Oberstløytnant Mathias Wilhelm Eckhoff (Maleri Med Tekst)

Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte X

De prospekter fra byen og nærmeste omegn som står gjengitt på følgende sider, er alle utført av to offiserer fra forrige århundre,:

–    Oberstløytnant Mathias Wilhelm Eckhoff (s. 33, 36-48) og
–    Oberst Hans Jacob Rosenørn Grüner (s. 51-64).

Ennskjønt mer enn 30 år skiller dem, fikk både Eckhoff og Grüner sin utdannelse i en tid da Krigsskolen ennå la overmåte stor vekt på at kadettene skulle lære seg ”alslags Teigning, Calligraphie og Kaarteskrift”. Ved siden av Bergseminariet på Kongsberg var Krigsskolen også i mange år vår eneste offentlige læreanstalt som underviste i tegning, og det kunne derfor kanskje være grunn til å formode at tidligere generasjoners offiserer har etterlatt seg en forholdsvis omfattende produksjon av forskjellig slags bilder.

Dette er imidlertid ikke tilfelle.

Vår kummerlig utviklede sans for arkivering er nok årsak til at meget kan være forsvunnet, men selv med denne reservasjon har kvantiteten sikkert aldri vært imponerende. Kapteinen på Gilje var langt fra den eneste av sin stand som satt bekymringsfullt i det, og de fleste av de gamle krigsmenn har derfor knapt hatt personlig overskudd nok til å nytte sin tegnekyndighet fra Krigsskolen utover det plikten la på dem. Når det likevel finnes bevart visse grupper tegninger utført av offiserer som Eckhoff, Grüner og noen til, er det helst unntak som skyldes medfødt kunstinteresse hos bildenes opphavsmenn og ikke har stort å gjøre med militæryrket.

Mathias Wilhelm Eckhoff ble født 28. februar 1791 på gården Rudstad, Toten, hvor hans far — en innvandret holsteiner    hadde slått seg ned seks år tidligere som amtsphysikus, fylkeslege ville vi kalle det. Ikke fullt 14 år gammel kom gutten inn som elev på Krigsskolen, oppnådde fenriks grad 3 år senere, ble sekondløytnant 1809 og premierløytnant året etter. Mars 1813 ble Eckhoff utnevnt til 3dje officer ved Krigsskolen og lærer i taktikk og felttjeneste. Dessuten måtte han fungere som en slags intendant for så vidt som det lå på ham å overvåke kadettenes økonomi og føre tilsyn med skolens bygninger, og han kom da selv til å bo på skolen.

Under tjenestetiden ved Krigsskolen avanserte Eckhoff til major og ble i 1833 forfremmet til oberstløytnant med garnison i Stavanger. 6 år senere ble han forflyttet østover og tok da opphold på sjefsgården Tandberg på Ringerike til han fikk avskjed i nåde, mai 1864. Sine siste år tilbrakte han i Kristiania, hvor han døde 27. januar 1871.

Samtlige de bilder som Bymuseet har etter Eckhoff må være utfart mens han ennå var knyttet til Krigsskolen, men bare 5 av dem har han datert selv; 1824 alle sammen. De årstall som er ført på en del av de andre arbeidene er både nyere og skrevet med annen hånd. En kan ellers spore en betydelig utvikling i bildene enda de er laget med hare kort mellomrom. Grunnen til dette tør nok vare den kontakten Eckhoff fikk i 1826 med professor J. C. Dahl og som han ledsaget på dennes første Norgestur samme år. Bekjentskapet ble gjort i løpet av den ene uken Dahl oppholdt seg i Kristiania og kom i stand gjennom den lille krets kunstnere og kunstinteresserte personer byen hadde da og som Eckhoff trolig også har hørt til. Reisen, som førte over fjellet til Kroken i Sogn og tok mer enn 3 uker, er skildret av så vel Dahl som Eckhoff, hver på sin måte. Mens Eckhoff har etterlatt seg en detaljert dagbok, finnes det et utall daterte skisser fra Dahls hånd. Men ellers vet vi at også Eckhoff var flittig til å lage ”Udkast” på turen og han har da uten tvil nytt godt av reisekameratens korrigering og gode råd.

Den samlingen prospekter som Oslo Bymuseum har etter Eckhoff teller i alt 22 nummer, hvorav 7 gouacher trolig er laget for 1826 mens 3 akvareller, 1 lavering, 10 blyanttegninger og 1 pennetegning sannsynligvis skriver seg fra tiden etter reisen med Dahl. Samtlige bilder er av lite format; det største måler således 23,5 x 15,5 cm. Det er imidlertid å merke at mens alle 7 gouacher må regnes som fullførte arbeider, er de fleste tegninger og akvareller mer å anse som skisser og utkast. Noen tegninger brer til og med påskrift om de enkelte lokalfarger til støtte for hukommelsen.

Om Eckhoffs bilder gjelder det ellers at kan en enn spore en viss utvikling i dem fra det naivt uhjelpelige til det mer rutinerte, hever de seg like fullt aldri over hobbynivået. Med årene har de imidlertid fått sin store verdi som
historisktopografiske dokumenter og det er som sådanne at de har krav på vår interesse.