Kilde:
FRØYABOKA
Av: Mauritz Fugelsøy
UTGITT AV ARBEIDSNEMDA FOR FRØYABOKA 1955OSLO
Hentet fra ”Digitalisert versjon av Frøyaboka – 2006)
Klikk her for å lese ”Føreord 1”
Klikk her for å lese ”Føreord 2”
Klikk her for å lese ”Føreord 3”

Nesset (Gårdsinformasjon)

Peder Tommesen Nesset er den første kjente oppsitteren her. Han var f. 1619 og finnes i manntallet for 1664 som leilendingsbonde. Omkring 1680 delte landherren Riiber denne gården mellom to bygslere, slik at sønn til Peder, som også het Peder, fikk drive ene parten og Johan Nesset den andre parten. I folketellingen 1701 står det at Peder Pedersen, som var f. 1659, lå for døden. Johan var fraflyttet, og Ludvig Mikkelsen hadde tatt over gårdsdriften.

I 1710 døde Ludvig Mikkelsen, og enka Mali Svendsdatter satt igjen med en sønn som het Jens. Da ingen bød seg til å gifte seg med enka, ble bygselen gitt til Ole Sivertsen og kone Ragnhild Andersdatter. Etter to års tid døde Ole uten andre arvinger enn enka. Han hadde en bror, Jon Sivertsen, men om han var i live kjente ingen til. Han hadde vært korporal under oberstløytnant Tehous kompani. I tilfelle han var død i felten, ville hans arv tilfalle kongen.

I panteregisteret kan en følge eierrekken. Marcus Buch hadde gården til 1751 da han solgte til Peder Carlsen. Så ble etatsråd Holtermann eier, og han skjøtet Nesset til Aanna Falster for 75 rdl. Hun solgte halve gården i 1777 til Ole Pedersen Madsvåg. Andre halvparten ble Christopher Gjerring eier av, og han solgte i 1781 til Peder Gabrielsen Røeg. Etter ham overtok jomfru Mille Røeg i 1788, og hun solgte i 1798 til Ole Pedersen, som da ble eier av hele Nesset. Peder Gabrielsen Røeg og kone Karen Olsdatter hadde to døtre: Beret som var gift med Peder Nilsen Strøm, deres sønn Nils Strøm flyttet til Nordland. Mille Røeg, f. 1749, ble som nevnt boende her. I boskiftet ble det lagt frem regninger fra kjøpmann Jespersen i Trondheim — «de ble sammenbundet og henlagt», står det i skifteprotokollen. Henr. Borthen krevde dekning for en obligasjon pålydende 45 rdl., Mathias Jensen Qval på Daløen «fordret kapital 380 rdl.», dattersønnen Nils Pedersen Strøm hadde ved forlos bekommet 200 rdl. På frøken Mille Røeg ble det igjen 100 rdl. I boet var det sølv- og gullsaker til en verdi av 285 rdl., bl. a. var det en sølvkanne med årstallet 1642.

Ole Pedersen var f. 1746, og kona Anne Olsdatter, f. 1748. Deres to sønner Peder og Ole var f. 1779 og 1782. De hadde tatt til seg Olava Johansdatter som var f. 1795. Ole Pedersen ventet ikke en dag med å ordne heimelen til de to sønnene. Det ble holdt skyldsetning, og Nesset ble delt i to bruk. De overtok ikke sine bruk før de ble myndige. Ved folketellingen i 1801 stod faren som gårdbruker og sønnene som heimeværende til hjelp på gården.

Indersten Peder Pedersen Nesset og en dreng på Kvalværet var de to eneste som kom heim igjen til Frøya etter utkommanderingen i 1789. I justisprotokollen kan en finne opplysninger om de som kom igjen fra Hans Majestets sjøtjeneste, oppgitt for hvert tinglag. På tinget for Frøya og Hitra var det sorenskriveren som eksaminerte almuen om «hvordan med utkommanderte soldater er, deres levevei og forhold?» Det ble svart at Peder Pedersen Nesset ble gift i 1791 og er inderst. Den andre, drengen på Kvalvær, het Peder Arntsen Eide, og han var i Henrik Botnens tjeneste.

Ole Olsen drev sin gård i omtrent 60 år. Han var gift med Henrikka Nilsdatter, og de overlot gården i 1857 til sønnen Kjeld Olsen. Denne gården ble i 1885 delt. En part ble fraskilt og kalt Bakken. Karl Johan Hansen overtok den. Bakken var tidligere kalt Tøften, og husmannen Nils Mortensen fikk bruke jordstykket på levetid.

Arvingene etter Peder Olsen solgte sin gård Nesset i 1878 til handelsmann H. P. Bakken og Martin Sivertsen. Sønnene til Peder Olsen tok unna visse rettigheter: Peder Pedersen forbeholdt seg rett til i 5 år å bo i den eldste stua på gården, og Martinus Pedersen rett til bruk av plassen Nesseskaget.

*     *     *

Fra omtalen i bind 2 vil en se at etatsråd Hornemann solgte Nesset til Anna Falster, og hun solgte gården i to bruk, men offentlig delings- og skyldsetningsforretning ble først holdt 12. mai 1885. På det ene bruket var Ole Pedersen Næsset leilending, og det ble hans sønn Ole Olsen Næsset som ble den første eier. Det var gnr. 30, bnr. 1. Han overdro gården til sin sønn Kjeld Olsen i 1857. Den andre gården ble kalt Bakken, bnr. 2, og Karl Johan Hansen ble eier av den i 1885.

I den tiden var det to husmenn under Nesset. I en eldre stue på gården bodde Peder Pedersen, f. 1817 i Dolm sogn på Hitra, og han drev med snekkering. I 1875 var han enkemann og det var datteren Anna Marta, f. 1857, som stelte huset for faren. Som inderstfolk bodde her Mortinus Olsen, f. 1832 på Hitra, og kone Berntine Andreasdtr., f. 1833. Deres barn: Anne Kornelie f. 1867, Martin Ulrik f. 1869, Marta Berntine f. 1872 og Anton Odin f. 1875. På plassen Nesseskaget bodde Martinius Pedersen, f. 1823 på Hitra. Han var ugift og Marit Larsdtr. fra Strinda stelte huset for ham. Også der var det inderstfolk: Peter Pedersen, f. 1823 på Hitra, og Martin Pedersen, f. 1856. Anna Jørgine Andreasdtr., f. 1844 var husholderske. Hennes sønn Anton Laurits Petersen var f. 1873. På tredje plassen Tøften var svensken Nils Mortensen husmann, f. 1822 i Middelpad. Han var enkemann i 1875 og hans barn var: Ove f. 1849, Johan f. 1853 og Hanna Judit f. 1857. Tjenestedreng var Odin Elias Ovesen, f. 1875, han var kanskje sønnesønn til Nils.

Gårdmann Kjeld Olsen Nesset var f. 1821 og hans kone Sara Jakobsdtr. f. 1828, begge på Hitra. Barn: Berntine f. 1860, Hansine f. 1866, Ole f. 1869 og Karoline f. 1872. Saras søster, Anne Jakobsdatter, f. 1825 og hennes mann Edvard Estensen, f. 1831 i Trondheim, bodde her som iderstfolk.

Gunder Andreassen Kløven kjøpte gården på auksjon i 1890. I årene 1897—1902 satte han gården bort på forpaktning til Elias Næsset. Av denne gård kjøpte Arnt Antonsen Jones hustomt med rett «il sjøhus i 1907. Gunder og Bina Kløven overdro gården til Leopold Kløven og Amanda Kløven i 1911.

Bakken, eller Nesset gnr. 30, bnr. 2, overtok Karl Johan Iversen fra Kjell Olsen i 1885. Husmannen Nils Mortensen var forbeholdt rett til å bruke jordstykket Tøften. Gården ble drevet av forpakter Elinus Timandsvik i årene 1897—1902. Alfred Johansen Næsset festet jordstykket Lillebakken. I 1918 ble gården solgt til Olav Sand. Panteregistret viser i tiden 1889—1919 at det var Bakken Gunder A. Kløven kjøpte. Saken ble så gjennomgått og Gunder Kløven leverte erklæring om at dette var galt, og erklæring ble da tinglyst.

Bnr. 3, som Ole Pedersen Næsset eide, ble i 1798 overlevert til Peder Olsen. Så kom kjøpmann H. P. Bakken og Martin Sivertsen som eiere, de hadde skjøte fra Peder Olsens arvinger i 1883. Peder Pedersen forbeholdt seg rett til å bo i en eldre stue på gården i 5 år, og Martinus Pedersen forbeholdt seg rett til bruk av plassen Nesseskaget. (Se om disse to foran). H. P. Bakken og M. Sivertsen solgte gården i 1885 til Martin Jakobsen. Hans sønn Aksel Næss overtok i 1923.

Johan Jakobsen bodde på Nesset, men bosted kan ikke oppgis. Han var f. 1820 i Meldal og var «tømmermand på land», altså byggmester. Omkring 1874—76 var han i Kabelvåg på arbeid. Kona Beret Pedersdtr. var fra Aure, f. 1842, og barna deres var: Laura f. 1866, Anton Martin f. 1869. Hos dem losjerte Markus Olsen, en sjøfarende, f. 1831 på Ørland, og hans kone. Datteren Thea var f. 1870. Markus oppgis som enkemann i 1875, og Elen Anna Torgersdtr., f. 1840 i Åsen, stelte huset for dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *