Ølboller Fra Stjørdal I Nordiska Museet

Av bonde Jon Leirfall
Hentet fra Årbok for 1970, 48.årgang
Nord-Trøndelag Historielag
Redaktør: Gudmund Leren
Steinkjer Trykkeri A.S 1971

I NORDISKA Museet i Stockholm finnes en masse ting som er kommet fra Stjørdalen. Den oppkjøperen som reiste omkring i 1885 var særlig interessert i å få tak i vakre seler og borgreitrær, men ellers ser det ut som om han har lagt an på å kjøpe så mange ølboller som mulig. Av disse finnes det i alt 23 fra Hegra og Meråker.

Sammenlikna med de rosemalte og delvis utskårne bollene fra Austlands-dalene glimrer jo ikke stjørdalsbollene noe særlig. Innvendig kan det være ganske vakker maling, men ellers er det helst størrelsen bollene som stjørdalingene har lagt an på å imponere med.

Det som har mest interesse er vel innskriftene langs kanten og den filosofi som utfolder seg i disse.

Mange av disse innskriftene innprenter at ølet må drikkes med måte og omgås med vett:

På en bolle som er kjøpt av Margrete Bjørngård står det:

Det kunne vel av og til være nødvendig å innprente dette – på enkelte virka jo ølet slik at de ble leie i kjeften og slett ikke høflige. På en annen står det:

Et godt råd som kan ha sin gyldighet nå, så vel som i 1760 da det ble skrevet.

På en bolle fra Meråker anbefales også måtehold, men her er en ikke så drastisk at en foreslår å gå over på vatnet:

Et svært fornuftig råd finnes på en bolle som er kjøpt hos Lars Skjelstad:

Men ellers mangler det heller ikke på oppfordringer om å la humla suse og drikke så lenge det er å få:

At det ikke knipes med ølet hos Lars Island hvor denne bollen er kjøpt, går også fram av innskrifta på en annen bolle fra samme gård:

Her synes en å se karen som er kommet inn og foreløpig står nede ved døra og gløtter på ølbollen borte på bordet. – Det er som om en slags mellomjulsstemning over det. Og på bollen fra Lars Renå ser vi også naboen som kommer innom en ettermiddag i jula:

Og så hygger de to kallene seg med ølet. Men omsider blir bollen tom, og naboen letter på seg i benken og sier at han må heim til kjerringa:

At det gjelder å stå på en god fot med kona for at hun ikke skal gi vondt fra seg når kallene vil ha mer øl, går fram av en bolle som er kjøpt hos Ole Lilleflor:

Det kan også hjelpe på å gi kona litt skryt av ølet så hun kan komme i godlag:

Om det skulle bli litt for mye av ølet en kveld, så er det ikke verdt å gå og gremme seg og ha bon-anger dagen etter:

Men om ølet er aldri så godt, så kan det likevel være vanskelig å fri seg fra tanken om kvardagen:

Med dette hjertesukket avslutter vi denne gjennomgåingen av ølbolleinskrifter fra Stjørdal som jeg fant i Nordiska Museet. Men dette er vel bare en liten del av det som finnes på boller som er oppbevart på gardene i dalføret. Det har kulturhistorisk interesse å få disse innskriftene samla og oppnotert. Dersom noen ville hjelpe meg med dette og sende meg opplysninger, ville jeg være svært takknemlig.