Internt referansenummer: 30.10.2014 – Mail
Kilde:
Gunnar E. Kristiansen

 

Malm Avholdslag

Av

Gunnar E. Kristiansen

Malm Avholdslag ble stiftet ved at Beitstadens Totalafholdsforening som seinere ble til Beitstad Avholdslag ble delt i 1886, slik at den opprinnelige foreningen ble til henholdsvis Solberg Totalafholdsforening og Malmo Totalafholdsforening. Malmo-laget fikk en pangstart med 78 innskrevne medlemmer som om litt økte til i overkant av 100 mer og mindre aktive – barn inkludert, og før århundreskiftet var de blitt mer enn 200 i alt. Laget debatterte, skolerte seg og konkurrerte. Konkurransen om medlemsmassen gjorde at laget fikk størst konsentrasjon på Vadaneset etter hvert som losjene fra IOGT fikk større grobunn. Sangkor, barne- og ungdomslag, utflukter til Fjellet og mer eksotiske steder var ikke nok til å rekruttere utenfor kretsen rundt Vaggen, Våde og Vadaneset. Men i 1986 kunne folket på Vadaneset markere foreningens 100 år med sammenhengende drift for «Alles Vel».

Oppstarten

Beitstad Avholdslag ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D.N.T. for å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Høsten 1883 ble Ole Kallem engasjert av Trondhjems fylke av D.N.T. til å reise i Trøndelag. Vi har ikke klart å tidfeste eksakt når Kallem kom til Solberg-grenda, men vi vet at Kallems engasjement startet på høsten 1883. Christoffer Hjelde fra øver-Hjellan ble lagets første formann.

Litt bakgrunn

Historikeren Arne Bergsgård forklarer og tegner noe av bakteppet for totalavholdsrørslas oppblomstring og vekst i sin doktoravhandling om Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken. Avhandlingen fremhever Ueland sitt handfaste framstøt i kampen mot rusdrikken, da han med støtte fra 11 052 underskrifter i 60 prestegjeld fremmet sitt forslag i Stortinget i 1851. Framstøtet mislyktes, men det er interessant å legge merke til at han fikk verdifull støtte fra «trønderbøndene» Sandstad og Jakob Velde. Jacob Staalesen Velde som var født på Skjevikenget i Beitstad 18. april 1805, ble lærer og bonde, død 14. juli 1877, og var slik sambygding med disse som i 1883 starta totalavholdslaget i Solberg. Mens Anders Henriksen Sandstad (1804-1904) var skogning, og ikke må forveksles med Jakob Anton Sandstad (1854-1924), som ble far til Rosenius Sandstad, seinere sogneprest i Beitstad.

Deling av laget

I henhold til årsmeldinga for Malm Fråhaldslag på 100-årdagen i 1986, ble det i styremøte for Solberg sogns Totalafholdsforening behandlet «Forslag om deling av Beitstadens Totalavholdsforening i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn forelegges førstholdende generalforsamling.» den 20. desember 1885. Og da saken kom opp for generalforsamlingen den 21. februar 1886 ble følgende protokollert:

«Bestyrelsens forslag om foreningens deling i 1 for Solberg sogn og 1 for Malmo sogn bifaldtes enstemmig, hvorpå foreningerne besluttedes benevnt den ene Solberg forening og den andre Malmo forening. Beholdningen fra 1885 fordeles efter medlemstallet, 58 for Solberg og 78 for Malmo. Overskuddet av festen den 14/2 fordeles med det halve på hver forening. Lovene for Beitstadens forening betragtes indtil videre som gjeldende for hver av de enkelte foreninger. (…) Medlemmerne av Malmo forening valgte til bestyrelsesmedlemmer: O. G. Landsem med 20 st., P. J. Følling med 20 st., Kristofer Bratreit med 19, Kristian Aune med 13 og Gustav Kleven med 10 st. Den valgte bestyrelsen valgte seg imellom P. J. Følling til formann, nestformann O. G. Landsem samt til kasserer Kristofer Bratreit. Kontingenten for 1886 bestemtes til 25 øre pr. person over 15 år i hver av foreningerne».

Derfor ble altså stiftelsesdatoen for Malmo Totalafholdsforening den 21. februar 1886.

Vi skal ikke begi oss ut på en spekulasjon om hvem som kan ha tatt feil, men Henrik Bartnes hevder i boka om det gamle Beitstaden at Solberg-laget etter delinga hadde 100 medlemmer; 56 menn 34 kvinner og 10 barn, mens laget i Malm hadde 103 medlemmer; 36 menn 62 kvinner og fem barn.

Differansen mellom framstillingen til Bartnes og 100-årsmeldinga til Malm-laget, kan selvsagt bero på at tellingene er gjort på forskjellige tidspunkt. Kan hende har Bartnes hentet tallene fra seinere beretninger fra Solberg Totalafholdsforening og Malmo-foreningen, slike som ikke lenger er tilgjengelig. Det kan vi i dag ikke si mer om enn at Bartnes her dessverre ikke har oppgitt sin kilde.

Til debatt: Kvinnens stilling

Søndag 9. mai 1886 var det lagsmøte på Malmo skole, på dagsorden sto førstkommende kretsmøte der ett av temaene var kvinnens stilling i Det Norske Totalavholdsselskap. Hvorfor dette skulle være et tema til debatt i en organisasjon der kvinner «like fra starten var formelt likestilt med menn i de lokale foreninger», slik historikeren Per Fuglum uttrykker det i en artikkel han kalte «Pionerårene (1859-1876)», synes noe merkelig.

Kan den liberale ånd ha gått tapt på Innherredsbygdene ved Klosters død i 1876 slik at det ble nødvendig å ta det opp igjen, 10 år seinere? Men Malmo-laget var utvetydig: «Selskabets love bør ordnes sli at hun i alle dele er likestillet med manden, valgbare til bestyrelsen, til som deputered at deltage i selskabets møder osv.»

Noe som synes å bekrefte at forholdene ikke var helt plettfrie i 1886, er den kommentaren som skriveren av lagets 50-årsmelding, Karl K. Vada skrev i 1936: «Som vi hører, so var dei framsynte gamlekarane». Dette utsagnet ble så å si konfirmert av Kolbjørn Vada, som var formann i Malm Fråhaldslag i 1941 og skrev et sammendrag av lagets historie til fylkeslagets 50-årshefte hvor han i samme sak konkluderte med at «Dei var framsynte».

Det som i alle fall kan sluttes er at laget var svært klar i sin forståelse av hvordan man skulle utvikle demokratiet.

Merket

Foran distriktsmøtet 1889 drøftet laget en sak om nytt merke (logo) for selskapet (DNT). Søndag 31. mars 1889 gjorde de et vedtak som sa at når man nå skulle få nytt merke, så måtte det bli av en slik beskaffenhet at «hver totalist bør tilholdes at bære merket på reiser og ved høytidelige anledninger.»

Det merket som til da hadde vært i bruk var blitt vedtatt på landsmøtet i Tromsø i 1882, og iverksatt av landsstyret høsten 1883 – altså omtrent på det tidspunkt Beitstadens Totalafholdsforening ble stiftet. Det besto av et blått silkebånd med bokstavene DNT festet til en sølvnål. Da dette var både upraktisk og litt «stivt» ble sølvnåla fjernet i 1888 – og i stedet var bokstavene DNT blitt satt i gullskrift direkte på båndet. Det var altså dette merket som nå var satt under debatt, og som i 1892 endte opp som et blått skjold med riksløven og DNT´s initialer. Men som vi vet ble også dette merket endret et par ganger til man kom fram til det som ble gjeldende.

Fane

5. mai 1895 ble det valgt en komite for å se på muligheten til å få laga en lagsfane. Fanen ble malt av maler Edv. Følstad på Hylla i Inderøy, og innviet sommeren 1896. Følstad si regning lød på kr 40,44, men da hadde han også skaffet til veie både stoff og snorer. Da så regninga skulle betales ble de 33 kroner og 15 øre som fanekomiteen hadde samlet inn til formålet altså for lite. Derfor arrangerte man en inntektsfest som ga kr. 1,57 i overskudd. Som vi ser var det enda ikke nok til å betale kunstneren for hans arbeid, så da ble det til at formannen; lærer Olav Mindrum (1861-1925) dekket opp restbeløpet på kr. 5,72 fra egen pung.

Nå var ikke dette de eneste kostnadene som påløp faneanskaffelsen; Gustav Kjerkreit hadde arbeidet stang og spyd, men han syntes vel at laget hadde nok med å betale ovre 40 kroner, for i årsmeldinga for lagets første 50 år sies det at han enda ikke hadde forlangt noe for arbeidet.

Det som brukes det slites, så også med avholdslagets fane. Så da den nyvunne freden skulle markeres i Malm i 1945 måtte fanen gjennomgå en liten frisering, fordi den hadde revnet, heldigvis langt nede, slik at teksten ble berget: Malmo Totalfaholdsforening sto øverst og som motto: Enighed gjør sterk. Symbolet dens var også godt synlig: En frelsende engel svevende i luften med den del amoretter rundt seg.

Samfunnsorientert

Avholdslaget i Malm var i likhet med andre foreninger på slutten av 1800-tallet opptatt av det som rørte seg i tiden. Samfunnsdebatten gikk så å si parallelt med arbeidet for og tanken bak foreningens egentlige formål. Det falt seg altså helt naturlig at Malmo Totalafholdsforening drøftet saker som «I hvilket forhold staar til hinanden arbeidersagen og totalafholdssagen i vaart land».

Underholdende adspredelser

Lagets første brevkveld ble kunngjort i 1904. Dette skulle være for å få inn litt morskap paret med alvor i form av brev og kort fra likesinnede, men noen suksess ble det ikke, for det kom ikke inn mer enn fire brev. Seinere gikk det bedre; en kveld i 1905 ga 14 brev og kort.

Noe av samme tankegang var det nok som fikk en del av medlemmene til å gå sammen i et sangkor i 1889, men dessverre forteller ikke kildene noe om hvem som ble med, hva de sang og hvem som dirigerte dem. Ei heller vet vi noe om hvor lenge dette koret varte.

Jubileer

26. februar 1911 ble lagets første 25 år markert med en festlig tilstelning hos Sivert J. Vada (1868-1941). Kveldens hovedtaler var postmesteren i Steinkjer, Andreas Kongelbæk (1866-1948). Til festen kom det 11 brev og ni kort.

50-årsmarkeringen ble holdt hos Karl E. Wåde i 1936. Da var det sognepresten i Skogn, Cathinco Cathrinus Finsås fra Snåsa som var festtaler og til den musikalske underholdning hadde laget skaffet seg Klaus Vada (1911-1992) sammen med Thorbjørn Dahl (1912-1974) som den gang var lærer i Malm og blant annet dirigerte Malm orkester og sangkoret Vårlengt. Til festen kom det seks brev, blant annet fra Arne Braadland (1880-1960), som da var formann i D.N.T.

Fra 60 og 70-årsjubileene har det ikke lykkes å finne noen opptegnelser.

Avholdsstevne på Vaggen

Sankthansaften, eller rettere 23. juni 1912 ble det arrangert et avholdsstevne på Vaggen. De mer enn 200 som deltok fikk derfor med seg talene av den landskjente DNT-er og avholdsagent Anna Birkeland, kirkesanger i Solberg sogn, Kaspar Hammer og den ikke mindre kjente inderøyningen Aake O. Verdal. Så kan vi selvsagt (for spøk) spørre oss; Hvordan var det mulig å få plass til over 200 mennesker på Vaggen?

Barnelag

I 1910 ble Rise Marie Magerøy fra Ålvundeid kommune i Møre og Romsdal vigd til Karl Johan K. Vada fra Stranden (Stranda) på Vadaneset i det som den gang var Beitstad kommune i Nord-Trøndelag. Hvordan de to ble kjent med hverandre har vi ikke oversikt over, men det er slett ikke usannsynlig at de ble kjent gjennom brevskriving, som vi har sett var en utbredt adspredelse – også innen avholdsrørsla. Ja, for begge var ihuga avholdsfolk – med i sine respektive lokallag av Det Norske Totalavholdsselskap.

Ekteparets andre barn; Kjellaug født 8. november 1912 døde knapt fire måneder gammel den 23. mars 1913, men vi ser at Malm Avholdslag fikk starta barnelaget «Lauvsprett» i 1912. Denne etableringen kan vi med stor sannsynlighet føre tilbake til Risa, som hun ble kalt i daglig tale. Blant annet vet vi at før hun kom til Vadaneset hadde hun vært med i ledelsen for barnelaget «Hygge», som var et lag med røtter i det lokale D.N.T.-laget.

Dette barnelaget, som fikk 11 medlemmer fra starten ble nedlagt i 1922 for så å bli vakt til live igjen i 1941. Det kan se ut som at laget hadde si glanstid under krigsåra, da det blant annet ble arrangert skogturer og andre aktiviteter der voksenlaget og et nystifta sangkor var medarrangører, især huskes turen til Tømsevatnet sommeren 1942 som samla et hundretalls fornøyde deltagere. Barnelaget arrangerte ellers både basarer og fester med tilslutning fra folk i hele bygda. Men de årvisse barnelagsturene til Hørdinn (Holden) var nok det som ble mest populært blant medlemmene som holdt stand til et stykke ut i 1970-åra før «utviklinga» tok grep.

Ungdom

Gjennom flere år hadde laget en egen ungdomsgruppe som blant annet sto for framføring av lokale

scenespill som «Tatergjenta» av Sturla Brørs, som ble valgt for at så mange som mulig (alle) skulle få en rolle. Akkurat det stykket ble framført i ny-låven på Stranda lørdag den 3. september 1960, og på grunn av litt dårlig plass for publikum ble stykket framført to ganger, for henholdsvis barn og voksne. Studiearbeidet har aldri vært så fremherskende som i disse åra. Fra 1944 til 1948 ble det drevet sammenhengende studiesirkler i laget – og der ungdommen var drivkrafta. Men også i 1950- og 60-åra var de ivrige på dette feltet, ganske i sær på tema som teaterarbeid – blant annet gjennom Folkets brevskole.

Veteranene

2. mars 1952 ble en «merkedag» for lagets veteraner. Klostermedaljen, for mer enn 40 års sammenhengende medlemskap i Det Norske Totalavholdsselskap ble tildelt Karl Johan K. Vada, Rise Marie Vada, Anna Vaggen (1864-1956), Laura Vada (1877-1971), John Karelius Vada (1870-1972) og Olaf Wåde (1908-1998). På fotografiet som ble tatt i anledning anledningen ser vi igjen at barna har fått en framtredende plass.

Malm Fråhaldslag

Veteraner i Malm Fråhaldslag fikk utdelt Klostermedaljen 2. mars 1952. Foran: Karl Johan K. Vada med Ivar Ramberg på fanget, Rise Vada med Solbjørg Vaggen på fanget. Deretter Anna Vaggen, Laura Vada, Karelius Vada og Olaf Wåde med arma rundt Mildrid Ramberg (gift Thun og barnebarn av Olaf). De 3 jentene foran mellom Solbjørg og Mildrid er fra venstre Velaug Vaggen (gift Kvam), Ellinor Hansen (gift Indgjerd) og Annlaug Vaggen (gift Konestabo). I midterste rekke står fra venstre Ragnhild Vaggen (gift Borgenholt) Ingebjørg Hansen (gift Berg),Aslaug Vaggen (mor til alle som heter Vaggen på bildet) Marie Ramberg (mor til Ivar og Mildrid), Øystein Vaggen og Ingvald Ramberg (gift med Marie). Bakerst: Petrine Vada, Magda Våde, Olav Overrein, (barnebarn av Laura Vada), Kjellmod Vada og Kolbjørn Vada (sønner av Karl og Risa).

Vada Karl og Risa  gift 1910

Karl og Risa Vada.

Fylkesårsmøter

Tre ganger har laget blitt vist den tillit å stå som arrangør av fylkesårsmøtet. Første gang var i 1953, og i følge 100-årsmeldinga ble ikke det noen stor suksess. Møtet gikk over tre dager og det var en masse folk til stede, det ble flere enn en ting som knirka – ser vi at referenten sier.

Men likevel altså; i 1962 falt det på ny i Malm-lagets lodd å stå som arrangør. Denne gang vet vi også at det foregikk i Vada grendehus, og at Aslaug Vaggen skrev prologen som ble framført av hennes datter Velaug. At Aslaug kunne skrive ser vi i sær av de første linjene:

Vel møtt, kamerater, velkomen til fest.

Malm fråhaldslag helsar kvar einaste gjest.

Du gamle veteran med sylvglans i hår,

du som enno er i ungdomens strålande vår.

Til dykk som kom reisandes langveges frå

og bygdefolk som også på festen ville gå.

Eit hjarteleg handtak vi helser dykk med.

Arbeidskamerater og vener i D.N.T.

Her er lågt under taket, og huset er lite

Men hjartelaget er større, og det skal de vite

at armaste hytte blir til finaste slott

når hjarto er varme og samværet godt.

 

Fra møtet i 1970 har vi dessverre ingen nedtegninger.

Ei ny tid

De som satt i ledelsen, og etter hvert alle medlemmene ble alle eldre, 100-årsmeldinga sier de tapte kontakten med ungdommen – og da også IOGT begynte å trappe ned, så heller ikke DNT noen hensikt i å forsøke seg på rekruttering verken i distriktet eller i sentrum av Malm.

Stor-tida var over. Resignasjonen meldte seg, men håpet om at noen kunne komme å føre den store tanken videre var tross alt levende.

På høyden var det over 200 medlemmer i Malm Fråhaldslag, hvorav cirka 2/3 var kvinner. I Malm ser vi at når man kom til midt på 1960-tallet ble det ei vedvarende ebbe. Men laget kunne feire seg sjøl med 100 driftige år, så seint som i 1986.

Formenn gjennom tidene

P. J. Følling (1886-1890), K. Hammer, Gustav Kjerkreit, Karl Larsen, Olav Mindrum, Paul Norum, Petrus Holdås, Sivert J. Vada, Karl Johan K. Vada, Anna Vaggen, Lars Vaggen, Karelius Vada, Olaf Wåde, Kolbjørn Vada, Aslaug Vaggen, Eline Knudtsen, Marie Higraf Ramberg, Kjelmod Vada, Kari Forfot, Reidun Vada og Hallvard Vada (1916-1991)

Kilder

*Bartnes, Henrik: Det gamle Beitstaden: kommune- og allmenhistorie 1837-1904, Steinkjer 1969

*Beitstaden Historielag v/ Jan Olav Haraldsen: Samtaler og e-poster 2013-2014

*Brækken, Kristoffer: «En husmannsgutts livsferd. J. A. Sandstad» i Årbok for Namdalen 1968

*Christiansen, Haakon Odd, Arne Fjørtoft, Stein Fossgard, Per Fuglum og Jens Risdal: 125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859-1984, Oslo 1984

*Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905

*Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T. 50 år: 1890-1940, Verdal 1941

*Jystad, O.: Trondhjems Totalafholdsforening 23. januar 1878-23. januar 1903, Trondhjem 1903

*Tilseth, O.: Trondhjems fylke av D. N. T. gjennem 50 år (1881-1931), Trondheim 1931

*Vada, Halvard: «100-årsmelding for Malm Fråhaldslag» – utlånt av Velaug Vaggen Kvam, Steinkjer.

*Verdal, Aake O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25aars-minne (1891-1915), Steinkjer U. Å.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *