Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977
Klikk her for å lese ”Forordet”.

Markus i Glennestua

Markus Gunnarson het en mann i Strand i Sandar. I 1780 kjøpte denne Markus en fjerdedel av Glenne, og dit flyttet han så et tømmerhus han eide i Sandar. Glennestua kalte de gamle dette huset.

Huset står den dag i dag, men det ble ombygget i 1930-årene. Store deler av den gamle Glennestua ble imidlertid bevart ved ombygningen.

I 1821 delte Markus’ sønnesønner eiendommen mellom seg. Markus, som seilte skipper, overtok Glennestua.

I 1881 overtok hans sønn Markus Glennestua. Han seilte styrmann og var ungkar. Det var intet spesielt bemerkelsesverdig ved Markus, men et møte med en kvinne i finsk havn fikk skjebnesvangre følger for ham. Dette skal vi berette om. Skuten han seilte med, lå engang i en finsk havn og lastet trelast. I Finland var det som kjent slik før i tiden at det var kvinner som forestod lasting og stuing om bord i skutene. Blant dem som stuet, befant seg en ung, vakker finnejente. Aha tenker man kanskje nu, her blir det en romanse! Men så langt derifra. Markus var upåvirkelig av kvinnelig charme og skjønnhet. Saken var den at han syntes hun gjorde dårlig arbeid, og han var irritert på henne. To ganger klaget han på henne til ingen nytte. Men da han klaget på henne for tredje gang, ja da ble hun mer enn arg. Med gnistrende øyne hveste hun til Markus:

«Varför skall styrmann vara så elak imot mig? Men det här skall han få ångra! Han skall få lov att gå några år för det här!»

Sannelig fikk Markus gå noen år, ja. I nesten fem år var han fullstendig som maktstjålen. Han var sløv og dorsk og hadde ikke tiltak til noen verdens ting.

Langsomt fant Markus tilbake til sitt gamle jeg. Han begynte å arbeide på gården igjen, og av og til var han utpå og fisket i «Livsfaren». Folk hadde satt dette navnet på båten hans fordi den var så rank at det må betegnes som rene underet at han hver gang klarte å komme velberget til land. Til alt hell endte «Livsfaren» som St.Hansbål på Geitebjerget før det var skjedd en ulykke med den.

Markus hadde en stor frukthave, og om høsten ble det en masse nedfallsbrukt. Denne fikk vi småguttene lov til å ta, men søtapalen hadde vi streng beskjed om å holde oss unna. Som et kuriosum kan nevnes at et av frukttrærne i denne haven fremdeles lever og bærer frukt!

I 1908 måtte Markus selge gården. Han var da nærmere 80 år og var begynt å bli temmelig skrøpelig. Da han hadde litt penger, fikk han leid seg eget rom på Honerød, og der endte han sine dager i en alder av 84-85 år.

I Glennestua ble det etter en tid åpnet forretning, og brevhus eller poståpneri ble det også der. Forretningen ble imidlertid bare drevet i noen år, og poståpneriet ble da flyttet til Glennebakken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *