Internt referansenummer:A-000001
Kilde
Lokalhistorisk artikkel skrevet av Gunnar E. Kristiansen

Minner fra Elgsnes

Av Gunnar E. Kristiansen

elgen_fra_nupen.jpg
Elgen fra Nupen

Gjermund Kristiansen skrev om oppveksten sin på Ytre Elgsnes i årbok for Harstad 2007. Han introduserte oss for folket på gårdene Raten, Storbakkan, Gammelgården, ”Heimgården” og husmannsplassene Hågen og Langmyra som hadde vært under Raten. Det er en enkel men var og varm fortelling iblandet den porsjon humor en slik fortelling tradisjonelt skal ha. Det vi som lesere opplever som sosialhistoriske beskrivelser, skildres med varsom og stødig respekt for folket som livnærte seg av jorda på Elgsnes og havet utafor. Historia viser oss et lite samfunn med knapt 30 innbyggere fra midt på 1930-tallet. Her høstes hav og dyrkes jord. Verdenskrigen er på veg – og vi får et glimt av noe de aller fleste har glemt i dag, vel 60 år seinere: En dag i mai i 1940 kom en gruppe soldater akende ned fjellsiden mot Aun; innenfor Selvikdalen. Det var en patrulje på 12 – 15 bevæpnede polakker. De gikk i samlet tropp ut mot Elgsnes. Aun-folket så ikke forskjell på uniformene. Bonden på Storbakken; Edvard Ruud, var den eneste som hadde telefon – og han ble alarmert om at nå var det tyskere på vei utover! Hos Edvard ble misforståelsen oppklart og våre allierte soldater fikk den ønskede båtskyss inn til Kasfjord. Den var det folket på Langmyra som sto for, med båten ”Glimt”. Den engelske vaktbåten som lå utenfor Aun hadde fulgt spent med i opptrinnet – og bordet ”Glimt” ved Sørbøen. Nå var det at Wilhelm i Langmyra og sønnen fikk seg enda et positivt minne fra ”krigens dager”: Store krus med glovarm og søt engelsk te! Yngste sønn i Langmyra; William fortalte seinere at han aldri hadde smakt maken til godteri!

Svensken Hans Lidman (1910-1976) ga i 1966 ut Kamrat i norr. Boka er en blandet skildring av folk, natur, sagn og friluftsliv fra hele Nordkalotten. Vi tas med inn i ei dyp grotte nær Mo i Rana og på ørnefangst i Lofoten før vi får historien om Trollfjordslaget – og maleren Gunnar Berg. Boka avsluttes i Utsjok; En sameby i forvandling. Men da har han vært både lengst vest – og øst i Finnmark først.

Vi skal konsentrere oss om Lidmans beretning fra Elgsnes. Det vil si hvordan Hans Lidman opplevde grenda. Sommeren 1965 tillot ikke pengepungen ham å ta turen fra Kasfjord per båt. Han gikk over Aun-fjellet. ”De umodne blåbær står i lyst rosa, bregnerne breder deres store grønne tæpper ud. Det er en vandring man bliver glad af.” forteller naturromantikeren Lidman. Kamrat i norr er dessverre ikke oversatt til norsk – men dansk – som denne fortellinga er basert på.

Lidmans beskrivelse av Toppsundet, Grytøy og Toppen må nevnes er med. Men vi lar oss rive med i sagnet;

Du gamle, du flenskalla Senjemann grå,
Kor vil du meg unge Hinnøymøya få?
Nei, du lyt nok i din drengkall stall stå!

Og; om Syt i Gryt som flyktet inn i Toppen og Elgmannen som forsvant inn i Elgen samt Møya som må ri på Møysalen – ”højst oppe på det øverste af Hinnøy”.

Lidmans møte med Hans Egedes Minne, er kan hende den dypereliggende årsak til at boka ble oversatt til dansk, hva vet vi!?.

”Kom indenfor, siger han. Sæt dig til bords! Det ser ud, som du har gået over fjældet. Så må du være sulten!” Slik lød han vi kjenner som Elgsnes-bonden; Edvard Jentoft Ruud, i dansk språkdrakt. – Og vi tenker; hva ville Ruud, den glade målmann sagt, om han visste han ble gjengitt på DANSK? –

Fortelleren Edvard overtar regien, Lidman blir så å si diktert: Tromsø amts eldste bebygde tange – er her på Elgsnes, via historien om Elgens historie til potetåkerens kvinnegrav hvor man fant øreringer av gull, en pinsett og et halssmykke med 250 perler – fra Baltikum. Vi fester oss ved Ruud-framstillingen av at tyskerne bygde sine bunkers nøyaktig på samme sted som vikingene hadde hatt sine festningsanlegg.

Lidman skrev en bok omtrent hvert år fra 1941, i tillegg til mange fagartikler i ulike tidsskrifter. For svensker flest, og mange andre skandinaver er han vel best kjent som natur- og fluefiskeskildrer.

Til slutt må vi nevne Jakob Eliassen. Han bor i Enviken utenfor Falun. Høsten 1942 rømte han fra Harstad sammen med kameratene Atle Anthonsen og Birger Steen. (Se årbok for Harstad 2006). Når han er på heimtraktsbesøk vil han fiske. Vi tok han med til Aun, lånte båten hennes Randi og dro noen av stabbseiene som gikk i Toppsundet den dagen.

jakob_eliassen.jpg
Jakob Eliassen som høsten 1942 rømte fra Harstad

Når han så fikk tilsendt årbok for Harstad 2007 og leste Gjermund Kristiansen sin framstilling av sitt Elgsnes var det at Jakob igjen tok fram Hans Lidmans bok fra hylla og leste en gang til om ”Tiggermunken på Elgsnes”; Edvard Ruud. Så ringte han og fortalte oss.

I neste Årbok for Harstad (2008) fortsetter Gjermund Kristiansen med historien fra sitt Elgsnes. Han bor nå i Sandnes i Rogaland.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *