Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Myren (Gårdsinformasjon)

Stedet Myrsien har vært bebodd fra 1630. Av og til kan en finne navnet skrevet Myrtien også. Men av disse variantene må en betrakte Myrsien som det riktige. Det har sin tilknytning til Indersien, Midtsien og Yttersien.

Den første oppsitteren het Erik. Han hadde to sønner som ble leilendinger etter faren. Først Mons Eriksen som var f. 1615, og Samuel Eriksen, f. 1625, fikk senere bygsel på halve gården.

I 1680 var Anders og John gardmenn. Før 1695 hadde Anders lagt opp, og Peder Myren var kommet som hans ettermann. Han ble visst bare en kortere tid her.

Jon Myren, eller Jon Olsen, levde til 1711. Kona het Kirsten Jakobsdatter. Broren, Vilhelm Olsen, bodde også her, likeså moren, Guri Torstensdatter.

Riiber var landherre også her, men eierforholdet var tvilsomt. I hvert fall sto han som bygsler for stedet. I lang tid var Rabben og Myren knyttet sammen i handel. Således kjøpte Kjeld klokker begge stedene i 1738. Også Myren lå øde i 1720-årene.

Senere ble Rasmus Jakobsen leilending. Første kona hans var Beret Henriksdatter, og de hadde datteren Maren som ble gift med Jakob Jakobsen Strømøen, og sønnen John, f. 1735. Andre kona var Johanna Johnsdatter. De fikk tre barn: Anne f. 1747, Jakob f. 1752 og Hans f. 1759. John Rasmusen fortsatte som bygselmann på gården. Av et skifte i 1778 etter kona hans, Anne Olsdatter, viser at de hadde fem barn: Johanna f. 1767, Beate f. 1771, Rasmus f. 1773, Ole f. 1774 og Berit f. 1777.

Fra 1754 hadde Hans Bernhoft vært landherre. Han. kjøpte stedet av rådmann Hornemann. Disse karene handlet kanskje i god tro — men Myren var en kirkelig benifisert gård. Da presten Kristian Frost tok hånd om Myren, var det sikkert for å ivareta Ørland kirkes rettigheter. Når så enka Margrethe Frost skjøtet den til klokkeren Kjeld, har vel også det skjedd i god tro. Men handelen gikk sin gang. Det ble auksjon over Bernhoftgårdene, og Jørgen Parelius kjøpte Myren. Det var i 1773. To år senere makeskiftet han med fogd Rubergs enke Myren og flere gårder mot Heggåsen på Hitra. Så i 1797 kom statsetaten til å ta seg av gården.

Dette året kjøpte Jørgen Jakobsen halve gården og fikk kansellieskjøte på den ved kansellieråd Rosenvinge. På den andre halvgarden hadde Jakob Olsen bygsel til sin død i 1785. Enka Gunhild Kristoffersdatter satt igjen med en to år gammel gutt som het Kristoffer. Boet var fallitt og løsøret gikk til auksjon. Anders Kristoffersen, bror til kona, tok over gården. Han var f. 1744 og gift med Marta Olsdatter som var et år yngre. Deres barn var Jakob f. 1779 og Fredrik f. 1782. De hadde også tatt til seg ei jente, Johanna Danielsdatter som var f. 1790.

Jørgen Jakobsen døde i 1800. Kona hans, Gjertrud Iversdatter, f. 1761, hadde vært gift før og hadde tre barn fra første ekteskap: Olava Olsdatter, f. 1784, Berit f. 1786 og Anne f. 1793. Gjertrud og Jørgen fikk en datter, Johanna som var f. 1797.

Av folketellingen 1801 framgår det at en husmann uten jord bodde på Myren. Det var Daniel Iversen, f. 1778, og kone Anne Olsdatter, f. 1763.

Johannes Henriksen bygslet en mindre part av Myren i 1803. Jakob Eliassen ble bruker av hele eiendommen i 1815. Endelig i 1857 fikk Carl Fredrik Andreassen skjøte fra E. Nannestad, ordfører i Ørland formannskap på «Myren, Ørland kirke tilhørende Gård».

*     *     *

Denne gård var kirkegods og svarte i årlig jordavgift til Ørland kirke 1 tønde og 4 3/5 fjerdingskar såbygg. Parelius makeskiftet gården med fogd Ribergs enke mot Heggåsen med flere gårder på Hitra i 1775. Men Myren ble ikke dermed fri jordavgiften til Ørland kirke. En kan således se at E. Nannestad som ordfører i det tidligere samlede Ørland formannskap underskrev skjøtet «På denne Ørland kirke tilhørende gård» til Karl Fredrik Andreassen i 1857.

Myren var en gård helt til 1906, men det var tre plasser som tilhørte gården, nemlig Skaret, Myren plass og Bakken. Eieren av gården, Karl Andreassen, var f. 1826 og kona Inger Jakobsdtr. f. 1848. Barna deres var: Beret Jensine f. 1861, Maren Anna f. 1867 og Andreas Berntinus f. 1868. Ingers far, Jakob Eliasen, var f. 1777 på Ørland og bodde her i sin alderdom, og var 98 år da han ble innført i folketellingen i 1875.

På plassen Skaret var Kristian Mathiasen husmann, f. 1840, og hans kone Inger Eilertsdtr. f. 1845. Datteren Elen, f. 1862. Bror til Inger, Johan Eilertsen, f. 1842, bodde her som inderst, og kona hans var Karen Johannesdtr. f. 1848. Deres barn: Sofie Kristine f. 1873 og John f. 1874.

På Myraplassen bodde Eilert Jakobsen, f. 1804 på Ørland, og kone Eva Jakobsdtr. f. 1820. Barna deres var: Anton f. 1858 og Eline f. 1862.

Tømmermann Peter Andersen, f. 1829, var plassmann på Bakken. Kona Maria Bentsdtr. var fra Stangvik og f. 1837. Deres barn: Hans f. 1861 og Ulrikke f. 1863.

Ved delings- og skyldsetningsforretning i 1906 ble eiendommen Myren delt i tre bruk: Gnr. 22, bnr. 1, Myren, eier Andreas Karlsen, bnr. 2 Melem-Myra, eier Laurits Andersen, bnr. 3 Søndre Myren eier Iver Iversen.

Bnr. 1 overdro Karl Andreasen og kone Inger Jakobsdtr. til Andreas Karlsen. I kjøpet oppgis disse rettigheter: 1/3 i et nøst, våningsbygningens sørstue og kjøkken, fjøs- og låvebygning, samt et stabbur overtas av kjøperen. Om Mellem-Myren noteres at Laurits A. Myren solgte til Johan Masvik, Hitra, et torvlandsstykke til utstikking «beliggende i Hammervika ved Andreas Karisens (bnr. 1) markteig, 1916».

Bnr. 4 ble utskilt og overdratt til Nord-Frøya kommune i 1916. Bnr. 5, Nygård, ble fraskilt bruksnr. 1 og solgt til Ole Skaje og M. Karlsen i 1918.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *