Internt referansenummer: 02.11.10 – A
Kilde:
Fortell Såmund- fortell mer
Sagn, folkelivs- og bjørneskildringer fra Utkant-Norge
Av: BENGT-ARNE RØINE
Såmund Aasen til minne
OSLO 1979 GRØNDAHL & SØN FORLAG AS
ISBN 82-504-0360-6

Nystekt lefse med smør

Bildet er kun et illustrasjonsbilde

– Jeg vil gjerne nevne litt mer om kvinneslitet på gårdene. Ei husmor og gårdskone sleit med vannbæring, ungestell, matlaging og tungvint utearbeid. Hun var først oppe og sist i seng. Ennå har ikke husmora fått åtte timers dag. Å nei, det får hun vel aldri.

Lumpe- og flatbrødbakingen var en viktig del av deres høstarbeid. Dette kunne vare i dager og uker. Jeg husker at da var mor Hege ekstra tidlig oppe og kokte store gryter med småpoteter, som sto og ventet på at vi ungene skulle skrelle og male dem på kverna. Det var den verste jobben vi visste. Kverna hadde far laget. Jeg husker den så godt. Lukta av potetene sitter liksom fast i kjøkkenveggene. Da vi endelig fikk ei nystekt lefse med nykjerna smør og en rømmeklatt attåt, ja, da fikk vi lønn for strevet. Og som det smakte !

På større gårder leide de bakstekjerringer. Men småkårskona måtte klare seg sjøl. Grytidlig hogg hun baksteved av ei tørrgran. Så var det å sette over takkejernet. Vanligvis ble det bakt en halvtønne poteter om dagen, eller opptil 120 leiver. Prosessen var omstendelig. Jeg skal bare nevne at kjevlen ble kalt rillen, og at rallen var trinsa som slettet ut deigen over takka. Undersmugaren var stikka som rullet leiven av takka, og snikkedallen var et hvitt tøystykke som bruktes under baksta.

Å jo, den som frister meg med ferske lefser og rømme, vil alltid smelte mitt hjerte. Men kommer noen med tusen småpoteter og en skreller, da stikker jeg til skogs så svint at ei baksteregle aldri kan nå meg igjen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *