Mali G. Evjen Forteller

Internt referansenummer: 30.11.2014 – BOK
Kilde:
Bjørn og varg i Selbu og Tydal
Utgitt av Selbu og Tydal Historielag
Illustrert av Kolbjørn Lien
I kommisjon hos F. Bruns Bokhandel Forlag
Trondheim 1963
Klikk her for å lese ”Forordet”
Klikk her for linking til Selbu og Tydal Historielag

 

 

Mali G. Evjen forteller

NB! Bildet er kun et illustrasjonsbilde.

Ragnhild Mebust var setertaus på Nordgarden Mebust, og mor mi, Ingeborg, var gjeter. Ut på sommeren en kveld med tett skodde, hadde hun fullt strev med å få ei geit inn i fjøset. Geita sprang att og fram mellom to granteller. Hun ble riktig arg på den og ropte: «Fol de inn P.-Erik teppe!» Da kom Ragnhild ut og sa: «Gud bære deg barn! — Det er en bjørnunge du har jaget på. Tenk om bjørnemora hadde kommet og tatt deg.»

På setra hadde de ikke klokke, og en morgen med, tett skodde, kom de til å ha ut krøttera svært tidlig. De hadde hørt kauking fra, andre voller, og det tydde på at det var bjørn i nærheten. Da skodda letna og de skulle se etter geitene, var 7 stk. ihjelrevne.

Udyra var slemme på setra, og det ble sendt bud til bygda etter karer for å hjelpe til med å passe buskapen. Karene kom, og om kvelden satte de seg i skjuldøra. Budeia la seg med klærne på, varslet karene og sa: «De må passe godt på! No kommer han snart.» Knapt hadde hun sagt det, før hun spratt opp og rente forbi karene i døra og ropte: «Jeg skal vinne deg jeg!» Da var bjørnen på vei mot fjøsporten, som hadde ekstra stengsel (slå). Hun vant såvidt’ å sette seg i forsvarsstilling foran porten før bjørnen nådde fram.

*****

Bestemor Mali var gjæter på Nordgardsliavollen. I vollkanten var det bjørn nesten bestandig. En kveld var bjørnen der, og hun tok til å kaste kvist på den for å jage den vekk. Men bjørnen var med på leiken og kastet igjen. «Dette må du ikke gjøre,» sa budeia, «han kan komme og ta deg.» Hun lystret ikke, og så kom bjørnen og tok henne. Bjørnen bar henne bort til en tuve og kakket henne lett i baken og la denne ned. Så begynte den å bære på henne kvist. Seterdeia ropte: «Bare ligg stille!» Det gjorde hun, og ved å slå på storkjelen fikk budeia skremt bjørnen vekk. Men bestemor fikk seg en skrekk, så hun ikke oftere lekte seg med bjørnen.

*****

En vinter tok vargen gardshunden på øvre-Kyllo. To varger hogg tak i hver sin ende av bunden. Det bar i fullt sprang nedover liene og over Nea, som var tilfrosset. Borti Kallarnesset så de ulvene sprang på hver sin side av et tre med hunden mellom seg, og da ble den slitt i to deler.