Kilde:
SKJÆRGÅRDSHISTORIER
Av Bjarne Moe Gumø
Hefte 2
BIBLIOGRAFISK FORLAG 1980
Sats og trykk: Naper, Kragerø
Klikk her hvis du vil kjøpe boken historien står i.

I sin tid eide Thorbjørn Nilsen hele Knuten – fellesbetegnelsen for bebyggelsen vest for Gumøyknuten (Signalstasjonen). Helt frem til 1930 holdt det seg fastboende der på de 5 småbrukene. Før i tiden hadde de kuer på alle fem. Nå bor det ingen på Knuten om vinteren, det er helst sommergjester som i dag eier området.

Thorbjørn Nilsen bodde der skipsreder Sigval Bergesen d.y. i dag har sitt «palass». Thorbjørn var gift med Gunhild Jensdatter. Deres barn var: Jens, Nils, Aase og Abraham.

En sommer hadde Thorbjørn leid to slåttekarer. Den ene het Hoskull og var fra Nøttebakken. Før de ble ropt inn til middag, var begge ferdig med å slipe ljåene sine. De rakk å stryke over eggen med brynet og satte dem bort på hver sin plass.

Da de etter middagen hadde skjeftet ljåene på orv og slått et par meter, ga Hoskull lyd fra seg. Med vred røst skrek han til den andre med «olmt» blikk i sine øyne:

«Dette her er inte min ljå.»

De trettet både vel og lenge, slipte den nok en gang; men like dårlig var den. Hoskull beskyldte den andre for å ha forbyttet dem i middagshvilen.

Etter middag ble det lite gjort. De skreik og trettet så de hørte levenet til Bjerkehue. Hoskull reiste hjem før kveldstid og sluttet; den andre fortsatte. Hoskull anmeldte saken; de møtte i retten, men Hoskull kunne ha spart seg bryderiet.

Både Jens og Abraham fór til sjøs, og begge tok styrmannseksamen. Abraham fikk snart skute å føre ved navn «Sjøfna», men han druknet ved kai i Holland en kveld han hadde vært i land. Ingen kunne fortelle hvordan dette var gått til.

Jens førte en tid «Laagask»-skonnerten. Men så sluttet han plutselig sjølivet og gav seg til å gå hjemme, og ble snart litt smårar – en «tusselad» som hadde mistet ikke så lite av humør og livsmot.

Det fortelles at han var blitt glad i en jente, var så godt som forlovet, det var snakk om gifting – men så slo jenta opp med Jens. Kvinnen kan også være svikefull…

Jens tok seg nær av denne skuffelsen og virket alttid så tungsindig resten av sitt liv.

Den eldste, Nils Thorbjørnsen, født i 1797, var svært så begavet, og ble lensmann i Sannidal og bodde i Kil. på Menstad. Nils var gift med Barbro Johanne Pedersdatter. Hun var fra Skien, og de ble viet i Skien kirke. Brudens mor var fra Kongsberg – gift med en stiger ved grubene der. Hun het Anne Kristine Augustinsdotter. Da hun var blitt enke, fikk hun pension. Da de mente hun måtte være død kom det en mann til Kil for å undersøke. Der levde hun utmerket og ble 109 år…

Nils og Barbros barn var Petter Theodor, Julius, Kristina, Johan, Matilde, Lovise og Pauline (Paua).

Det kom to mormon-misjonærer til Kil fra Utha og holdt møter. Flerkoneri var dengang en vederstyggelighet. De fikk ikke husrom noen stad. Folk ville ikke ha dem i hus. Hvis det kom slike predikanter til Norge i dag, ville de nok få både tilhengere og husvær.

Til slutt forbarmet lensmannen seg over dem og slapp dem inn i arresten. Der ble de så lenge at de fikk omvendt lensmann Thorbjørnsen – et godt napp. Emissærene oppførte seg visst bra. Ingen hadde noe å utsette på deres vandel.

En dag reiste lensmannen med dem til Utah som fullblods mormoner. Det sies at en mann i nærheten av Langtangen også ble mormoner; men han reiste ikke. Lensmannen forlot alle sine – brant alle broer bak seg.

Nils skrev til Peder Abrahamsen i Kil og nevnte blant annet at han hadde fått seg en god kone, eget hus og jordvei. – Lensmannen hadde intet ønske om å se sine barn hos seg. Han hadde forlatt alle ting for å være lydig mot Gud og blitt en av menighetens eldste.

Det var visst ingen brevveksling mellom far og familien her. Men sønnen, Julius, reiste i ung alder til USA, og det er trolig at gutten hadde kontakt med sin far; for da lensmannen var død, skrev hans enke til Julius om han ville komme og besøke henne i Salt Lake City.

Julius reiste ikke.

Før Nils Thorbjørnsen reiste fra Kil, ordnet han det slik at sønnen, Theodor, ble lensmann. Da han bare var 18 år, måtte faren søke Kongen.

Julius Thorbjørnsen har 4-5 slektsledd etter seg, og flere av hans etterkommere har vært driftige og slått seg godt frem. Slektninger i Kragerø har holdt forbindelsen, og de har besøkt hverandre.

I 1834 var Thorbjørn Nilsen død, og det ble holdt skifte etter ham. Datteren, Aase, fikk et jord- og skogstykke etter ham på vestre eller søndre kant av ejendommen, Egebråten. Det stedet eier i dag Martin Danielsen, som overtok etter Julius Gunulfsen. Thorbjørn blir vel da oldefar til Julius.

Da Aase overtok, var det bare en buhavn på Egebråten. Det sto bare et sommerfjøs der. Skogen sto storvokst og lubben omkring. Aase ble gift med Ola Knutsen fra Sekkekilen. De ryddet seg en plass og bygde seg hus og hadde et par kuer.

Gunhild, enken etter Thorbjørn, beholdt det øvrige av dødsboet, Egenes og Hegdebukten, sammen med sønnen Jens – den tungsindige. Jens bygde seg eget hus på det sted Eeg Henriksen tilbringer sommeren.

I 1853 var det skifte på Egenes etter enken Gunhild. I 1859 orket ikke Jens mer og ga seg i føderåd til Abortius Sigvaldsen fra Øya i Kragerø.