Internt referansenummer: 23.07.2009 – A
Kilde:
Gamle arbeiderboliger i Østfold
Av:Harald Hultengreen
Tegninger:Terje Tjærnås
1984
ISBN 82-90570-00-7
Klikk her for å lese forordet

 

Tegning: Terje Tjærnås.

Elvenesveien 8 var i mange år to-mannsbolig. Leilighetene besto nesten selvsagt av kjøkken, stu og kammers.

Nes på Rolvsøy omfatter på en måte to boligområder, Nes og Nesberget. Navnet Nesberget brukes ikke lenger, men gamle mennesker nikker fortsatt gjenkjennende til dette navnet.

Nordre og Sønne Walle Teglverker som lå på eiendommen Valle på nedsiden av Nes, ga arbeide til en stor del av de som etterhvert slo seg ned på Nesberget og Nes. Det var imidlertid ikke uvanlig at Greåker var arbeidsstedet, et av brukene på den andre siden av Glomma, eller at de var sjøfolk.

Teglverkene ble startet opp i 1874. I 1899 ble Nordre Walle teglverk overtatt av Søndre Walles eiere. På en del av Nordre Walles tomt ble det samme året anlagt en treforedlingsbedrift, Walle brug, med høvleri og kassefabrikk.

Teglverksdriften på Valle varte til 1929. I dag er det bare noen spredte grunnmursrester tilbake av alle bygningene til teglverkene og sagbruket.

Grensen mellom Nes og Valle følger den søndre delen av Elvenesveien og rett ned til elva. Det betyr da at noen av arbeiderboligene ved virksomheten på stedet lå og ligger på Valle, mens resten hører hjemme på Nes.

Nes og Nesberget har ikke felles veinett, men bebyggelsen går i et som en randbebyggelse langs Glomma. Mens det i tettbebyggelsen på Nesberget ikke er kommet noe ny bebyggelse, er det på Nes et nytt boligfelt i tilknytning til den eldre bebyggelsen.

Det er i området nærmest elvekanten at en finner de eldste husene. De aller fleste er bygd ut og om, men enkelte av de gamle boligene har fortsatt sin opprinnelige bygningsform.

Med store familier bodde det selvsagt tidligere langt flere mennesker i dette området. Typisk er det vel at det i sin tid var opp til fire forretninger på stedet. Den siste stengte i slutten av 1970-tallet.

En strevsom tilværelse fortelles det om der som andre industristeder i Østfold i slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Husene i området hadde ikke store jordlappene. Dyrket poteter ble det imidlertid og gris var det vanlig at det ble holdt i hvert hus. Grisen var god å ha mot juletider både med tanke på mat og for å skaffe penger til renter og avdrag på Hypoteklånet.
G

risene kunne forresten på grunn av nærheten med Glomma få voldsomme opplevelser. 1 1914 kom det en flodbølge som tok med seg et grisehus fra elvekanten. Det ble et svare oppstyr, men grisehus med grisene i live ble berget i land igjen.

Glomma som nabo ga også tilskudd i kosten i form av fisk. Gjedde, brasme og mort var velkomment tilskudd i kosten. Garn og bakke ble brukt for å sikre seg fangst i elva.

Alle hadde båt og noen var også helt ute i kystområdet med disse og sikret seg bl.a. makrell. Særlig ble dette vanlig da motorfarkostene kom. «Grågjess» ga også tilskudd i inntekten.

«Grågjess» var tilnavnet folk brukte på svenskene som kom for å jobbe på teglverkene i sommertiden. Om høsten dro de tilbake til sine små torp.

3-4 svensker bodde ofte på et rom. Selv om det var trangt fra før hos familiene ble det også plass til leieboere. I enkelte tilfeller var eiendommene så velutstyrte at de hadde bryggerhus hvor det gikk an å sove i den varme årstiden.

Ikke så få av svenskene slo seg til for godt på Nes og Nesberget. Folketellingene viser at innslaget av svensker økte mot slutten av forrige århundre. I 1891 bodde det således 7 svenske og 13 norske teglverksarbeidere på Nes.

Yrkene var da innen teglproduksjon, sten, sagbruksvirksomhet og på de syv hav. Det var svært så vanlig at ungguttene gikk til sjøs. Det hendte til sine tider at de lot skute være skute og ble i fremmede land. Det fortelles om Nes-gutter som ble igjen både i Australia og Amerika.

Bebyggelsen på Nesberget har adresser til nesten bare en vei, nemlig Elveveien. Allerede nr. 2 er et skikkelig gammelt hus og vel det i området som er endret minst, men det er nok et spørsmål om en kan betegne Elveveien 2 som arbeiderbolig. Det er nemlig våningshuset til et lite bruk.

De eldste husene på stedet er de som ligger i enden av Elveveien og i strandområdet.

Nr. 9 er bygd i 1874 av tømmer. Det har fått et tilbygg i den ene enden.

Nr. 12 slik det nå ser ut stammer fra 1950-taltet, men i dette huset skjuler det seg ikke bare ei stue som ble oppført på denne grunnmuren i 1882, men også tømmeret fra en enda eldre stue som lå på samme tomt, men nærmere fjellveggen. Kloven er navnet på nr. 12.

Tegning: Terje Tjærnås.

Tømmeret i Elveveien 12 kan kanskje være et par hundre år gammelt. Huset ble bygd i 1882, men av tømmer fra et eldre hus.

Det gamle huset som ble revet er det ingen i dag som vet alderen på, men i alle fall ble det revet i 1872 av Olaves Andersen. Av en eller annen grunn ble de tilhogne stokkene liggende i 10 år før han nyttet dem til hus igjen.

Noen av dørene til det gamle huset finner en nyttet i uthusene til nr. 12.

I 1950-årene fikk nr. 12 ikke bare en 2. etasje, huset ble også forlenget to meter for å skaffe rom til trappeoppgangen.

Nummer 14 som antydes å være det eldste av husene i denne vesle klyngen, ble også bygd om og på i 1950-årene.

Nabohuset i enden av veien har fått tilbygg minst to ganger. Den opprinnelige delen er bygd av knubb. Rundt århundreskiftet var det et søskenpar, bror og sø ster, som eide huset. Den mannlige delen av søskenparet var trelastsorterer på tomta til Soli Brug på Greåker.

Neste hus ved strandkanten har veiløsning i retning av Elvenesveien, men på Nesberget regnet gamle folk med at det hørte til den delen av bebyggelsen. Rundt århundreskiftet besto dette huset av bare et rom og kjøkken. Det er senere påbygd to ganger.

Tegning: Terje Tjærnås.

Fjellgrunn var ofte byggegrunn for de små arbeiderstuene slik som denne på Nesberget.

Selma og August het ekteparet som bodde der ved århundreskiftet. Som navnene antyder var de av svensk opprinnelse og kom fra Kroken, dvs. Krokstrand ved Iddefjorden.

Selma og August hadde 7 unger. For å få sengeplass til alle hadde de både seng og sofa i kjøkkenet.

August arbeidet på teglverk om sommeren og som stenhogger på Hatten om vinteren.

Mens det blant husene ved Elveveien på Nesberget skal være flere som er bygd av tømmer sies det at ved Elvenesveien så er de eldste husene stort sett ført opp av knubb. Skal en dessuten dømme etter eksemplene vi ble fortalt om er storparten av husene ved Elvenesveien bygd etter at teglverkene på Valle kom i gang. Byggeårene varierer fra 1878 og til 1895.

Elvenesveien 6 f.eks. er i den eldste delen av knubb, men det er både bygd på og bygd sammen med bryggerhuset senere. Det ble ført opp i 1878, men skiftet eier allerede i 1880. De siste 100 årene har huset imidlertid hørt hjemme i samme familie.

Nr. 6 var for øvrig i mange år ikke kledd utenpå knubben.

Nr. 8 er et av de husene som er minst endret ved Elvenesveien. Riktignok var det i sin tid bygd for to familier med stue, kjøkken og kammers til hver pluss bakerovn i det ene kjøkkenet mens det i dag er enebolig, men huset har fortsatt sitt gamle preg.

Nr. 10 igjen er et eksempel på knubbehus som er blitt bygd ut og om på flere vis.

De fleste bolighusene som ble bygd den gang det var industrivirksomhet på stedet, står der fortsatt. Et av husene i Elvenesveien er borte og to som lå inne på området til bedriftene. Det siste av de to på bedriftsområdene ble revet og flyttet allerede i 1911.

I folketellingen fra 1900 finner en bl.a. «Valle Søridre, Valle Saugbrugs og Teglværks eieres arbeiderbolig». Oppramsingen av beboerne der forteller meget om både hvor arbeiderne kom fra, om familiestørrelser, utflytting til Amerika og losjivirksomhet.

1. familie besto av Aran Olsen og Britha M. Olsen som ble født i Sverige i 1863 og 1865. Han er teglverksarbeider og hun husmor. De har to døtre, Anna og Angas født i 1887 og 1895.

2. familie er teglverksarbeider Johan Olavesen født i Sverige i 1863 og husmor Dorthea Olsen som ble født i Glemminge i 1863. De har bare en datter, Inga M. Johansen, som ble født i 1899. Men i familien bor også Malene Olson som er fattigunderstøttet, og losjerende, «tilhørende familien Berg». 80 år gammel er hun. Videre teglbrenner Johan Tobiassen og teglarbeider Johan Andreassen. Om begge heter det «logerende, tilhørende familie, Sverige». Begge er midt i 20-årene.

3. familie i arbeiderboligen er teglarbeider Alfred Johansen f. i Glemminge i 1866 og «husmoder» Anna Andreassen. De har tre sønner og en datter som alle selvsagt heter Alfredsen til etternavn. To av sønnene er født i 1899. Om de er tvillinger står det intet om.

4. familie er Emma Tobiassen, «manden 10 år i Amerika, syforretning». Hun er født i Sverige i 1861 og har en sønn, Karl Johansen som er født i 1900, altså 10 år etter at mannen hennes dro til Amerika.

5. familie er sagbrugsarbeider Hans Olsen som ble født i Skjeberg i 1863. Hans kone, Marie Marthinsen, er født i 1867 i Borge. Familien flyttet tydeligvis til Valle etter 1898 for de fem første barna er født i Borge, mens nr. 6, Dagmar, er født i Rolvsøy i 1900.