skole i 1900. Det var Haakonsen-Hansen som var overlærer. Han foretok også meteorologiske observasjoner den gangen.

I martnan var det tivoli ute på Museumsplass, der hvor det var skøytebane om vinteren. Når det var Tivoli der, ble det satt opp ei høy stang med en ring øverst, som det var hengt opp forskjellige gjenstander i. Den som greide å klatre helt opp, kunne ta en av tingene. Men den stanga var smurt med grønnsåpe så det var nokså strevsomt å komme seg helt opp ja. Jeg kan huske at jeg så noen som greide det. Det var både voksne og barn som forsøkte seg.

Trikken kom såvidt jeg kan erindre i 1901. Da var det visst ti øre for voksne og fem øre for barn. Men jeg kan også huske da det var hesteomnibus. Den gikk fra Buran ut til llevoldsparken. Det var to hester og vogna var innelukket, men med ei åpen plattform bak. Det var en privatmann eller fler som eide hesteomnibusene. De gikk ikke så veldig ofte, men det var flere av dem. Da trikken kom i 1901, ble hesteomnibusene nedlagt.

I 1901 eller 1902 fikk vi lagt inn vannet i Nedre Møllenbergs gate. Senere fikk vi også lagt inn elektrisk lys. – Før vi fikk vannet innlagt, måtte vi hente vann i bøtter fra vannstenderne som sto omtrent på hvert gatehjørne. Det var åtte huseiere som selv kostet på vannledning i vår gate. Siden ble det overtatt av kommunen.
Det var ofte guttongene som måtte hente vannet fra vannstenderne den gangen. Vi brukte vasstre over skuldrene, med to bøtter hengende. Den tiden hadde arbeidsfolk pause for middag midt på dagen. Da gikk de hjem og tilbake til arbeidet igjen på den tiden. Den eldste broren min arbeidet på Metallfabrikken nede i Klostergata på Øya, og vi bodde på Nedre Møllenberg. Han hadde fem kvarter middag, og da gikk han frem og tilbake hele den strekningen, så det var bare sånn at han kom hjem og spiste, og så måtte han gå med en gang igjen. – Arbeidstia var ofte til syv om kvelden da.

Den første jobben jeg hadde var hos R. Kjeldsberg A/S. Jeg var femten år da jeg begynte. Først var jeg visergutt, siden var jeg på lagret. Jeg var hos Kjeldsberg fra 1907 til 1915. Da begynte jeg på Jernbanen.

Da jeg var visergutt, brukte jeg en stor kurv på ryggen, eller jeg brukte viserguttsykkel. Det var en stor trehjuls sykkel med en svær kasse på, som sto over de to fremhjulene. Den var veldig tung å sykle på. Vi syklet ikke så lange veier med denne sykkelen. De hadde jo hest også, så mesteparten av utkjøringen foregikk med hest og vogn, som jeg fikk være med på. Av og til kunne jeg få noen øre hos enkelte kunder, men det var nokså sjelden. Derimot var det vanlig at forretningen sendte med en spisspose kamferdrops eller lignende til kundene.

Om sommeren var det ofte mange engelske sportsfiskere her, og de provianterte alt hos Kjeldsberg, både frukt og grønnsaker, vin og kolonialvarer. Hvis de skulle ha brennevin også, måtte vi handle det for dem på Trondhjems Brennevinssamlag. Det hadde utsalg forskjellige steder i byen. Hovedkontoret lå i Fjordgata. Så var det et utsalg på Nedre Bakklandet like ved Gamle Bybru, på venstre hjørne når du kommer over brua fra bysiden. På to av de andre hjørnene hadde to brødre Kolberg hver sin kolonialbutikk.

Brennevinssamlaget hadde også et utsalg i Innherredsveien mellom Bakke bru og Bakke kirke. – Så var det et på hjørnet av Kongens gate og Vollgata, der hvor det ligger en høy murgård no. Den gangen lå det en trebygning der hvor brennevinsutsalget holdt til. Der kunne de gå inn og kjøpe seg en dram. – På hjørnet av Munkegata og Olav Trygvasons gate var det også et utsalg. Det var visst i Hartmannsgården. Der kunne de også få kjøpt seg en dram. Dessuten var det et utsalg i Kongens gate på hjørnet av Danielsveita. – Det siste jeg husker lå på hjørnet av Fjordgata og Jomfrugata i en stor murgård hvor Skibs- og Fiskeriutstyr er no.

Ølhaller var det også mange av i Trondhjem i gamle dager. Det var en ølhall på hvert av hjørnene i krysset Kongens gate/ Prinsens gate. Det var utskjenkningssteder hvor man kunne gå inn og kjøpe seg et glans. Den som lå der hvor Trønderheimen er no, eides av Hjalmar Hansen. I førsteetasjen der var det en sigarforretning, Sommerschild. – Han som hadde ølhallen i kjelleren i Arbeiderforeningen hette Dørum. Han hadde tidligere vært dampskibsrestauratør.

På Torvet var det også en ølhall i en liten tregård. Den kaltes Munken. Der ble det bygget en stor murbygning, som fikk det samme navnet. Den er revet nå. Ved siden av den lå det en liten kafé, Bikuben, der hvor Storebrand bygget senere. Mellom Munken og Stiftsgården var det en avisekspedisjon, Folketidende, i en gammel tregård. Der kom det senere en butikk, Industrimagasinet eller 95øres-magasinet.

Det var flere fiskeutsalg rundt omkring i byen, også lutfiskutsalg. Et av lutfiskutsalgene lå på Nedre Bakklandet på hjørnet til Asylbakken. Men det største var nok Odlaug sin lutfiskforretning i en kjeller nesten nede i Ravnkloa. Den ble senere overtatt av Ottesen fra Nedre Møllenberg gate. No er den nedlagt for noen år siden.

Det var også mange bakerbutikker i byen den gangen. Det var Halseth i Krambugata. Så var det Thane i Dronningens gate og Heggdal i Munkegata der hvor Kunstindustrimuseet ligger no. Halseth hadde baking av stomp til militæret på Værnes. Det var grovbrød. De hadde også noen store kringler som de kalte for Bergenskringler. Baker Widerøe i Thomas Angels gate var kjent for sine Prostindekaker.

Så begynte Helgesen i Rosenborgs gate. Og inne på hjørnet av Kirkegata og Gamle Kongevei lå Fellesbakeriet. De hadde et utsalg i Innherredsveien like innenfor Bakke bru, der hvor gullsmed Isdal er no. Jeg kan ikke huske flere utsalg, men de leverte sikkert til melkutsalgene.

På hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, der hvor Trafikkselskapet har sine kontorer no, var det en landhandel. Under Martnan var det mange bønder som satte inn hestene sine der.

St. Olavs bru gikk over kanalen fra St. Olavs gate til Driftsbanegården hvor Rørosbanens Godsekspedisjon lå. Bortpå Godsbanestasjonen var det en lang rampe for renovasjonen i byen. Det var Spørck som begynte med det. De kjørte med hester og noen lange vogner, omtrent en halvmeter dyp og med lokk over. Om nettene tømte de dobingene rundt omkring i byen og kjørte det ned til Rørosbanens Godsekspedisjon hvor de tømte det i høye jernvogner som kunne åpnes i bunnen. Så ble disse vognene kjørt til Heimdal, hvor det var lagt spor fra Heimdal stasjon innover til Heimdalsmyra. Der ble vognene tømt, og innholdet blandet med torv, og du slette tid hvor mange kråker det var der !

Det var bl.a. to tvillinger, Kvammen, som kjørte med hest og vogn og tømte bingedoene i byen. Det var jo ikke mange som hadde fått vannklosett, det var stort sett bare en del i midtbyen. Jeg husker jo spesielt tømmingen av bingedoene på Møllenberg og på Bakklandet.

Det var to brødre Spørck. En av dem, Henrik, begynte med såpefabrikk nede ved Stadion på Øya. Og så var det en annen såpefabrikk på Nedre Bakklandet, Kortmanns Fabrikker A/ S. En gang utviklet det seg til en annoncekrig mellom de to såpefabrikantene. I Spørcks annonse sto det :" Til Kort-man aldri kommer med bruk av Henkens soda- og vaskepulver". Så svarte Kortman med en annonse mot Spørck, men den husker jeg ikke. Den samme Spørck som hadde begynt med renovasjonen i Trondhjem, startet også et eget telefonselskap.

I tyveårene var det mye snakk om Den Sorte Dame som mange mente at de hadde sett. Hun viste seg overalt i byen, bl.a. på Domkirkegården og på Bakklandet. "Hun" ble avslørt etter en tid. Det var en mann som hadde kledd seg ut. Det var mange "originaler" i byen den gangen. En av dem var Gudbrand eller Gullbrand. Han var så koselig, og han drakk aldri. Han hadde en ond fot og gikk bestandig med stokk. I den berømmelige krigen mellom Rosenborgingan og M øllenbergingan mot Lamonitteran kom Gullbrand. Han tok en gardstaur og svingte seg rundt med den. Han var jo så sterk, så da skyndte de seg unna i en fart! – Han bodde i Gamle Kongevei og var sønn av taterkongen Fredriksen.

Gullbrand fulgte med krøttertransporter med toget til Oslo. Det fikk han betaling for, men han sparte pengene som han skulle ha til hjemreisa og gikk hele veien hjem fra Oslo til Trondhjem ! Det gjorde han mange ganger. En gang så jeg at han dro fra Trondhjem med en dyretransport til Oslo, og noen dager senere så jeg ham på veien hjem tilbens et sted mellom Hamar og Lillehammer! Han overnattet visst for det meste på låven på gårder, hvor han også kanskje kunne få mat.

Jeg begynte i Jernbanens Sangkor i 1929 og var med i 56 år! Da Trøndelagsutstillingen ble åpnet, var Trondhjems Sanger-forbund med og sang på Kongsgården. Vi var også med på et stort sangerstevne på selve Trøndelagsutstillingen nede på Nidarø. Der var det en stor sangerhall. Ved sangermiddagen der var vi 2800 tilbords! Hallen var på to plan med et galleri i hesteskoform. Det servertes en 1/4 flaske rødvin pr. person til maten, og etterpå var det kaffe og konjak! Til 2800 personer! Det var ikke dårlig det, i 1930!

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *