Kilde:
Løgnøm lekt
Midtre Gauldal kommune
Fortellinger fra Midtre Gauldal med illustrasjoner
ISBN:82-91371-10-5
Redaktør: Helge Løkås
Illustrasjoner:Tore Wolden/John Steffen Gjersvold

Maks uflaks

Ole P. Sommervold forteller:

Det var flere i Soknedal som kjøpte seg lastebil først i 30-åra. Varekjøring fra byen var vel det mest inntektsgivende, og for den menige mann var det en kjærkommen anledning til lettvint bytur.

Det er fortalt at det var meget lettvint å tilegne seg førerkort på den tida. Restriksjonene var heller ikke så harde på andre måter. Dette kunne føre til at både sjåfør og passasjer ikke unnså seg for å ta inn en sterk støyt før de dro på heimveg.

Denne historien forteller om en slik bytur hvor Ola var passasjer. På opptur fra byen gikk det ikke bedre til enn at de endte i grøfta ovenfor Horg kirke. I håp om å hj elpe seg selv ble Ola beordret til å skyve mens sjåføren satt bak rattet og rugget så godt han kunne.

Mens dette gikk på, korn det en mann gående som stanset og ga seg i snakk med dem. Han gjorde ikke tegn til å ville gi en hjelpende hånd. Det gjorde ikke situasjonen bedre, så sjåføren utbrøt heller forarget:

– "Kan du itj tå ti du å da, din isterbælj!"

At "isterbæljen" var selveste lensmannen må sies å være maks uflaks. Resultatet ble tapt førerkort for en tid.

Slike historier blir gjeme gilde samtaleemner i bygdesamfunnet i ettertid, så også i dette tilfelle. En mann fra grenda var hos naboen, og det ble snakk om tilfellet og at sjåføren hadde mistet førerkortet for en tid.

Da var det at en eldre dame i huset stilte spørsmålet:

– "Enn hain Ola da, mestan nå hain?"

Kort svar fra han som fikk spørsmålet:

– "Småpukkupapera! "

Det var nok mange i den tida som ikke var eier av større verdipapir enn koppeattesten.

Del på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *