Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Mausund (Gårdsinformasjon)

«Mausund — nogle øer sammenhengende med og beliggende østenfor Sulene øgruppe der ved Sulenfjord skilles fra øen Frøyen. Disse øer skylder 2 spand og hadde sedvanlig vært en propritærs eiendom. De hadde 14 opsiddere, som i almindelighet kunde føde hver 2 kjør og 12 får, hvorimod kornsed ikke bruktes. Her et godt fiskevær — 10 favnes dybde rummelig havn for to til 3 skibe.»

Om bebyggelse og oppsittere etter folketellingene 1664 og 1701 henvises til 1. bind av Frøyaboka.

Gjertrud Rosing Parelius overdrog Mausund til sin sønn Rasmus Parelius i 1742. Senere eier var Nils Rosing Parelius som i 1792 solgte Mausund for 1150 rdl. til Peter Testmann Koch på Sula.

Koch bygslet ut en part til husmannsplass, eller strandsitterplass, til Erik Paulsen i 1795. En lignende part bygslet Peder Arntsen i 1796. Erik Nilsen bygslet en plass i 1798. Jens Jonasen og Erik Kristensen bygslet hver sin plass i 1799. Videre bygslet Nils Evensen og Ole Nilsen hver sin plass i 1802. Nils Jensen bygslet plass i 1807. Johan Erlandsen forpaktet 18 mrkl. i «gården Mausund» samme året, av dette område ble igjen en tredjepart bygslet til Anders Pedersen. I 1815 bygslet Morten Johansen en plass.

Det første N. R. Parelius tok seg til var å fredlyse Mausundeiendommen. Det førte til at fiskerne knapt kunne gå i land på en holme uten å komme i søkelyset for «ulovlig adgang» eller endog for tyveri.

Krigsråd Holtermann ble medeier i 1841, og han overtok helt eiendommen i 1850. Elias Moe fikk skjøte på Mausund fra krigsråden i 1855. Kjøpekontrakt ble opprettet i 1862 mellom Elias Moe og M. Astrup, Kr.sund. Astrup investerte 2000 spd. i Mausund ved lån av kaptein E. C. Astrup, tingl. 1869. Noen år senere opptok han et lån på 18 000 kroner av konsul N. H. Knudtzon og pantsatte fiskeværet Mausund til ham.

Fra boskiftene kan en se at de fleste husmenn i Mausund var fattigfolk. Da Ingeborg Mikkelsdatter døde i 1765 opplyste enkemannen — Åge Jensen — at det var ingen midler i boet. Ingebrigt Olsens kone Gjertrud Ellingsdatter ble det holdt skifte etter i 1767, men arvingene hadde ingenting å vente i boskiftet. Ole Erlandsens dødsbo i 1772 var fallitt — det manglet 8 rdl. på dekning av gjelden.
mausund_-_parti_fra_mausund
Parti fra Mausund.

Det vesentligste trekk ved skiftene er at folk døde i forholdsvis ung alder, og det måtte være vanskelig for enker med små barn omkring seg. Ennå verre ble det i en heim der begge foreldrene falt fra samtidig. Slik var det hos Hans Christensen Mausund i 1777 da både han og kona, Berit Andersdatter, døde samme året. Barna deres var Maren, 18 år, Anders 10, Hans 9 og Ole 4 år. Bedre var det vel heller ikke for Ole Olsen da kona hans døde i 1784 og han satt igjen med tre mindreårige barn. Han hadde vel god hjelp i døtrene Anne og Kirsten som var 15 og 12 år, mens Arnt var 7, Olava 5 og Gundel 3 år. Ole Olsen giftet seg igjen med Anne Larsdatter, og da fikk han hjelp i huset. Men 5 år senere døde også hun, og enkemannen hadde to småjenter i annet ekteskap — Margrete 3 år og Olav bare 6 uker gammel.

Anne Christophersdatter mistet mannen sin, Christopher Eriksen, i 1780, men hun hadde da to store jenter — Kristina 14 og Ingeborg 12 år — så de kom nok ut for å tjene sitt brød selv.

Ole Pedersen Mausund ble det skifte etter i 1793. Enka var Beret Andersdatter og barna deres: Peder 23 år, Ingeborg som var gift med Anders Andersen Mausund, Berit 18 år og Arnt 9 år.

Da Arnt Andersen døde, satt enka Ingeborg Kristoffersdatter igjen med datteren Anne, 8 år, og sønnen Kristoffer 7 år.

I 1801var det 21 familier i Mausund med tilsammen 102 personer. Familiene var:

1. Johan Erlandsen, gårdbruker, 41 år. Kone Kristense Andersdatter, 45 år. Barn: Marta 16 år, Ingebrigt 14, Olava 11, Ellen 9, tvillingene Andrea og Erland 5, Johanna 3 og Arnt 1 år. Husbondens mor, enke Marit Andersdatter var 80 år.

2. Peder Olsen, gårdbruker, 35 år. Kone Ingeborg Kristoffersdatter, 29 år, hennes annet ekteskap. Hennes barn fra 1. ekteskap: Anne 11 og Krisoffer Arntsen 9 år.

3. Peder Eriksen, gårdbruker, 56 år. Kone Alet Andersdatter 53 år. Barn Anders 19, Ingeborg 16, Alethe 15, Marta 14 og Peder 4 år. Fosterbarn: Edrikka Nilsdatter 1 år.

4. Erik Pedersen, gårdbruker, 29 år. Kone Marta Olsdatter, 40 år. Fosterbarn: Karen Pedersdatter 9 år.

5. Ole Bårdsen, husmann, 60 år. Kone Marta Olsdatter, 46 år.

6. Lars Nilsen, husmann, 36 år. Kone Boletta Olsdatter, 39 år. Barn: Nils 10 og Johanna 4 år.

7. Nils Jensen, bor til leie, 26 år. Kone Elen Olsdatter, 30 år. Barn Petter og Jens, 3 og 1 år.

8. Svend Olsen, gårdbruker, 32 år. Kone Magret Pedersdatter, 45 år. Barn Elen 9 år. Dreng: Guttorm Børgesen, 16 år.

9. Jens Eriksen, gårdbruker, 53 år. Kone Anne Christophersdatter, 60 år, annet ekteskap.

10. Iver Audensen, gårdbr., 39 år. Kone Kristianne Kristoffersdatter, 34 år. Barn: Anne 18, Kristoffer 12, Johan 10, Elen 7, Jens 5 og Arnt 3 år.

11. Anders Johnsen, gårdbruker, 46 år. Kone Marta Olsen, 45 år. Barn: Johan 16, Paul 11, Marcus 9, Marta 7, Anders 4 og Gabriel 3 år. Konens mor: Marit Jensdatter, enke, 73 år.

12. Erik Nilsen, gårdbruker, 30 år. Kone Sara Eriksdatter, 28 år. Barn: Ingeborg og Kristense, 2 og 1 år.

13. Jens Jensen, husmann, 37 år. Kone Berit Olsdatter, 26 år. Barn: Josef 8, Marta 4 og Olava 2 år.

14. Enke Berit Arntsdatter, husmann, 63 år. Barn: Pedre Olsen 30 år og Arnt Olsen 17 år.

15. Erik Kristensen, gårdbruker, 31 år. Kone Inger Jensdatter, 29 år. Barn: Mille 7, Jens 3, Isak 2 og Nils 1 år. Husbondens mor, enke Malene Kristoffersdatter, 63 år.

16. Peder Arntsen, gårdbruker, 30 år. Kone Marit Olsdatter, 26 år. Barn: Arnt og Elen, 4 og 2 år. –

17. Gulbrand Olsen, husmann, 28 år. Kone Andrea Johansdatter, 26 år.

18. Engel Pedersen, husmann, 56 år, ugift. Han hadde tre tjenere.

19. Fredrik Larsen, gårdbruker, 42 år. Kone Anna Larsdatter, 49 år, tredje ekteskap. Hennes barn: Mikelia Olsdatter 17 og Olava 14 år. Fredrik og Annas barn: Maren 6 år. Brorsønnen Fredrik Larsen, 12 år, bodde her.

20. Jens Nilsen, gårdbruker, 58 år. Kone Olava Arentsdatter, 55 år. Barn: Kirsten 28 og Jens 19 år. Kirstens datter Marta Iversdatter 3 år.

21. Jens Jonassen, gårdbruker, 25 år. Kone Johanna Johannesdatter, 24 år. Deres sønn Ingebrigt, 1 år. Kårkone Mille Jonasdatter, 78 år.

Peder Olsen Mausund hadde tre brødre og tre søstre: Anders Olsen Kløven, Lars Olsen Ramsøen og Johannes Olsen Kløven, Karen Olsdatter Ramsøen, Anne Olsdatter som var gift på Midtsien, og Ingeborg Olsdatter, gift på Kløven. Alle disse møtte fram da skiftet ble holdt etter Peder Mausund i 1802.

En annen familie flyttet til Mausund etter folketellinga i 1801. Det var Ingebrigt Olsen og kone Mille Johnsdatter. Begge døde kort tid etter at de kom hit og det ble holdt skifte eter dem i 1804. Mannens arvinger var: søstersønn Ole Andersen Vågøen og søsterdatter Marit Jonsdatter. Konens arvinger: Brødrene Svend og Simen Johnssønner, begge boende i Orkedalen, søstrene Maren og Kjerstine i Orkedalen, og Lisbet i Meldal.

Johan Erlandsens datter Marta ble gift med Anders Pedersen Mausund, hun døde i 1810 og det var hennes far som arvet henne.

Erik Kristensen ble enkemann og skiftet etter kona, Inger Jensdatter, ble holdt i 1815. De hadde etter 1801 fått disse barna: Kristen f. 1803, Malene f. 1806 og Erikka f. 1813.

I 1816 ble det holdt skifte på Bryggskaget etter Svend Olsens kone, Margrethe Pedersdatter. De hadde fremdeles bare datteren Ellen som nå var 24 år.

Fredrik Larsen Mausund og kone Anna Larsdatter var tilstede i skiftet etter hennes far Lars Christophersen Dragsnes i 1818. Der møtte hun også sin søster Kirsten som var gift med Ole Nilsen Dragsnes. Av andre slektninger kan nevnes Kristian, Gunhild og Arne Uren — de var barna til Arnt Olsen Uren og han var Annes farmors bror. Likeså var Olava — datter til Gunhild, Arnts søster — der sammen med sin mann Ingebrigt Aursøen.

Anders Pedersen Masund, sønn til Peder Eriksen og Alet (fam. nr. 3) ble gift med enke Karen Fredriksdatter. Hun hadde før vært gift med en Andor og de hadde en datter Anne Margrethe. Anders og Karen fikk ikke barn. Karen døde i 1820. :

Mens folketellinga og de fleste av skiftene ikke navngir stedene der de enkelte familier bodde, så gir pantebøkene etter hvert som tiden gikk noe greiere opplysninger.

Det heter således at Nils Nilsen festet plassen Rasmusenget. Det var holdt skitte etter han i 1858 og enka, Johanna Johannesdatter, fikk heimel på hus og løsøre.

Videre kan festesedlene tale for seg:

1863
Abel Andersen festet part av Ørsøen.
Los Petter Andreas Andersen, part av Ørsøen.
Albrigt Johnsen part av Ørsøen.

1864
Ole Tommassen part av Ørsøen.
Erik Kristoffersen part av Ørsøen.
Festet Martin Mikkelsen plassen Prieren på Måøen.
Anton Olsen festet plassen Berget.

1863
Festet Karl Olaus Monsen plassen Holmskaget og ½ av Morummet på Gårdsøen.
Festet John Olsen plassen Gården på Gårdsøen.
Olaus Andersen festet plassen Kåvikskaget.

1864
Marius Arntsen festet plassen Bryggskaget.
Peder Arntsen festet plassen Tarrahullet.
Johan Christophersen festet tidligere brukt plass Måøen.
Anders Jensen festet plassen Øverberget.
Anton Hansen festet plassen Bakken på Gårdsøen.
Gunder Halvorsen festet part på Måøen.
Carl Johan Pettersen festet part av Gårdsøen.

1865
Festet Anders Ingebrigtsen jordstykke på Måøen.
Christopher Arntsen festet plassen Slundstørn.

1866 Gunnerius Olsen — som tidligere hadde kommet seg inn på nedre Bryggskaget — lånte av landhandleren 60 spd. Han hadde da selveiende stue og sjøhus. Så lånte han 80 spd. og satte istand også i øvre Bryggskaret.

Noen navn nevnes i 1870, da 9 oppsittere opptok lån av Astrup for å sette seg istand med hus m. v. En lånte penger av Anders Pedersen Stølan. Lånebeløpet tilsammen var 1618 spd. Navnene på låntakerne:

Kristoffer Arntsen Bugten. Hans Kristian Jonassen Smaløen. Hans Petter Andersen Enget. Petter Andreas Andersen Aursø (som lånte 100 spd. av A. P. Stølan.) Nils Pedersen Singsøen. Ingebrigt Johnsen Mauset. Haftor og Anton Anderssønner Ringsø. Ole og John Johnssønner Øien.

Mausund fiskevær var i familien Parelius og Kochs besittelse til 1850. Da ble krigsråd Holtermann eneeier etter at han fra 1841 hadde vært medeier sammen med handelsmann N. R. Parelius. Krigsråden solgte Mausund fiskevær til Elias Moe i 1855 og han solgte eiendommen igjen til Morten Helsing Astrup i Kristiansund i 1863. Astrup var den siste væreier her og var i alle måter en laglig og grei mann, som de mange leilendinger og husmenn kom godt overens med. Det ble da også her at væreierforholdene først ble avskaffet på Frøya. Mausunds eiendom strakk seg nordover til og med Moldøen, og Gjessingen var den første bebygde øy som tilhørte Froøyene. Da Astrup overtok Mausund- eiendommen var det mange mennesker hans bestyrere av Mausund fikk å gjøre med, både når det gjaldt bygselkontrakter og avgifter, kjøp av fisk og forsyninger av mange slag til fiskeriene og det daglige brød.

De fleste oppsittere bodde på Måø med 72 personer, så Gårdsø med 68, Aursøene med 61, Bogø med 29, Smalø med 21, Singsø med 17, Moldøen med en familie på 7 personer, Gjetø med 8 personer, på Laksholmen med 7 og Roperø med en familie på 3 personer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *