Internt referansenummer: 20.08.2011 – BOK
Kilde:
GJEMT, MEN IKKE GLEMT!
(Fortellinger om bygdeskikkelser, liv og levnet på Tjøme i gamle dager)
Abraham Johansen
Gjenfortalt av HAAKON BJERKØE
Utgitt av TJØME KOMMUNE
Trykt i Tønsbergs Aktietrykkeri i 1977
Klikk her for å lese ”Forordet”.

«Matjæs»

Her ute på øya, på en liten gård, bodde engang «Matjæs». Han var en meget dyktig sjømann, men også en ordentlig «spiss ber», som kunne finne på all slags ablegøyer.

«Matjæs» tok somme tider hyre som tømmermann, somme tider som seilmaker.

En vinter lå båten han seilte med, hjemme. Da den på vårparten skulle ut igjen, skulle tømmermannen om bord ‘ikke være med. «Matjæs» spurte da om å få tømmermannsjobben, og den fikk han med en gang. Skipperen regnet nemlig med at ved å gi «Matjæs» denne jobben, kunne han spare inn seilmakerhyren!

En dag spjæret et av seilene, og skipperen bad «Matjæs» sette det i stand.

«Matjæs» satte i gang. Han tok to bord, spikret ett på hver av spjæren og forkynte så at nå var alt klart: «Hal opp!» Så ble gjort, men så snart vinden fylte seilet, føk bordene til sjøs! Da skipperen fikk høre hva «Matjæs» hadde gjort, ble han rasende. Var «Matjæs» blitt «gæern»? «De’ var ifjol jæ var seilmaker, i år er jæ tømmermann», svarte «Matjæs».

Spissbub eller spissbuer eller spissborger (av tysk) betyr oppr. borger som gjorde krigstjeneste til fots og med spyd. Her brukt om folk uten høyere interesser eller videre horisont.

* * *

Som kjent lå de fleste seilskuter for det meste hjemme fra jul til mars — april, og vinterstid var det meget vanskelig å få noe arbeid.

En vinter isen hadde lagt seg, begav «Matjæs» og broren seg en dag ut på isen for å pilke. Det var allerede mange mennesker på isen da de kom. «Matjæs» og broren gikk lengre ut enn de andre, broren aller lengst ut. Der var imidlertid isen dårlig, og så gikk det som ventelig var. Isen brast under ham, og plaskende i isvannet ropte han til «Matjæs» at han måtte hjelpe ham. Men akkurat da hadde «Matjæs» huket en stor torsk. «Nei, nå kan jæ nok inte hjælpe dæ, bror», ropte han tilbake. «Men skulle de’ falle sæ slik en a’en gang, så ske jæ nok hjælpe dæ!»

Heldigvis hørte også de andre på isen brorens rop om hjelp. De kom styrtende til og fikk dratt ham opp. Men etterpå gav de «Matjæs» en herlig omgang juling.

Engang seilte «Matjæs» med en gammel marketen skute. En dag han stod til rors, lot han skuten svinge hit og dit. Skipperen la merke til buktingene i kjølvannet, og raskt skrittet han bort til «Matjæs».

«Jæ syns ho vrir sæ», undret han.
«Ho kan’te a’ent enn vri sæ», svarte «Matjæs».
«Åffer de’ ?» ville skipperen vite.
«Jo, de’ ske jæ si dæ», svarte «Matjæs». «Veggelusa biter’æ innæbords, å mærken stikker’æ utæbords, så ho kan’te a’ent enn vri sæ»!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *